Jeg har vært ute av arbeidslivet siden midten av 2011 pga en skikkelig knekk, jeg smalt i den berømte veggen så det holdt! Så har jeg gradvis klart å komme ovenpå igjen, og nå følte jeg meg for første gang klar og virkelig motivert for å jobbe! Fikk meg en liten stilling på sykehuset og var kjempeglad for det! Sjefen ordnet flere dager med opplæring, og jeg fikk satt opp turnus som passet kabalen med mannens turnus.
Men siden jeg har vært så lenge ute av arbeidslivet og yrket mitt, føler jeg meg litt usikker på enkelte ting, alt ble som nytt og mye å sette meg inn i, men jeg prøver så godt jeg kan! Det er jo tross alt ikke alle situasjoner som kommer de dagene man har opplæring..
MEN, at jeg har spurt mine medarbeidere (sikkert mye dumt i deres ører, men for veiledning og kontroll for meg selv, for de vet alle at jeg har vært ute av jobb mange år), så sier de ikke noe til meg, men de går rett til sjefen og sier jeg ikke kan grunnleggende ting. Sjefen overhøvler da meg!! Selv om sjefen selv sa at jeg bare måtte bruke medarbeiderne til å spørre om alt mulig og få veiledning til det jeg trenger!
I tillegg har sjefen nesten doblet antall vakter på turnusen fremover, og sier at det er helt lovlig å jobbe mer i perioder selv om det forblir samme stillingsbrøk! Og sjefen har også satt opp turnusen slik at kabalen vår hjemme ikke går opp, for sjefen bryr seg tydeligvis ikke om hva vi satt opp i fellesskap når jeg gikk inn i stillingen!
Jeg sitter her og er veldig provosert! Der kommer jeg nok ikke til å bli lenge, om det er sånn de skal holde på!
Men syns dere jeg overreagerer? Jeg syns ihvertfall ikke det blir noe kjekt å gå på jobb nå neste gang etter den overhøvlingen jeg fikk, og hva andre tydeligvis mener.. Jeg burde vel heller bare late som jeg kan alt? Det som er qluet?
Edit: skrivefeil
Men siden jeg har vært så lenge ute av arbeidslivet og yrket mitt, føler jeg meg litt usikker på enkelte ting, alt ble som nytt og mye å sette meg inn i, men jeg prøver så godt jeg kan! Det er jo tross alt ikke alle situasjoner som kommer de dagene man har opplæring..
MEN, at jeg har spurt mine medarbeidere (sikkert mye dumt i deres ører, men for veiledning og kontroll for meg selv, for de vet alle at jeg har vært ute av jobb mange år), så sier de ikke noe til meg, men de går rett til sjefen og sier jeg ikke kan grunnleggende ting. Sjefen overhøvler da meg!! Selv om sjefen selv sa at jeg bare måtte bruke medarbeiderne til å spørre om alt mulig og få veiledning til det jeg trenger!
I tillegg har sjefen nesten doblet antall vakter på turnusen fremover, og sier at det er helt lovlig å jobbe mer i perioder selv om det forblir samme stillingsbrøk! Og sjefen har også satt opp turnusen slik at kabalen vår hjemme ikke går opp, for sjefen bryr seg tydeligvis ikke om hva vi satt opp i fellesskap når jeg gikk inn i stillingen!
Jeg sitter her og er veldig provosert! Der kommer jeg nok ikke til å bli lenge, om det er sånn de skal holde på!
Men syns dere jeg overreagerer? Jeg syns ihvertfall ikke det blir noe kjekt å gå på jobb nå neste gang etter den overhøvlingen jeg fikk, og hva andre tydeligvis mener.. Jeg burde vel heller bare late som jeg kan alt? Det som er qluet?
Edit: skrivefeil
Last edited: