UTANOM TEMA...

x1xiza

Glad i forumet
ELLER KANSKJE IKKJE HEILT.. Eg har fått så mykje støtte her inne, så tenkte eg sku fortelle litt om min familie..og eit problem som er veldig sårt...

Eg har fortalt før at eg går i terapi, og er blitt veldig bra siste tida, men eit problem er veldig vanskelig..ALTSÅ, det har seg sånn at : korleis skal eg gjere dette til ein kort historie..hmm..
Min far og min ste-mor skillte seg for 6 år sida..vart ein stor rettsak, der eg naturligvis holdt med min far.. ( feil valg men ) me bodde i ei lita bygd..og eg fekk grei besjed om at eg IKKJE fekk snakke med min ste-mor ( som har vert min ste-mor sida eg var 4 år, og som er mor til mine 3 brødre ) Vel, lydig som eg var, så gjorde eg som eg fekk besjed om..MEN TIL SLUTT..etter 3 år ca, så FEKK EG NOK! og KROPPEN SA STOPP...EG VAR HEILT UTSLITT, EG FEKK EIN VELDIG SMERTE I KROPPEN, KOM TIL HOS LEGEN, OG VART SENDT RETT PÅ SYKEHUS..MISTET STORE DELER AV FØLELSEN I HØGRE SIDE, OG VAR INN OG UT AV SYKEHUSET 5 UKER TIL SAMMEN..
EG VAR RETT OG SLETT KNEKT AV DEN HEFTIGE RETTSAKEN ( SOM EG SLAPP OG VITNE I TIL SLUTT ) , OG DET FAMILIEN PÅ FAR SIN SIDE STOD FOR..UENDELIG MED DRITTSLENGING, EIN FAR SOM TRUET MED Å HENGE SEG I SKOGEN.. ( EG HADDE 3 JOBBER, OG JOBBET 7 DAGER I VEKA PÅ DEN TIDA OGSÅ )

( INGEN BESØKTE MEG PÅ SYKEHUSET HELLER, FOR SIDA EG OFTE FEKK DRA HEIM, SJØLV OM EG HADDE FAST SENG DER, SÅ MEINTE FAMILIEN AT DET IKKJE VAR SÅ VIKTIG..OG INGEN LURTE PÅ KORLEIS EG HADDE DET HELLER...)

SÅ GJORDE EG NOKE : EG TOK KONTAKT MED MIN STE-MOR, ORDNET OPP ALT MED HO, OG ME VART VENNER IGJEN! NOKE SOM GJORDE AT MIN FAR OG FAMILIEN PÅ DEN SIDA KLIKKET FULLSTENDIG! EG FEKK KLARE ORD FRÅ MIN FAR, AVSKRIV MEG SOM DIN FAR, OG STRYK DITT ETTERNAVN..OG INGEN, IKKJE EIN GANG MINE BESTEFORELDRE VILLE HA MEIR MED MEG Å GJERA...DET VAR HEILT JÆVLIG!
MEN EG TOK EIT VALG DÅ EG KONTAKTET MIN STE-MOR OG MÅ STÅ FOR DET..MEN SAVNER DEI VANVITTIG! INGEN AV DEI VART BEDT I VÅRT BRYLLUP HELLER ( ANGRER PÅ AT DEI IKKJE VART BEDT, MEN HADDE JO IKKJE SNAKKET ELLER HØRT FRÅ DEI PÅ 2 ÅR ) ( OG MIN STE-MOR VAR FORLOVER , ANGRER LITT PÅ DET VALGET OGSÅ MEN..)
I SOMMER PRØVDE EG Å SNAKKE MED MIN FAR IGJEN, HAN VAR SÅ SINT, KOM MED LØGNER OM MEG, OG VAR KLAR I SIN TALE, EG VAR IKKJE VELKOMMEN, OG OM 100 ÅR ER DET SIKKERT GLØYMT, DET VAR HANS SISTE ORD...

ALTSÅ, EG SLITER FORDI EG SAVNER DEI, BESTEFORELDRE ER GAMMLE, OG EG SITT IGJEN MED MYKJE SORG VISS DEI "REISER" SÅNN SOM TINGA ER NO..MEN INGEN VIL JO VITA AV MEG..
SÅ KVA KAN EG GJERA...

DETTE VART LITT UTANOM TEMA, MEN PÅ EIN MÅTE IKKJE...ER EIN PLIKTA Å ELSKE SIN FAMILIE NÅR SÅNT SKJER, ELLER KAN EG FÅ LOV Å SLEPPE SMERTEN AV DET?
 
Man sier blod er tykkere en vann..... Er ikke alltid det er sant. Jeg har ingen erfaring med å bli stengt ute av familien og det høres helt forfedelig ut.

For å være ærlig så synes jeg at faren din virker en smule barnslig. Jeg aner ikke hva han har imot stemoren din, men det er ting han burde heve seg over på grunn av deg og dine brødre.

Selv om jeg ikke fordrar han jeg skal ha barn med, så ville jeg aldri nekte barnet mitt å være glad i faren sin. Det er på visse punkter man SKAL og MÅ beherske seg.

