Usunn mat = stor baby?

miliie25

Forelsket i forumet
Februarlykke 2015
Er det noe i dette eller er det bare om man har diabetes eller utvikler dette? Noen med erfaring? Sliter veldig med kostholdet. Særlig nå i juletider :-/
 
Jeg tror det kan slå begge veier og at det er vanskelig å bevise en sikker sammenheng på et godt, statistisk grunnlag.

Men gravide regulerer blodsukkeret dårligere enn ellers og bør være ekstra forsiktige med søtsaker. Jeg tenker at det kan hende det ikke hjelper på fødselsvekten å spise sunt, men det skader i alle fall ikke. Hvis genene fører til at ungen blir stor uansett, så hadde den kanskje blitt enda større ved et usunt kosthold.

Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg har ikke klart å være så flink som jeg ville, langt i fra. Men jeg vil ikke slutte å prøve.
 
Både ja og nei! Jeg prøver nå spise sunnere enn jeg gjorde med de 2 andre. For å se om om gjør utslag for min del. Men min søster var flink med mat,og fikk likevel stort barn. 4400. Da sa jordmoren at den babyen hadde tatt d han ville uansett om hun spiste sunt eller ikke!.
 
Jeg har også forstått det slik at babyen tar det den vil ha uansett, blir den stor så blir den det uansett om du bare spiser gulerot liksom :P
Men ved diabetes så menes det at det blir det store barn pga at det finnes unormalt mye sukker i mors-celler.
 
Men hvorfor tar babyen "mer en den vil ha" og blir stor, ved svangerskapsdiabetes?
Om mor spiser mye og usunt, så er det jo også mye sukker i omløp i blod og celler.
 
Menneskekroppen er lagd for å 'spare' på energien (les sukker og fett) ved overskudd, for å ha noe å tære på ved energi underskudd (noe man jo sjeldent har i Norge..).. babyen i magen lagrer på samme måte energien som den ville gjort utenfor :-) man får derfor store barn om man har ett høyt energioverskudd.. f.eks om man spiser mye mat med høy energi-og lav næringstetthet.. Ved svangerskapsdiabetes har mor ett unormalt høyt sukker innhold i blodet. Dette sukkeret er tilgjengelig for babyen, og den vil prøve og lagre mest mulig av denne overskudds energien noe som resulterer i en stor baby :-)
 
Menneskekroppen er lagd for å 'spare' på energien (les sukker og fett) ved overskudd, for å ha noe å tære på ved energi underskudd (noe man jo sjeldent har i Norge..).. babyen i magen lagrer på samme måte energien som den ville gjort utenfor :) man får derfor store barn om man har ett høyt energioverskudd.. f.eks om man spiser mye mat med høy energi-og lav næringstetthet.. Ved svangerskapsdiabetes har mor ett unormalt høyt sukker innhold i blodet. Dette sukkeret er tilgjengelig for babyen, og den vil prøve og lagre mest mulig av denne overskudds energien noe som resulterer i en stor baby :)
Så da ryker hypotesen om at babyen "tar det den trenger" da. Da tar den mye mer enn den trenger.
 
Så da ryker hypotesen om at babyen "tar det den trenger" da. Da tar den mye mer enn den trenger.

At babyen "tar det den trenger" sikter til at fosteret tar det som er nødvendig for at den skal utvikle seg normalt. Den vil altså tære på mors ressurser om du ikke får deg NOK energi og næringstoffer. Kroppen er derimot også lagd sånn at den vil prøve og optimalisere forholdene, noe som betyr at den vil lagre energi ved overskudd (slik jeg beskrevet over her). Dette fordi at den vil ha noe å gå på når sulten kommer og det ikke er nok mat, noe som vil optimalt i forhold til ett evolusjonsmessig perspektiv.

