Noen her som har vært utbrent og vil fortelle litt om hvordan det var? Leser litt på nettet og det virker som man blir utrolig dårlig, ikke klarer å komme seg opp fra senga osv? Jeg fungerer jo på et vis, tror ikke noen ser det på meg. Men får ikke gjort stort på jobb, er sliten, sur, tiltaksløs osv.
Utbrent?
- Trådstarter *Hera*
- Opprettet
K+N=ML
Forumet er livet
Jeg rakk vel ikke å bli helt utbrent men på god vei. Men jeg var alltid dårlig, mye feber, hodepine, magesmerter. Veldig mye dårlig humør, mye sur og grinete, fant ikke glede i noen ting. Stengte alle rundt meg ute og ville ikke gjøre noen ting. Bare ligge i senga eller på sofan å se på tv. Gråt veldig mye å, og mye frustrert. Jeg hadde jobbet veldig mye over lang tid, og i tillegg begynte jeg å mistrives på jobben. Bare tanken på å jobbe, eller gjøre noen ting, kunne sette meg helt ut. Etter ca 4 måneder med stadig dårligere form og humør drog jeg til legen, tok blodprøver og som en overaskelse da, fant jeg ut at jeg var gravid. Da ble jeg sykemeldt og sakte men sikkert kom jeg meg igjen. Men legen mente at jeg var utbrent, og skulle uansett sykemeldes.
Jeg sov hver ledige time jeg hadde. Kunne gjerne sove 18 timer i døgnet. Når jeg kom hjem fra jobb satt jeg meg i sofaen og gren uten å vite hvorfor, orket ikke være med på noe, mye hodepine, spiste dårlig og var mye sur og grinete. Ville bare bo på soverommet. Etter 2 ukers sykemelding gikk alt MYE bedre 
Hos meg merket jeg ikke noe på psyken, det slo mest ut fysisk. Jeg ble fullstendig utslitt, hodepine, svimmel, høyt blodtrykk og skyhøy hvilepuls. Var sykemeldt i tre måneder, og går fortsatt på medisiner.
Er på vei mot utbrenthet nå, sykemeldt på 2. uken for å prøve å unngå det.
Sliten, trøtt, sover mye, orker ikke gjøre noe. Låsninger i hele kroppen, spesielt i nakke, rygg og bekken. Går til kiropraktor en gang i uken for å knekke opp. Gråter mye, blir fortere sint for ting. Klarer å holde humøret stabilt ovenfor ettåringen, men da går frustrasjonen utover samboeren i stedet. Han fortjener mye av det...
Men seriøst så er han og problemer i forholdet over lang tid mye av årsaken til at ting har blitt slik de har blitt. Jeg har måttet dra hele lasset selv over lang tid, og har møtt veggen.
Sliten, trøtt, sover mye, orker ikke gjøre noe. Låsninger i hele kroppen, spesielt i nakke, rygg og bekken. Går til kiropraktor en gang i uken for å knekke opp. Gråter mye, blir fortere sint for ting. Klarer å holde humøret stabilt ovenfor ettåringen, men da går frustrasjonen utover samboeren i stedet. Han fortjener mye av det...
Men seriøst så er han og problemer i forholdet over lang tid mye av årsaken til at ting har blitt slik de har blitt. Jeg har måttet dra hele lasset selv over lang tid, og har møtt veggen.