Uff....det var en vanskelig situasjon du har havnet i. Man er jo glad i familien sin, uansett....
 
Hei iza.

Når jeg traff mannen min for 10 og vi bestemte oss for å flytte sammen etter 6 mnd så brøt helvete løs i min familie. Mamma var av den gammeldagse skolen, hun var imot at jeg skulle bo sammen med noen uten å være gift. Jeg ville heller ikke gifte meg bare for å tilfredsstille henne, så jeg flyttet mot hennes vilje. I 2 år hadde jeg ingen kontakt med noen i familien min. Jeg har 4 søstre og 1 bror, ingen av dem tok kontakt med meg og omvendt. Det var veldig vondt og jeg følte meg alene til tider. Når jeg endelig tok motet til meg og kontaktet min eldste søster som jeg alltid har hatt et nært forhold til, fortalte hun at alle av søstrene mine ville ha kontakt med meg, men ingen tørte å ta det første skrittet og gå imot mamma sine ønsker. Så det var 2 år tapt. Idag har vi den kontakten alle familier bør ha, mamma forguder mannen min og alt er bra.

Jeg vet ikke om du har snakket med besteforeldrene dine eller ikke, men hvis ikke du har gjort det, ville jeg ha svelget stoltheten og tatt det første skrittet. Fortell hva du tenker og føler og hva du gikk gjennom den gangen. Kan hende de ikke har den samme innstillingen nå som den gang. Du har ihvertfall ingenting å tape slik jeg ser det.

Masse lykke til iza.
 
tusen takk for svar alle sammen[:)]
eg har prøvd, men eg tør ikkje ringe, men har sendt dei brev..ingen tilbakemelding..

lurte på om eg sku senda eit nytt brev, der eg forklarer det enkelt og greit, for eg trenger ein avsluttning på kapittelet..eg veit at dei ikkje vil ha noke med meg å gjera meir, men eg må føle at eg har gjordt mitt..min psykolog, og leger seier at min far er psykopat..og min søster har ADHD , som eg er sikker på at ho har arvet frå han..
han har foresten aldri villet hatt noke med ho og gjere, noke som har ført til store vansker for ho..

nei dette er ein lang og komplisert historie..som har hovedgrunn rettet mot UANSVARLIGE FORELDRE...

vanskelig...og trist å høyra at dere andre også har hatt det vondt[&o]

men som sagt, me må stå sammen, og støtte kvarandre!
 
KAN EG SPØRRE KOR MIE HOLDER TIL I AKERSHUS? ME HAR ADR. SKEDSMOKORSET..[:)]
 
Hei, Iza! Det er vondt å høre at du sliter sånn pga familien- som jo skulle vært dine nærmeste og din beste støtte! Når det er sagt så syns jeg at du skal ta hensyn til deg sjøl!! Jeg er redd du kommer til å få "tilbakefall" hvis du prøver for hardt. Jeg vet det er vanskelig- min far er psykopat og jeg har ingen kontakt med han i dag. Jeg orka til slutt ikke mer av hans urimelige oppførsel og vanvittige sinne. I januar er det 6 år sidenjeg snakka med han sist. Det er det beste for min del, menjeg gruer meg til mine barn kommer og spør hvorfor de ikke har en morfar.... Håper du finner en løsning som passer for deg og at du ikke lar dem knekke deg igjen!!! Vi her inne kan være familien din, vet du [:D] Stor klem fra meg [:D]
 
TUSEN TAKK FOR GODE ORD!
det er ein trøst å veta at andre har det sånn også..men mine brødre, og spes. min vesle bror lurer jo på kvifor eg ikkje får komme til pappa då...
 
Uff, det er jo helt utrolig at ens egen familie skal være de som gjør livet vanskelig. Jeg har "heldigvis" ingen yngre søsken og min eldre bror har heller ikke kontakt med faren vår. Så jeg slipper på en måte lettere unna.... Jeg tror du bare må prøve å forklare det så godt du kan, uten å ødelegge deres bilde av faren. Som om det er så lett....
 
dei to eldste som er 19 og 18 har sjølv erfart korleis han er desverre..men dei har kontakt med han..men han på 18 sliter med det..han på 19 er litt tøffere..
min vesle bror på 8 forstår sitt, men det er vanskelig for han, for han er veldig glad i systo si og forguder min mann hehe[:D]
 
Bra at du har kontakt med dine søsken,da i hvert fall Izamor [:D] Hvordan er formen din i dag forresten?
 
no er formen [:'(] faktisk...verker i magen, så no må eg legge meg nedpå litt[:'(]
 
takk toveli[:)]

vanskelig å gjere ting om til korte historier..er så masse..

først, nei eg tror ikkje min far angrer..han ser ingen feil hos seg sjølv, og meiner han er perfekt, dette seier han sjølv..

ja min ste-mor stillte opp for meg, men eg kom ikkje så godt overens med ho, pga av ein del urett som blei gjordt min min mor..så eg beskyttet min mor..men dette har me ordnet opp i.