Når vi derimot ikke har tider med lite mat, som ville ført til energi underskudd og tæring på reservene, vil disse lagrene opprettholdes og man vil få en høy vekst :-)

For å oppsummere så vil babyen ta det den vil om du får i deg for lite. Men den vil også prøve å optimalisere ved å lagre energioverskudd i tilfelle det kommer dårligere tider. På denne måten vil sjansen til babyen være bedre fra et evolusjonsmessig perspektiv.

Vet ikke om dette gjorde det klarere for deg? :-)
 
Menneskekroppen er lagd for å 'spare' på energien (les sukker og fett) ved overskudd, for å ha noe å tære på ved energi underskudd (noe man jo sjeldent har i Norge..).. babyen i magen lagrer på samme måte energien som den ville gjort utenfor :-) man får derfor store barn om man har ett høyt energioverskudd.. f.eks om man spiser mye mat med høy energi-og lav næringstetthet.. Ved svangerskapsdiabetes har mor ett unormalt høyt sukker innhold i blodet. Dette sukkeret er tilgjengelig for babyen, og den vil prøve og lagre mest mulig av denne overskudds energien noe som resulterer i en stor baby :-)
Jeg har sv.diabetes og dette er forklaringen som jeg har fått: (vet ikke om det er helt riktig å si at fosteret prøver å lagre mest mulig av denne overskudds energien.) utifra denne forklaringen, så får barnet sukkeret om den vil eller ei.

Ved for høyt blodsukker hos mor, finnes det mer sukker en normalt i morens celler. Det gjelder også blodcellene som leverer næringsstoffer til barnet. Slik kan fosteret få uheldig mye sukker og vokser gjerne svært hurtig. Barn som vokser mer enn gjennomsnittet øker risikoen for komplikasjoner både i forbindelse med fødselen og i tiden etterpå.
 
Jeg har sv.diabetes og dette er forklaringen som jeg har fått: (vet ikke om det er helt riktig å si at fosteret prøver å lagre mest mulig av denne overskudds energien.) utifra denne forklaringen, så får barnet sukkeret om den vil eller ei.

Ved for høyt blodsukker hos mor, finnes det mer sukker en normalt i morens celler. Det gjelder også blodcellene som leverer næringsstoffer til barnet. Slik kan fosteret få uheldig mye sukker og vokser gjerne svært hurtig. Barn som vokser mer enn gjennomsnittet øker risikoen for komplikasjoner både i forbindelse med fødselen og i tiden etterpå.

Det du skriver her er bare en annen måte å si det på, men er den samme mekanismen du beskriver :-) fosteret vil bruke energien (sukkeret) til å vokse seg stor og sterk (optimalisere veksten sin). Er energioverskudd derimot høyt over lang tid (som ved svangerskapsdiabetes) vil dette gi en unormalt høy vekst med fare for komplikasjon som du skrev over her. Babyen har også som du skriver ikke 'noe valg' om de skal bruke den tilgjengelig energien eller ikke siden det ikke er noen mekanismer som skrur av dette opptaket. Da det fra ett evolusjonsmessig perspektiv aldri kan bli 'nok' ☺
 
Det du skriver her er bare en annen måte å si det på, men er den samme mekanismen du beskriver :-) fosteret vil bruke energien (sukkeret) til å vokse seg stor og sterk (optimalisere veksten sin). Er energioverskudd derimot høyt over lang tid (som ved svangerskapsdiabetes) vil dette gi en unormalt høy vekst med fare for komplikasjon som du skrev over her. Babyen har også som du skriver ikke 'noe valg' om de skal bruke den tilgjengelig energien eller ikke siden det ikke er noen mekanismer som skrur av dette opptaket. Da det fra ett evolusjonsmessig perspektiv aldri kan bli 'nok' ☺
Ok! Takk for forklaringen!
 
At babyen "tar det den trenger" sikter til at fosteret tar det som er nødvendig for at den skal utvikle seg normalt. Den vil altså tære på mors ressurser om du ikke får deg NOK energi og næringstoffer. Kroppen er derimot også lagd sånn at den vil prøve og optimalisere forholdene, noe som betyr at den vil lagre energi ved overskudd (slik jeg beskrevet over her). Dette fordi at den vil ha noe å gå på når sulten kommer og det ikke er nok mat, noe som vil optimalt i forhold til ett evolusjonsmessig perspektiv.

