Utmattet og dårlig samvittighet

Sommerdrøm87

Forelsket i forumet
Julikulene 2020
Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg allerede før graviditeten var sliten, men nå er jeg virkelig helt herpa. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg ikke får vært i like mye aktivitet som jeg burde, og at så mye av husarbeid faller på mannen, men med én gang jeg prøver og pushe meg selv, ender det bare opp med voldsom svimmelhet og oppkast. Det kan forsåvidt skje hvis jeg ikke pusher meg selv også, så, yaaay.:p

Samtidig får jeg skikkelig dårlig samvittighet for at jeg klager på noe som helst, for jeg er jo også veldig takknemlig for at jeg kunne bli gravid. Er det noen som kjenner seg igjen i det her? For jeg føler at det virker som alle er superflinke og får ting gjort, alle unntatt meg. Huff, beklager klagete innlegg :rolleyes:
 
Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg allerede før graviditeten var sliten, men nå er jeg virkelig helt herpa. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg ikke får vært i like mye aktivitet som jeg burde, og at så mye av husarbeid faller på mannen, men med én gang jeg prøver og pushe meg selv, ender det bare opp med voldsom svimmelhet og oppkast. Det kan forsåvidt skje hvis jeg ikke pusher meg selv også, så, yaaay.:p

Samtidig får jeg skikkelig dårlig samvittighet for at jeg klager på noe som helst, for jeg er jo også veldig takknemlig for at jeg kunne bli gravid. Er det noen som kjenner seg igjen i det her? For jeg føler at det virker som alle er superflinke og får ting gjort, alle unntatt meg. Huff, beklager klagete innlegg :rolleyes:
Her er det også mannen som gjør husarbeid, tar seg av sønnen vår og ellers tar seg av stort sett alt det praktiske. Det er ikke lett å ikke kunne bidra noe særlig. Kjenner veldig på det.
Vi hadde 7 IVF-forsøk bak oss før jeg ble gravid, og selv om jeg er veldig takknemlig for å være gravid (venter litt med å glede meg for mye) må det være lov å også føle at ting er slitsomt. Livet er jo ikke sort/hvitt. Man kan ikke kun føle på lykke og takknemlighet når man henger over doskålen eller må holde sengen. Det er helt lov å føle andre ting også. Mannen min bidrar heldigvis med glede, og selv om det er ekstra for mennene så er det jo også ekstra for oss å skulle produsere et barn, og man er jo to om det. Hadde mannen min vært dårlig hadde jeg tatt det som den største selvfølge at jeg skulle ta mesteparten med hus og barn. Håper det bedrer seg for deg i 2. trimester. ❤️
 
Her er det også mannen som gjør husarbeid, tar seg av sønnen vår og ellers tar seg av stort sett alt det praktiske. Det er ikke lett å ikke kunne bidra noe særlig. Kjenner veldig på det.
Vi hadde 7 IVF-forsøk bak oss før jeg ble gravid, og selv om jeg er veldig takknemlig for å være gravid (venter litt med å glede meg for mye) må det være lov å også føle at ting er slitsomt. Livet er jo ikke sort/hvitt. Man kan ikke kun føle på lykke og takknemlighet når man henger over doskålen eller må holde sengen. Det er helt lov å føle andre ting også. Mannen min bidrar heldigvis med glede, og selv om det er ekstra for mennene så er det jo også ekstra for oss å skulle produsere et barn, og man er jo to om det. Hadde mannen min vært dårlig hadde jeg tatt det som den største selvfølge at jeg skulle ta mesteparten med hus og barn. Håper det bedrer seg for deg i 2. trimester. ❤️


Tusen takk for svaret :Heartred Det er faktisk en stor trøst for meg og vite at det ikke bare er meg, så tusen takk! Og så bra at du har en mann som stiller opp :) Kjenner veldig igjen den med og ikke glede seg for mye, vi slapp heldigvis IVF, det klaffet akkurat da vi skulle starte med utredning, men jeg greier fortatt ikke slappe av helt.

Mannen min greier derimot ikke og holde igjen gleden, så han spretter rundt høyt og lavt for å ordne hva det nå måtte være som skal ordnes. Og legen min har sagt at et svangerskap som regel vil bedre symptomene på sykdommen jeg har, og gi mer energi - men det gjelder visst først fra 2. trimester :p

Håper ting bedrer seg for deg også:Heartred
 
Skjønner deg så veldig godt! Jeg har ME, og har nå fått en forferdelig kvalme og oppkast oppå det. Får ikke bidratt med noe i huset, og det gjør meg så urolig. Klarer ikke innfinne meg med at det er sånn, vil så gjern være med jeg også. Vanskelig! :)
 
Kjenner meg godt igjen.. Men jeg føler ikke at mannen er så forståelsesfull når gjelder plager i graviditeten, selvom vi har en fra før. Så jeg må like herlig stå opp på morgningen, være med på aktiviteter gjøre husarbeid etc.. Og hvis jeg nevner at jeg ikke orker, må gå å legge meg - så svarer han som regel ikke. Veldig frustrerende! Skulle gjerne ha gitt han en god del av mine plager, slik at han kanskje forstår.
 