eg har idag eit godt forhold til min mamma, men ho klarer ikkje snakke med min far, dei har vert bittre fiender frå dagen dei skilltes..og det var eg , som var 5 år, som sprang mellom dei med besjeder heile tida..som også har satt sine spor..for det var mykje stygge ting eg måtte sei..

så ja , kven har vert voksen oppi dette..må nok sei meg sjølv..

men eg har klart å legge det vonde i barndommen bak meg, det går heilt fint no, og endelig har eg eit godt forhold til min mor. men det er dette savnet, den følelsen å bli avvist av familien, dei tankene om å ikkje vera bra nok..( har aldri vert bra nok for min far, min utd. var feil, dei valg eg gjorde var feil , mine ønsker er feil osv..)

så sjølvtiliten min ..den må jobbes med ja...men er på god vei iallefall, men det er tøft til tider ja..
 
takk[:D][:D] STOR KOS TILBAKE!!! ja eg skal holde fast på det!
 
Godt å høre at du har et bra forhold til både mammen og stemammen din. Helt forferdelig når barn blir brukt som kasteballer under skilsmisser. Jeg syns det er utrolig vanskelig å gå igjennom det nå, som 25 år! Kan bare tenke meg hvordan det er for et lite barn. Jeg synes imidlertidig at det høres ut som du har tatt gode valg, Iza. Det er pappen din og hans familie sitt tap som går glipp av å ha ei go´jente som deg i familien!!! Men forstår godt hvor vanskelig det er... har selv et utrolig komplisert forhold til pappen min, og sliter ofte med en slagt dobbelfølelse, der jeg savner å ha et nært forhold til han, samtidig som jeg ønsker å ha minst mulig med han å gjøre. Er spesielt forsiktig nå, når jeg er gravid. For jeg kan ikke bli stressa og sint med to babyer i magen å tenke på.

Lykke til videre, Iza. Og tusen takk for at du deler dette med oss!
 
Hei iza!!

Det var en utrolig trist familiehistorie du har og den gjorde sterkt inntrykk på meg... Jeg mistet min far da jeg var 10 år i en arbeidsulykke men er så heldig å ha en mor som jeg forguder... [:)] Stefaren min er også grei. Din historie får meg til å tenke at jeg er veldig heldig som har en god familie.

Jeg håper du blir gravid snart iza for jeg tror at du kommer til å bli en fantastisk mor [:D]
Alt det vonde du har opplevd i din familie tror jeg vil hjelpe deg når du selv får barn. Da kan du tenke: Slik jeg har hatt det skal i hvert fall ikke mine barn ha det!! Jeg håper du har en super mann som støtter deg veldig og jeg synes du er utrolig sterk som har prøvd å ta kontakt med din far til tross for hva han har gjort mot deg!! [:@]
Ikke gi deg! Lykke til kjære iza!!

Klem fra snusken [:)]
 
Hei iza!!

Det var en utrolig trist familiehistorie du har og den gjorde sterkt inntrykk på meg... Jeg mistet min far da jeg var 10 år i en arbeidsulykke men er så heldig å ha en mor som jeg forguder... [:)] Stefaren min er også grei. Din historie får meg til å tenke at jeg er veldig heldig som har en god familie.

Jeg håper du blir gravid snart iza for jeg tror at du kommer til å bli en fantastisk mor [:D]
Alt det vonde du har opplevd i din familie tror jeg vil hjelpe deg når du selv får barn. Da kan du tenke: Slik jeg har hatt det skal i hvert fall ikke mine barn ha det!! Jeg håper du har en super mann som støtter deg veldig og jeg synes du er utrolig sterk som har prøvd å ta kontakt med din far til tross for hva han har gjort mot deg!! [:@]
Ikke gi deg! Lykke til kjære iza!!

Klem fra snusken [:)]
 
TUSEN HJERTELIG TAKK ALLE SAMMEN...SÅ MANGEN RØRENDE ORD HER.

TRIST AT DU MISTET DIN FAR SNUSKEN[&o] DET ER OFTE SÅNN AT EIN DÅ SKJØNNER KOR HELDIG EIN ER DESVERRE[&o]

EG BLIR TRIST NÅR EG HØYRER OM FOLK SOM ER STYGG MOT SINE FORELDRE UTEN GRUNN, OG TAR TING FORGITT, FOR DET ER IKKJE EIN SELFØLGE AT EIN HAR GODE FORELDRE.
SÅ EG VIL BERRE OPPFORDRE ALLE TIL Å TENKE OVER DEI SMÅ TINGA I LIVET SOM EIN ER TAKKNEMELIGE FOR, OG GJERNE GI SINE FORELDRE EIN LITEN OPPMERKSOMHET, DEI SOM FORTJENER DET[:)]


IGJEN TUSEN HJERTELIG TAKK ALLE SAMMEN, OG ØNSKER ALLE EIN SUPER FIN KVELD. MIN MANN KOM HEIM FRÅ NORDSJØEN IDAG, JIPPI! [:D]
 
ville bare gi deg en klem!
 
HJERTELIG TAKK! DERE BETYR SÅ UTROLIG MASSE, TAKK!! [:)]
 
Back
Topp