Utilstrekkelig

AnnLykkelig

Juni12s Inkluderende
VIP
Aprilbarna`15
Føler meg så utilstrekkelig om dagen. Merker at overgangen fra 1 til 2 har tatt på litt. Føler at jeg er en dårlig mamma, at ingen av barna får den alenetiden de burde få. Jeg er sliten og lunta kort... Som resulterer i at jeg kjefter mer enn jeg kanskje burde. Storebror på 3 år er i en utfordrende fase om dagen, det går mye i: vil ikke og nei! Noen ganger føler jeg for å skrike høyt og bare gå! I tillegg pusser vi opp så det er kaos alle steder i huset! Og føler babytiden med den minste bare blir borte fra meg nå!
Huff, trengte bare å "tømme" meg litt.
 
Klem til deg! Det blir bedre! Syns det har vært ille nok med et barn og oppussingsprosjekt, kan godt forstå at du er sliten nå! ❤
Jeg er sikker på at barna ikke lider noen nød, at det ikke er så ille som du tror det er. :)
 
Du er ikke alene. Ble mye tårer pga jeg var sliten etc i overgangen mellom 1 og 2. Nå er lillebror 9 mnder og storesøster 2,5 år. Går som oftest kjempeflott, for lillebror er så enkel. :) men både meg og mannen merker nå at det er ikke bare bare med en trassete toåring og en liten en :p
 
Du er absolutt ikke alene om det! Her fikk vi tvillinger som nr 2 (og 3) med storebror som var 2,5 år når de kom. Føler meg konstant utslitt men det blir bedre og bedre jo større de blir alle tre! :) Men babytiden er ikke kos og ro som sist i det heletatt.
 
Ikke ha dårlig samvittighet, er sikker på at barna får det de trenger uansett. Å gå med dårlig samvittighet gjør det bare verre for deg. Livet er slik i perioder, og barn tar ikke skade av det, de lærer fort å tilpasse seg. Har ei venninne som har gått med dårlig samvittighet i årevis fordi hun føler at hun aldri strekker til, og at hun ikke får nok alenetid med hvert av barna. Men livet vil aldri være helt rettferdig, og det tåler vi å lære fra vi er små. Vi tar ikke skade av det. Gi barna kjærlighet og omsorg, og kos deg så mye du kan med de. Forstår at vi til tider føler oss utilstrekkelige, men tror ikke barna tenker slik;).
 
Kjenner følelsen. Har du ingen som kan hjelpe deg så du får litt alenetid med hver enkelt? Jeg er så heldig å ha mine fantastiske foreldre i nærheten, og de har passet storesøster i noen timer her og der så jeg får litt babytid med lillebror (og litt søvn iblant). Nå er lillebror sju uker, og mannen triller en tur iblant så jeg får tid med storesøster. Det letter godt på samvittigheten. :)
 
Back
Topp