Skjønner deg så veldig godt! Jeg har ME, og har nå fått en forferdelig kvalme og oppkast oppå det. Får ikke bidratt med noe i huset, og det gjør meg så urolig. Klarer ikke innfinne meg med at det er sånn, vil så gjern være med jeg også. Vanskelig! :)

Den autoimmune sykdommen min fører med seg fatigue som et hyggelig sidesymptom, jeg mener å ha lest at fatigue og ME kan være ganske likt, så da skjønner du sikkert akkurat hva jeg mener med å være sliten (tidenes underdrivelse) fra før av vil jeg tro :happy119

Vet du om ME blir bedre i svangerskap eller ikke? Jeg kan helt ærlig veldig lite om den sykdommen, og du må absolutt ikke svare altså, blir bare veldig nysgjerrig :)

Håper det blir bedre for deg etterhvert uansett :Heartred
 
Kjenner meg godt igjen.. Men jeg føler ikke at mannen er så forståelsesfull når gjelder plager i graviditeten, selvom vi har en fra før. Så jeg må like herlig stå opp på morgningen, være med på aktiviteter gjøre husarbeid etc.. Og hvis jeg nevner at jeg ikke orker, må gå å legge meg - så svarer han som regel ikke. Veldig frustrerende! Skulle gjerne ha gitt han en god del av mine plager, slik at han kanskje forstår.

Det høres jo helt forferdelig ut! Tror ikke jeg hadde overlevd hvis ikke mannen min stilte opp så mye ekstra som han gjør nå. Har du prøvd og snakke med han om det?

Håper uansett at han skjerper seg og gjør mer for deg, det her synes jeg virkelig ikke er greit. Håper også at du blir bedre i formen!:Heartred
 
Nå er ikke jeg kronisk syk, men kommer meg etter å ha vært utbrent. Må innrømme at jeg sliter også. Har ei på snart tre år, og brekker meg av hver minste lille matlukt.. lukta av oppvaskmaskin er det verste. Får ikke bidratt med så mye. Har ekstremt vondt i livmor, så fysisk aktivitet er på et minimum. Så dårlig samvittighet for jenta mi. :(Samboeren min er super og klager ikke ett sekund heldig vis <3
 
Jeg har også dårlig samvittighet, av samme grunn.. har igså kronisk sykdom som gjør at jeg har kronisk fatigue og kroniske smerter, så er heeelt slapp om dagen, orker ikke å styre med ungene og huset bare forfaller... mannen gjør også lite (lite hjelp å få).. så har dårlig samvittighet :( men tror dette er helt normalt...
 
Nå er ikke jeg kronisk syk, men kommer meg etter å ha vært utbrent. Må innrømme at jeg sliter også. Har ei på snart tre år, og brekker meg av hver minste lille matlukt.. lukta av oppvaskmaskin er det verste. Får ikke bidratt med så mye. Har ekstremt vondt i livmor, så fysisk aktivitet er på et minimum. Så dårlig samvittighet for jenta mi. :(Samboeren min er super og klager ikke ett sekund heldig vis <3

Jeg har fått ekstremt god luktesans selv, og funnet ut at det ikke er en spesielt god kombinasjon med og bli fort kvalm :rolleyes: Jeg har ingen barn bortsett fra det i magen og ta hensyn til, og jeg synes det er mer enn nok, så kan bare tenke meg hvordan det hadde vært med et annet barn i tillegg. Håper det blir bedre for deg snart, og så flott at du har en samboer som stiller opp!:Heartred

Jeg har også dårlig samvittighet, av samme grunn.. har igså kronisk sykdom som gjør at jeg har kronisk fatigue og kroniske smerter, så er heeelt slapp om dagen, orker ikke å styre med ungene og huset bare forfaller... mannen gjør også lite (lite hjelp å få).. så har dårlig samvittighet :( men tror dette er helt normalt...