Når vi derimot ikke har tider med lite mat, som ville ført til energi underskudd og tæring på reservene, vil disse lagrene opprettholdes og man vil få en høy vekst :)

For å oppsummere så vil babyen ta det den vil om du får i deg for lite. Men den vil også prøve å optimalisere ved å lagre energioverskudd i tilfelle det kommer dårligere tider. På denne måten vil sjansen til babyen være bedre fra et evolusjonsmessig perspektiv.

Vet ikke om dette gjorde det klarere for deg? :)
Jo, det virker jo som en fornuftig forklaring :-)
 
Jeg la på meg 30 kg i forrige svangerskap og ut kom en helt gjennomsnittelig baby på ca 3600g.
Jeg spiste (dessverre) mye sukker og den slags sist.
Jeg tenker at det ikke nødvendigvis har så mye å si for størrelsen, men når man spiser sukker og den type dårlig mat, så kan det gjøre noe med vekst/utviklingsvilkårene til barnet.

Nyere forskning peker jo på at sukker er gift for kroppen på lik linje med alkohol. At det brytes ned likt i kroppen osv osv - så oppe i hodet mitt så betyr jo det at sukker i store mengder ikke kan være bra for barnet.
Og jeg sliter selv nå i desember. Har en sukker-avhengighet, og fristelser er OVERALT. Men jeg har bestemt meg for å bare forsøke å gjøre mitt beste nå ut jula, men når januar kommer bankende på døren, så er det basketak.

http://forskning.no/mat-og-helse-sykdommer/2012/02/skadelig-sukker
 
Jeg la på meg 30 kg i forrige svangerskap og ut kom en helt gjennomsnittelig baby på ca 3600g.
Jeg spiste (dessverre) mye sukker og den slags sist.
Jeg tenker at det ikke nødvendigvis har så mye å si for størrelsen, men når man spiser sukker og den type dårlig mat, så kan det gjøre noe med vekst/utviklingsvilkårene til barnet.

Nyere forskning peker jo på at sukker er gift for kroppen på lik linje med alkohol. At det brytes ned likt i kroppen osv osv - så oppe i hodet mitt så betyr jo det at sukker i store mengder ikke kan være bra for barnet.
Og jeg sliter selv nå i desember. Har en sukker-avhengighet, og fristelser er OVERALT. Men jeg har bestemt meg for å bare forsøke å gjøre mitt beste nå ut jula, men når januar kommer bankende på døren, så er det basketak.

http://forskning.no/mat-og-helse-sykdommer/2012/02/skadelig-sukker
Jeg tror óg at det er veldig tilfeldig. De sier jo at gener har mest å si! Jeg har sjekket meg for svangerskapsdiabetes pga symfysefundusmål i øvre delen av det grønne feltet, men det hadde jeg ikke. Det er heller ikke slik at jeg spiser usunt fra jeg står opp til jeg legger meg, men litt sukker om kveldene blir det dessverre!

I forrige svangerskap var jeg veldig usunn, men gutten min var 3700 gram når han kom. Da hadde jeg en startvekt på 105 kg mot 78 kg denne gangen. Jeg prøver i hvert fall hardt hver dag for å være sunnest mulig, men går på en smell her og der!
 
under forrige svangerskap spiste jeg gjennomsnittlig en gang i uka på MCD, stor big mac.
Var mye dårlig, og noen ganger var dette det eneste jeg klarte å spise. Legen mente også at det var bedre at jeg spiste usunt enn ingenting. Jeg la på meg mellom 10-12 kilo og det forsvant ganske fort etter fødselen.

Da guttungen ble født veide han 2825 og var 50 lang. ble født i ca 3 uker for tidlig.
 
