Utro kjæreste?

U

Utro kjæreste?

Guest
I dag åpnet jeg en gammel iPhone som jeg har lånt samboer for en stund tilbake. Dum som jeg var leste jeg meldinger og kom over en samtale han hadde på høsten i fjor. Her er det klar flørting mellom min samboer og far til mine barn og denne jenta.

Hun skriver bla at hun skulle ønske hun hadde snacks og at hun hadde hans armkrok å ligge i. Han svarer at han gjerne skulle handlet snacks til henne og hatt henne i armkroken og «kanskje senere» Samt kysse-emoji. Jeg er helt kvalm og svimmel. Dette har han gjort mens jeg var gravid og han var på tur i en annen storby!!! Selv så er han sur på meg for å ha lest på tlf og tar ingen ansvar for det han skrev. Vet ikke hva jeg skal gjøre.... Virker som om han tar meg helt for gitt og bare regner med at jeg ikke kommer til å gå. Han sier at han ikke lå med denne jenta, bare flørtet på meldinger. Hva søren skal jeg gjøre? Jeg orker ikke tanken på å bli alenemor til to små barn der minste er 4 mnd, men å bli behandlet som dette??? Huff... hjelp... Nei han kommer aldri til å være med på parterapi....
 
Gå? Jeg hadde aldri tolerert sånn oppførsel. Den beste indikatoren på fremtidig atferd, er tidligere atferd.
Han syntes dette var greit da, og han synes det er greit nå. Du må gå før dette blir verre for deg. Du klarer deg, det vet du innerst inne. <3
 
Synes det er vanskelig å gi et råd.. har dere det bra ellers og er forholdet verdt å jobbe for?
 
Takk for svar! Ser at denne meldingen har skjedd før jeg ble gravid og i en litt vanskelig periode, ikke at det gjør det greit på noen sol helst låte, men jeg var i det minste ikke gravid.... Ikke aner jeg om han har snakket med andre jenter men jeg fikk fravid og nå med små barn, da... Han sier bare ja uansett for å såre meg....

Forholdet vårt er vel helt OK, lider av alt for lite tid til å være oss to med to små.. Tror jeg velger å se det an litt, det er ikke skadelig forhold sånn sett, jeg er ganske sterk psykisk og tåler å stå i det. Tenker å holde han i korte tøyler og se om han gidder å gjøre en innsats for dette, hvis ikke så tror jeg nok jeg går. Jeg vet jeg fortjener så enormt mye bedre enn at han holder på sånn, så han har absolutt ikke flere sjanser nå!!
Høres jeg helt bak mål ut, eller..?
 
Det er veldig vanskelig å si hva andre skal gjøre i en slik situasjon. Så mye følelser i bildet at det ikke er bare bare å gjøre det ene eller andre.

Jeg har erfart det selv, å skulle ønske jeg løsrev meg der og da. Jeg hørte han snakket med henne i telefonene til og med om hvor glad han var i henne osv.. men følelser er ikke lett å komme unna der å da :(

Jeg kan bare annefale deg å gå. Vær den sterke her å vis at du fortjener bedre! :) han vil nok få hakeslipp av å oppleve det. Om du tenker på barnet, blir det slettes ikke bedre av å bli værende for verken deg eller barnet..

Kanskje gi han en sjangs å snakke litt voksent først om ting. Vil han ikke, så er han absolutt ikke verdt det. Da har du egentlig fått ditt svar, å til å med gitt han en rettferdig sjangse på å være ærlig :)

Lykke til ❤️
 
Ved utroskap skifter maktbalansen i forholdet veldig, og tilliten forsvinner. Det skal ikke være sånn at den ene må "holde den andre i korte tøyler," eller at den andre må "kjempe for å vise seg verdig." Da er dere ikke kjærester lenger, og du har ingen garanti for at ting ikke skjer, uansett hvor nøye du følger med. Om noe vil det sannsynligvis pushe ham enda mer, fordi friheten hans innskrenkes hjemme, og maktbalansen er skjev.
Du skal heller ikke måtte "stå i det," da forteller du både deg selv, og ham, og barna at dette er greit, og det er det ikke. Han dreit seg ut, og nå må han ta følgene.
 
Han er en svak person som ikke bryr seg om dine følelser. Forlat han, og finn deg noe bedre. Noen som fortjener deg. Once a cheater, always a cheater.
 
Takk for svar! Ser at denne meldingen har skjedd før jeg ble gravid og i en litt vanskelig periode, ikke at det gjør det greit på noen sol helst låte, men jeg var i det minste ikke gravid.... Ikke aner jeg om han har snakket med andre jenter men jeg fikk fravid og nå med små barn, da... Han sier bare ja uansett for å såre meg....

Forholdet vårt er vel helt OK, lider av alt for lite tid til å være oss to med to små.. Tror jeg velger å se det an litt, det er ikke skadelig forhold sånn sett, jeg er ganske sterk psykisk og tåler å stå i det. Tenker å holde han i korte tøyler og se om han gidder å gjøre en innsats for dette, hvis ikke så tror jeg nok jeg går. Jeg vet jeg fortjener så enormt mye bedre enn at han holder på sånn, så han har absolutt ikke flere sjanser nå!!
Høres jeg helt bak mål ut, eller..?

«Han sier bare ja uansett for å såre meg....» er et stort problem i mi bok.. Og selv om han ikke har hatt samleie evt, så er det noe som heter emosjonell utroskap (eller noe sånn) som kan oppleves minst like ille. Bra for deg at du er sterk nok til å «stå i det» men husk også at barn er involvert, så tenk også på hvordan det kan gå utover dem å se hvordan han behandler deg (spesielt om dette utvikler seg og blir verre). Mange som glemmer at selv om mannen ikke f.eks. utøver vold mot barna så blir barna preget av samhandlingen mellom foreldrene, og de får med seg mer enn du tror :) og ingen skal føle seg tatt for gitt! Du fortjener bedre :)
 
Fryktelig lett for andre å fortelle hva de ville gjort og ikke.
Jeg opplevde at min kjæreste var utro for 3-4 år siden. Jeg valgte å bli. For meg har det ikke vært feil avgjørelse, det har styrket forholdet utrolig mye og bare blitt bedre og bedre med tiden. Forutsetningen er jo så klart at han må bry seg nok til å jobbe med forholdet videre for at du skal kunne stole på han igjen. Om du føler det er verdt å gi det en sjanse så ville jeg gjort det uten å bry meg om hva alle andre mener de selv hadde gjort.
 
Back
Topp