Det gjør sykdommen min også! Kronisk fatigue, smerter og betennelser. Men hvis du har en som ligner på den jeg har, kanskje du er en av de som blir kvitt mye symptomer i andre trimester? Er veldig vanlig på mange av de sykdommene så vidt jeg har forstått :happy119

Men hvorfor gjør ikke mannen din mer? Du er syk, og produserer i tillegg et menneske, synes det burde være grunn nok for han til å gjøre masse egentlig.

Det høres ikke greit ut og ha alt det der, i tillegg til en mann som ikke hjelper til, håper det blir bedre for deg snart.:Heartred
 
Jeg er ikke kronisk syk men er super glad for ting i hverdagen som kan gjøre dagene lettere. Har en mann i Nordsjøen og en snart 3 åring i hus.
Jeg jobber som sykepleier og må gi veldig mye av meg selg både på jobb og hjemme.
Vi har vaskedame som vasker hele huset en gang i uken og det er gull verdt. Jeg er veldig dårlig i dette svangerskapet og lite energi så den energien jeg har kan jeg bruke på familien og ikke vasking. Vi fikk vaskedame når han lille ble født fordi jeg var utslitt etter fødsel og mannen viste lite forståelse og hjalp lite til, husarbeid var det vi kranglet om, skulle egentlig bare ha det i en overgang til jeg kom etter ks. Men det gjorde hverdagen vår så mye lettere at vi har beholdt det i snart 3 år:happy:
 
Den autoimmune sykdommen min fører med seg fatigue som et hyggelig sidesymptom, jeg mener å ha lest at fatigue og ME kan være ganske likt, så da skjønner du sikkert akkurat hva jeg mener med å være sliten (tidenes underdrivelse) fra før av vil jeg tro :happy119

Vet du om ME blir bedre i svangerskap eller ikke? Jeg kan helt ærlig veldig lite om den sykdommen, og du må absolutt ikke svare altså, blir bare veldig nysgjerrig :)

Håper det blir bedre for deg etterhvert uansett :Heartred

Det er veldig likt på symptomer.
Har lest veldig mye om det, og noen blir helt friske i graviditeten, og frem til de avslutter amming.
Krysser fingra for oss begge, hadde vært deilig med en opptur og litt skikkelig glede. Man blir litt deppa og tom når alt er så tungt.
 
Jeg har fått ekstremt god luktesans selv, og funnet ut at det ikke er en spesielt god kombinasjon med og bli fort kvalm :rolleyes: Jeg har ingen barn bortsett fra det i magen og ta hensyn til, og jeg synes det er mer enn nok, så kan bare tenke meg hvordan det hadde vært med et annet barn i tillegg. Håper det blir bedre for deg snart, og så flott at du har en samboer som stiller opp!:Heartred



Det gjør sykdommen min også! Kronisk fatigue, smerter og betennelser. Men hvis du har en som ligner på den jeg har, kanskje du er en av de som blir kvitt mye symptomer i andre trimester? Er veldig vanlig på mange av de sykdommene så vidt jeg har forstått :happy119

Men hvorfor gjør ikke mannen din mer? Du er syk, og produserer i tillegg et menneske, synes det burde være grunn nok for han til å gjøre masse egentlig.

Det høres ikke greit ut og ha alt det der, i tillegg til en mann som ikke hjelper til, håper det blir bedre for deg snart.:Heartred

Ja jeg håper det, men sykdommen min er så sjelden at legene ikke har vært borti dette før og ikke helt vet hvordan sykdommen vil være ila en graviditet så er ett sjansespill for min del.

Nei du kan så si, jeg er ganske sjokka selv av at mannen gjør like lite som før.. tror gjerne det går opp for ham når magen begynner å syne, forhåpentligvis.
Jeg er en person som egentlig klager lite (er blitt vandt til det for jeg vil ikke være til bry), jeg burde gjerne klage litt mer slik at han innser at jeg er sliten.
 
Ja jeg håper det, men sykdommen min er så sjelden at legene ikke har vært borti dette før og ikke helt vet hvordan sykdommen vil være ila en graviditet så er ett sjansespill for min del.

Nei du kan så si, jeg er ganske sjokka selv av at mannen gjør like lite som før.. tror gjerne det går opp for ham når magen begynner å syne, forhåpentligvis.
Jeg er en person som egentlig klager lite (er blitt vandt til det for jeg vil ikke være til bry), jeg burde gjerne klage litt mer slik at han innser at jeg er sliten.

