mkrago
Elsker forumet
Frustrasjon og utblåsning, dett blir langt.
Foreldrene mine er skilt og begge giftet seg igjen når jeg var barn. Mamma har aldri hatt godt med penger før de senere årene, pappa har godt med penger og giftet seg med en som har penger og som liker å bruke penger. Søsteren min har alltid vært ett vimsehue med penger, ene dagen snakker hun om hvor dårlig råd hun har, neste dag har hun vært på kino og kjøpt seg klær. Jeg har alltid vært fornuftig med penger, spart og tenkt meg om både en, to og tilogmed tre ganget før jeg tar en avgjørelse.
Når vi vokste opp hadde vi ikke noe særlig god kontakt med pappa, det føltes alltid som om de prøvde å kjøpe vår hengivenhet. Jeg tror det er mye av grunnen til at jeg er forsiktig med penger.
Søsteren min har flyttet til en annen kant av landet og ser ikke familien så ofte. For 2 år siden fikk hun barn. Som vanlig hadde hun pengeproblemer. Pappa gav henne da en sum til barnevogn, jeg er litt usikker på hvor mye det var men tror det var rundt 5000kr. Vi har handlet fornuftig til vår baby, alt er enten kjøpt brukt eller på tilbud. Vi har klart oss på egenhånd. Det har ikke blitt nevnt med et ord at vi skal få penger.
Forrige uke var pappa og stemoren min på besøk på kaffe og kake, de hadde med seg flere poser med gaver som ikke var pakket inn, prisen var ikke tatt av og det føltes som om de hadde løpt gjennom kjøpesenteret med ett budsjett på 2000 kr og bare måtte finne noe. Min stemor nevnte også når hun gav meg en av gavene at hun hadde rasket den med i forbifarten.
Jeg ønsket ikke disse gavene, jeg følte det var tvunget og ble skuffet. Hva er kosen med å få baby gaver før babyen er født? Jeg har fått noen gaver allerede av feks mamma, men det har vært impulskjøp når vi har gått sammen.
Er det bare jeg som er utakknemlig og barnslig?
Ps, min søster fikk jo babygaver når pappa besøkte dem etter fødselen.
Foreldrene mine er skilt og begge giftet seg igjen når jeg var barn. Mamma har aldri hatt godt med penger før de senere årene, pappa har godt med penger og giftet seg med en som har penger og som liker å bruke penger. Søsteren min har alltid vært ett vimsehue med penger, ene dagen snakker hun om hvor dårlig råd hun har, neste dag har hun vært på kino og kjøpt seg klær. Jeg har alltid vært fornuftig med penger, spart og tenkt meg om både en, to og tilogmed tre ganget før jeg tar en avgjørelse.
Når vi vokste opp hadde vi ikke noe særlig god kontakt med pappa, det føltes alltid som om de prøvde å kjøpe vår hengivenhet. Jeg tror det er mye av grunnen til at jeg er forsiktig med penger.
Søsteren min har flyttet til en annen kant av landet og ser ikke familien så ofte. For 2 år siden fikk hun barn. Som vanlig hadde hun pengeproblemer. Pappa gav henne da en sum til barnevogn, jeg er litt usikker på hvor mye det var men tror det var rundt 5000kr. Vi har handlet fornuftig til vår baby, alt er enten kjøpt brukt eller på tilbud. Vi har klart oss på egenhånd. Det har ikke blitt nevnt med et ord at vi skal få penger.
Forrige uke var pappa og stemoren min på besøk på kaffe og kake, de hadde med seg flere poser med gaver som ikke var pakket inn, prisen var ikke tatt av og det føltes som om de hadde løpt gjennom kjøpesenteret med ett budsjett på 2000 kr og bare måtte finne noe. Min stemor nevnte også når hun gav meg en av gavene at hun hadde rasket den med i forbifarten.
Jeg ønsket ikke disse gavene, jeg følte det var tvunget og ble skuffet. Hva er kosen med å få baby gaver før babyen er født? Jeg har fått noen gaver allerede av feks mamma, men det har vært impulskjøp når vi har gått sammen.
Er det bare jeg som er utakknemlig og barnslig?
Ps, min søster fikk jo babygaver når pappa besøkte dem etter fødselen.
