Utbrent...?

3barns mamma

Elsker forumet
Noen som har vært det og kan fortelle åssen det er?

Jeg skjønner ikke helt hva som skjer med meg om dagen. Har vært hos legen, men jeg kommer liksom ikke gjennom. Mest pga at jeg ikke klarer å legge ut om alt og ingenting, og prøver å være den det ikke feiler noe som helst.
Etter lang tid med økonomiske problemer har jeg kjent på det at jeg er sliten i hodet. Der svirres det rundt med hundre tanker 24 timer i døgnet. Jeg har slitt med søvn i perioder,men humøret og tanken om at alt ordner seg har bestandig vært der.
Når snuppa var syk for ca 4 uker siden begynte det med puppenekt, deretter svikta girkassen på traktoren vår (min manns 2.jobb som vi er fullstendig avhengig av for å beholde huset) I tillegg skjedde det masse andre småtterier som gjorde at jeg følte jeg gikk rett i bakken.
Jeg har siden da gått å vært småkvalm og uggen,griner opp til flere ganger om dagen,og da gjerne for ingenting. Har vondt i hodet,og sliter med å legge tankene fra meg.
Skjønner ikke hva som skjer... Jeg har aldri vært sånn før! :-O
Og nå skremmer jeg meg selv opp med at noe er galt.
Mannen min mente at jeg har møtt veggen. Men vi har ingen erfaring med det fra før.
Noen som har hatt det likt?
 
Hadde det akkurat på samme måte for et par år siden!
Det som gjorde at jeg måtte fortelle det til fastlegen min til slutt var at min daværende samboer hadde vært utro slik at jeg fallt helt til bunn...mamma tvang meg med til legen, og nektet å gå før jeg hadde fortalt alt.
Såg ikke da at jeg hadde slitt med ting i mange år, og innbilte meg at ingen andre såg det heller- noe de faktisk gjorde! Det beste som skjedde var at jeg fikk gå til samtale med en psykolog for å prate om ting som jeg hadde holdt inne i årevis (pluss antidepressiva), og etter 2 år kan jeg med hånda på hjertet si at jeg endelig føler meg lykkelig igjen! Poenget er at det er lov å bli sliten,spesielt med de utfordringene du har! Men man hjelper ingen om man bare holder det inne for å være " flink pike", spesielt med baby i huset som trenger en lykkelig mamma...jeg kan bare gi deg en gooood klem og fortelle deg at alt ordner seg heldigvis til slutt om man ber om litt hjelp :smiley-angelic003
 
Så det er faktisk det som har skjedd??? :-O
Skal innrømme det at jeg ikke er så flink å vise at noe er galt. Holder mye inne,og får jeg spørsmål om hvordan ting går, er jeg nok snar til å fortelle at alt går bra. Alt var jo bra... :-/
Får man dekka psykolog..? Tenker jo med en gang, at dette har vi ikke råd til :p
Har 2 unger til på 3 og 5 år. Har tidenes dårligste samvittighet for de om dagen. :-(
Føler jeg er sur og grinete hele tiden. Åh, som jeg hater dette...!

Takk for klemmen... Den trengte jeg :)
 
Så det er faktisk det som har skjedd??? :-O
Skal innrømme det at jeg ikke er så flink å vise at noe er galt. Holder mye inne,og får jeg spørsmål om hvordan ting går, er jeg nok snar til å fortelle at alt går bra. Alt var jo bra... :-/
Får man dekka psykolog..? Tenker jo med en gang, at dette har vi ikke råd til :p
Har 2 unger til på 3 og 5 år. Har tidenes dårligste samvittighet for de om dagen. :-(
Føler jeg er sur og grinete hele tiden. Åh, som jeg hater dette...!

Takk for klemmen... Den trengte jeg :)
Det kan høres ut som at du er deprimert og/eller utbrent, ja, men det er jo umulig å stille diagnose for oss her inne ;) Det viktigste er at du får snakket med noen profesjonelle! Noen psykologer dekkes av staten og sa betaler du kun en liten egenandel. Dersom du skal ha mange timer vil du etterhvert opparbeide deg rett til frikort og da blir det helt gratis. Du må få henvisning av fastlegen din. Da får du og en liste over hvilke psykologer som blir dekt av det offentlige. Det kan dessverre være lang ventetid, men håper du får time kjapt. Husk at dersom kjemien ikke er der med terapeuten bør du bytte. Kjemi og tillit har alt å si!
Du kan jo kanskje ta kontakt med helsestasjonen og? Her har i hvert fall hs egen psykolog som man kan bruke dersom en selv og helsesøster finner det riktig.
Husk, det er ikke noe nederlag å si at man har det vanskelig. Du og de rundt deg fortjener at du tar følelsene dine på alvor og får litt hjelp! Lykke til :)
 
Ja, her er ting helt kaos i hodet:( Å samboer forstår ingenting når jeg prøver å fortelle/forklare ting..
 
Håper du har det litt bedre nå.. Vet veldig godt hvordan du har det og at det ikke er noe alright.. Goe tanker sendes deg :Heartred
 
Back
Topp