Uten mamma/mormor

Horselady

Blir kjent med forumet
Mamman min døde for noen år siden og pappa har jeg lite kontakt med.... Det er noe jeg kjenner mye på nå som jeg er gravid... Flere i samme situasjon? Heldigvis har jeg verdens herligste svigerfamilie men allikevel.... Blod er tykkere enn vann.... Vet mamma hadde vært overlykkelig og allerede vært i gang med å strikke til den lille;)
 
Jeg og min far var veldig nære.
Han har aldri sett meg bli gift, eller få barn.
Han rakk så vidt å møte han som senere ble min mann.

Jeg vet han ville vært så glad at han hadde blitt tullete.
 
Er i akkurat sammen situasjon..mamma døde for noen år siden, og vi var som bestevenninner.
Kjenner jeg savner henne ekstra mye nå:(
Har god kontakt med familien min på mammas side da og føler meg heldig der, samt en kjempeherlig svigerfamilie.

Noe av det siste mamma sa før hun døde var at hun ville bli bestemor igjen (jeg har en nevø) og skulle så inderlig ønske jeg kunne dele dette med henne nå :)

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Jeg mistet pappaen min når jeg var lita.. :(

Har kjent på det utallige ganger etter jeg fant "den rette". Ved graviditet med storebror og denne, ved fødselen, ved nye tibg storebror lærer og gjør, ved huskjøp, ved endt bachelorutdanning, ved å få jobb helt nyutdanna, ved huskjøp.. Ved alt nytt og spennende og de små hverdagstingene er det en jeg ikke får delt det med. Uendelige sårt og vondt. :(

Sent from my LT26i using BV Forum mobile app
 
Jeg har også en nevø som mamma ikke rakk å møte vet hun hadde vært verdens beste mormor☺️ Er så vemodig å tenke på at hun ikke får oppleve dette..... Kranene åpner seg for fullt bare jeg tenker bittelitt på det.... Mamma rakk ikke å møte han jeg venter barn med engang... Og han er skikkelig svigermorsdrøm til forskjell fra mye annet jeg dro hjem i ungdommen
 
Jeg mistet pappaen min når jeg var lita.. :(

Har kjent på det utallige ganger etter jeg fant "den rette". Ved graviditet med storebror og denne, ved fødselen, ved nye tibg storebror lærer og gjør, ved huskjøp, ved endt bachelorutdanning, ved å få jobb helt nyutdanna, ved huskjøp.. Ved alt nytt og spennende og de små hverdagstingene er det en jeg ikke får delt det med. Uendelige sårt og vondt. :(

Sent from my LT26i using BV Forum mobile app
Samme her har liksom ingen å fortelle noe til...... Og savnet da.... Med hormoner på toppen liksom
 
Jeg har også en nevø som mamma ikke rakk å møte vet hun hadde vært verdens beste mormor☺️ Er så vemodig å tenke på at hun ikke får oppleve dette..... Kranene åpner seg for fullt bare jeg tenker bittelitt på det.... Mamma rakk ikke å møte han jeg venter barn med engang... Og han er skikkelig svigermorsdrøm til forskjell fra mye annet jeg dro hjem i ungdommen


Mamma rakk heller ikke møte min samboer :(
Jeg bodde i irland på det tidspunktet hun ble syk og rakk så vidt å komme meg hjem hit dagen før hun døde. Veldig takknemlig for at jeg fikk snakket med henne 5 min ihvertfall før hun sovnet, men føler ikke at det ble en ordentlig avskjed :(

Veldig trist at det er en del av oss i denne situasjonen, men samtidig godt og vite at det er andre som forstår en. Godt å kunne få ut litt frustrasjon innimellom :)

Vi kommer oss igjennom det på et vis, og kan jo bruke hverandre for å få ut litt frustrasjon og tanker om vi føler for det ? :)

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Var nesten i samme situasjon når det gjaldt mamma. Fikk beskjed om å reise hjem fra sykehuset vi og ble oppringt på natten da hadde hun sovnet inn. Ble helt slått i bakken så rakk ikke se henne eller noe:( derfor ble alt veldig rart og uvirkelig....
 