Oi, nå merker jeg at nysgjerrigheten min virkelig ble vekket. Kan jeg spørre om hva sykdommen du har heter? Du må absolutt ikke svare altså, bare ble veldig nysgjerrig, hehe. Håper uansett du får masse energi og slipper mye smerter utover i svangerskapet :)

Jeg trenger heldigvis ikke tvinge mannen min til å hjelpe til, men han prøvde jo og gjøre ekstra mye før jeg ble gravid også, så kanskje det har noe med det og gjøre. Men synes uansett ikke du skal legge noe av ansvaret for at han ikke stiller opp mer på deg, det skal ikke være nødvendig og klage masse for at han skal skjønne at du trenger ekstra hensyn. :Heartred
 
Dårlig samvittighet her også - huset ikke på topp :( orker ikke mye, mistenker litt lavt blodtrykk, sliter med kvalme og er ganske hormonell :p
gjør alt jeg kan for å være til stede for unga - heldigvis er dem ganske store og selvhjulpne
 
Oi, nå merker jeg at nysgjerrigheten min virkelig ble vekket. Kan jeg spørre om hva sykdommen du har heter? Du må absolutt ikke svare altså, bare ble veldig nysgjerrig, hehe. Håper uansett du får masse energi og slipper mye smerter utover i svangerskapet :)

Jeg trenger heldigvis ikke tvinge mannen min til å hjelpe til, men han prøvde jo og gjøre ekstra mye før jeg ble gravid også, så kanskje det har noe med det og gjøre. Men synes uansett ikke du skal legge noe av ansvaret for at han ikke stiller opp mer på deg, det skal ikke være nødvendig og klage masse for at han skal skjønne at du trenger ekstra hensyn. :Heartred

Jeg har flere, men kombinasjonen sim er spesiell og sjelden er at jeg har auto-immunn pancreatitt og pancreas divisum, samt 3 svulster på pancreas.

Bei, han burde nok tatt litt mer hensyn og hjulpet til mer, er selv ganske skuffet..
 
Jeg har flere, men kombinasjonen sim er spesiell og sjelden er at jeg har auto-immunn pancreatitt og pancreas divisum, samt 3 svulster på pancreas.

Bei, han burde nok tatt litt mer hensyn og hjulpet til mer, er selv ganske skuffet..

Har ikke orka og skrive noe særlig på noen dager, så beklager lite respons:rolleyes:

Den sykdommen hørtes komplisert ut ja, krysser fingrene likevel for at du får gode perioder i svangerskapet :Heartred

Har du snakka noe med mannen din om at han kan gjøre litt mer? Har så utrolig vondt av deg, det høres så kjipt ut!
 
Har ikke orka og skrive noe særlig på noen dager, så beklager lite respons:rolleyes:

Den sykdommen hørtes komplisert ut ja, krysser fingrene likevel for at du får gode perioder i svangerskapet :Heartred

Har du snakka noe med mannen din om at han kan gjøre litt mer? Har så utrolig vondt av deg, det høres så kjipt ut!
Takk ❤ ja jeg håper det kommer til å gå greit, men synes det er verdt det, er kun en kort periode i livet.

Ja, jeg har prøvd å nevne det forsiktig, men bør nok si det mer tydelig..
 
Takk ❤ ja jeg håper det kommer til å gå greit, men synes det er verdt det, er kun en kort periode i livet.

Ja, jeg har prøvd å nevne det forsiktig, men bør nok si det mer tydelig..

Det er definitivt verdt det ja, synes jeg, men det er fortsatt lov og håpe på bedring:Heartred

Føler noen ganger at mannfolk må ha det tydeligere kommunisert enn barn for å oppfatte ting, så kan godt hende det kan hjelpe og være veldig tydelig ja:happy119

Noen ganger kan det fungere veldig godt og snakke (i dette tilfellet skrive) med noen man ikke har med å gjøre til hverdags, så bare skrik ut hvis du trenger noen og lufte ut frustrasjoner til :)
 
Det er definitivt verdt det ja, synes jeg, men det er fortsatt lov og håpe på bedring:Heartred

Føler noen ganger at mannfolk må ha det tydeligere kommunisert enn barn for å oppfatte ting, så kan godt hende det kan hjelpe og være veldig tydelig ja:happy119

Noen ganger kan det fungere veldig godt og snakke (i dette tilfellet skrive) med noen man ikke har med å gjøre til hverdags, så bare skrik ut hvis du trenger noen og lufte ut frustrasjoner til :)
Åå takk ❤
Ja, du har nok veldig rett i det, må nok prøve i si det veldig direkte at jeg trenger hjelp.

Jeg gjirde det når julevasken skulle tas, då ble han med men veldig demonstrerende, da ga jeg beskjed om at han burde skherpe seg, tror han tok det til seg da.
Må nok prøve å si det på en snillere måte denne gang.

Var godt å få ventilere litt her, takk ❤
 
Back
Topp