Utfordrende relasjoner

millemarie

Forelsket i forumet
Jeg har alltid hatt et utfordrende forhold til moren min, og har egentlig et utfordrende forhold til min samboer også.

Det må jobbes mye for å holde det fint, og det er ofte konfrontasjoner. Føler ikke relasjonene flyter naturlig bra.
Dette kan selvfølgelig være slitsomt.

Pr nå har jeg verken tenkt å forlate samboer eller kutte ut forhold til min mor, men er det flere som har det sånn?

Virker som alle er så forelsket og pleier kjærligheten, pg forholdet til mamman som er nesten som om de var bestevenner.

Føler denne situasjonen har gjort meg så negativ. Jeg er jo egentlig ei veldig glad, morsom og kreativ jent.

Man ser jo bare det positive overalt!
Jeg tenker det må være fler som lever i situasjoner hvor ting er tøft og vanskelig, om ikke hele tiden men ofte?
 
Last edited:
Ja, har hatt utfordrende relasjoner i lange perioder, til både partner, foreldre og andre. Skjønner godt hvordan du har det ❤️
Synes det er vanskelig å komme med noen konkrete råd også. Det er uansett viktig å finne ut hvordan man kan få det bedre med partner. Med foreldre og andre personer man ikke bor med er det viktig å finne ut hvordan du kan forholde deg til henne uten å ha gor mye vondt.
Men ja, perfekte relasjoner mellom partner (særlig i småbarnstid) tror jeg ikke er noe folk har hele tiden.
 
:Heartpink

Ja, utførende forhold til mor. Hadde ikke kontakt med henne fra oktober 2021 til sommeren 2022 da jeg var gravid. Snakker lite nå, hun har sett ham 1 gang. Hun er av typen som ikke kan se hvordan hin bidrar til forholdet vårt og kan ikke beklage.
 
Stor klem til deg. Er litt i samme båt med mannen . Det er utfordrende og veldig nå for tiden. Så lei til tider at jeg vet ikke hva som skall gjøres mer. Jeg føler at jeg gjør og gjør gir og gir med det er liksom aldri nok for han. Har desværre ikke råd. Men jeg kan og legge til at livet er ikke så perfekt hos alle andre som det ser ut.
Må si som 10 åringen min sa mamma jeg skjønner ikke hvorfor folk legger ut sitt liv på Facebook der alt ser så fint og perfekt ut så mye kjærlighet og mye glede men egentlig så er ikke dere liv så bra som de ser ut. Og ja jeg er enig med min 10 åring.
 
Klem.

Jeg føler mange relasjoner (familiære) kommer og går, naturlig. Har hatt et varierende forhold til mine egne foreldre, eldste søster (ikke snakket sammen en lang periode på over ett år for noen år tilbake), besteforeldre, svigers.

Min erfaring er at relasjonene varierer veldig etter hvor i livet jeg selv er og hvilke forutsetninger jeg har for å takle "litt ekstra" som jeg opplever med en del relasjoner i familien. Alt fra veldig kranglete personligheter til de som ikke klarer se andres behov/følelser utenom seg selv. Merket spesielt dette ifm graviditeten og første året etterpå (er litt der nå med han på 7 mnd - prioriterer veldig hvem jeg orker ha jevn kontakt med).
 
Meg og mannen har det ganske tøft for tiden, mye pga situasjonen han har satt oss i (mye økonomisk fra fortiden som nå kommer frem). Så mye grums der. Lite som skal til for å ønske at han flytter.
Moren min er også en type som kan ha en ovenfra og ned holdning. Skal alltid ha rett og tåler ikke å bli irettesatt selv. I tillegg gjør hun veldig forskjell på meg og broren min, han kan helst si og gjøre det som passer han uten særlig kommentarer fra moren min og merker han er oppvokst med å slippe unna med en del, mens sier jeg imot er det full eksplosjon, ringer meg ned fordi hun skal ha siste ordet og trumf gjennom at hun skal ha rett uansett. Utrolig slitsomt
 
Back
Topp