Er absolutt ikke utålmodig. Bekkenet og ryggen verker og jeg har halsbrann. Men sånn som familien er akkurat nå, har jeg jo en viss kontroll [;)] Gutten min må begynne å gå helt selv. Han kan gå da, men må bli litt tøffere. Tør litt mer for hver da som går. Han har begynt å spise middag selv. Blir en del gris, men hovedpoenget er vel at jeg slipper mate han. Men han klatrer!! Han klatrer overalt, hele tiden. Og det samme gjorde jenta mi. Og når man sitter og ammer på sofaen, og eldstemann plutselig står og danser på spisebordet, så må man jo bare løpe da. Så fikk prøvd ut å amme gående mange ganger [;)]
Så jeg er ikke utålmodig nei. Tenker at det er greit det er lenge til juni...tida går så fort at det ikke gjør noe om den hadde gått saktere igrunn..[;)] Så plutselig er dagen her. Og da vet jeg at det blir kaos. Og masse masse dårlig samvittighet for de to eldste... Det var det det verste sist. At hun som var så liten, plutselig måtte bli så stor, og ikke få all den oppmerksomheten hun pleide få. Håper overgangen fra to til tre er lettere.
Har snakket med mange andre og, og alle hadde samme opplevelsen med dårlig samvittighet da nr 2 kom (de som fikk dem tett..er de eldre, skjønner de jo mer).
Men joda, jeg gleeeder meg til å møte den lille i magen!! Men det er det forhåpentligvis minst 10 uker til [;)]