Mistet mamma da jeg var tolv og pappa fikk slag da jeg var tjuetre. Kjenner det hadde vært godt med i allefall en av de. For å toppe det helt døde min fantastiske svigermor en mnd før vi fikk første mann. Det jeg synes er tyngst er å vite hvilke fantastiske mennesker barna mine går glipp av
 
Var nesten i samme situasjon når det gjaldt mamma. Fikk beskjed om å reise hjem fra sykehuset vi og ble oppringt på natten da hadde hun sovnet inn. Ble helt slått i bakken så rakk ikke se henne eller noe:( derfor ble alt veldig rart og uvirkelig....


Huff, det er et stort sjokk og et enormt tap :( vi fikk heldigvis sitte inne hos henne helt til hjertet stoppet helt etter 22 timer.
Skjønner allikevel uvirkligheten. Jeg tar meg selv fortsatt i å nesten ringe mamma når jeg trenger å snakke med noen, selv om det er 5 år siden :(
Jeg forlater dessverre denne gruppa nå, da jeg mistet min lille spire i helgen 10 uker på vei :/

Sender varme tanker til alle dere som har mistet noen nære og ønsker dere lykke til fremover med alt ;)


Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Mistet mamma da jeg var tolv og pappa fikk slag da jeg var tjuetre. Kjenner det hadde vært godt med i allefall en av de. For å toppe det helt døde min fantastiske svigermor en mnd før vi fikk første mann. Det jeg synes er tyngst er å vite hvilke fantastiske mennesker barna mine går glipp av


En utrolig stor sorg som dessverre alltid vil være der på et vis :/
Lykke til videre med alt!
Jeg forlater dere dessverre, men kan hende jeg titter innom bare for å se hvordan det går med alle spirene og mødrene ;)

Varme tanker sendes fra Østfold.

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
En utrolig stor sorg som dessverre alltid vil være der på et vis :/
Lykke til videre med alt!
Jeg forlater dere dessverre, men kan hende jeg titter innom bare for å se hvordan det går med alle spirene og mødrene ;)

Varme tanker sendes fra Østfold.

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
Neeeiså trist håper det kommer en ny raskt
 
Dette tråden traff rett hjem. Har gått å tenkt på dette mye i det siste. Mistet min mor for snart tre år siden, men har heldigvis god kontakt med far. Mor kjente til min man da vi var ungdom, men fikk aldri møtt ham i voksen alder. Jeg mistet min mormor året før mor, så føler nå at jeg ikke har disse kvinnelige støttefigurene man vanligvis skal ha når man går igjennom en graviditet, men man får gjøre det beste ut av det :-)
 
Dette tråden traff rett hjem. Har gått å tenkt på dette mye i det siste. Mistet min mor for snart tre år siden, men har heldigvis god kontakt med far. Mor kjente til min man da vi var ungdom, men fikk aldri møtt ham i voksen alder. Jeg mistet min mormor året før mor, så føler nå at jeg ikke har disse kvinnelige støttefigurene man vanligvis skal ha når man går igjennom en graviditet, men man får gjøre det beste ut av det :)
Ja det er noe med disse grunnstøttene.... Mistet mormor året før mamma jeg også. Plutselig sto en der alene liksom.... Også ble man ekstra alene når man blir gravid... Får plage svigermor;)
 
Ja det er noe med disse grunnstøttene.... Mistet mormor året før mamma jeg også. Plutselig sto en der alene liksom.... Også ble man ekstra alene når man blir gravid... Får plage svigermor;)

Ja, heldigvis er svigermor her :-) men Far har funnet en kjæreste, og hun er helt herlig, og jeg finner mye støtte i henne og :-) men alle jenter vil vel ha mammaen sin når det er nytt og skremmende :-(
 
Back
Topp