Man skal spise svært, svært store mengder sukker før kostholdet hos en frisk mor fører til store barn. Når man ikke har diabetes så regulerer kroppen blodsukkeret selv slik at det ikke blir for høyt, noe som da fører til at det ikke overføres like mye til fosteret. Har man diabetes derimot så fungerer ikke reguleringen av blodsukkeret, helt eller delvis, og det er da man ser at fostret kan bli stort fordi det er for mye sukker i blodet hvor næringen til fosteret kommer fra.
 
Man skal spise svært, svært store mengder sukker før kostholdet hos en frisk mor fører til store barn. Når man ikke har diabetes så regulerer kroppen blodsukkeret selv slik at det ikke blir for høyt, noe som da fører til at det ikke overføres like mye til fosteret. Har man diabetes derimot så fungerer ikke reguleringen av blodsukkeret, helt eller delvis, og det er da man ser at fostret kan bli stort fordi det er for mye sukker i blodet hvor næringen til fosteret kommer fra.
Syns dette var en super forklaring. Syns ikke et stort barn er et problem, men fokuset på det har jo helt klart blitt større og større!
 
Man skal spise svært, svært store mengder sukker før kostholdet hos en frisk mor fører til store barn. Når man ikke har diabetes så regulerer kroppen blodsukkeret selv slik at det ikke blir for høyt, noe som da fører til at det ikke overføres like mye til fosteret. Har man diabetes derimot så fungerer ikke reguleringen av blodsukkeret, helt eller delvis, og det er da man ser at fostret kan bli stort fordi det er for mye sukker i blodet hvor næringen til fosteret kommer fra.
Det stemmer. Men det finnes antagelig store mørketall når det gjelder svangerskapsdiabetes og nedsatt glukosetoleranse hos mor. Når mor ikke klarer å redusere blodsukkeret (dårlig insulinfølsomhet eller -produksjon) blir både mor og baby gående med et for høyt sukkernivå i blodet.

Gravide kvinner tåler sukker (husk at det finnes mye som vi ikke tenker på som sukker, men som omdannes til sukker i kroppen) dårligere enn ellers og alle er tjent med å være ekstra forsiktige med sukkerinntak (inkl raske karbohydrater som fint mel og stivelse) når de er gravide.

I hvor stor grad det påvirker fødselsvekten, er vanskelig å si (og sannsynligvis individuelt), men babyen blir i alle fall ikke mindre enn den genetisk skal være hvis mor har et kosthold med mye sukker/raske karbohydrater.
 
Det stemmer. Men det finnes antagelig store mørketall når det gjelder svangerskapsdiabetes og nedsatt glukosetoleranse hos mor. Når mor ikke klarer å redusere blodsukkeret (dårlig insulinfølsomhet eller -produksjon) blir både mor og baby gående med et for høyt sukkernivå i blodet.

Gravide kvinner tåler sukker (husk at det finnes mye som vi ikke tenker på som sukker, men som omdannes til sukker i kroppen) dårligere enn ellers og alle er tjent med å være ekstra forsiktige med sukkerinntak (inkl raske karbohydrater som fint mel og stivelse) når de er gravide.

I hvor stor grad det påvirker fødselsvekten, er vanskelig å si (og sannsynligvis individuelt), men babyen blir i alle fall ikke mindre enn den genetisk skal være hvis mor har et kosthold med mye sukker/raske karbohydrater.
Ja, man skal jo selvsagt unngå å spise for usunt i graviditeten, men jeg tenker også det er greit å få fram at en såkalt "sukkerunge" ikke oppstår uten videre, hos en frisk mor. Dersom det var en klar sammenheng med dårlig kosthold = stor baby, så ville det ha vært avdekt for lengst. Ikke minst ville det vært langt flere store babyer enn det er, for det er dessverre mange som bokstavelig talt "spiser for to" når de er gravide.

En sunn middelvei tenker jeg er grei, samtidig trenger man ikke bli helt fra seg av skuffelse over seg selv dersom man har en periode man skeier litt for mye ut.
 
Back
Topp