Vi prøver å ikke ta særlig mye buss.
Prøver å ikke kjøre for mye heller, så mamma begynner å bli sprek av alle gåturene[:D]
Skal vi langt, f.eks. på besøk til mine foreldre, og tar flybussen, så er det jo lovpålagt at barna skal sikres, og da tar vi med stolene deres og bruker de i bussen.
Det hender vi tar bybuss, men lar aldri ungene sitte i vogna da, ettersom det skal så lite til før vogna tipper.
De rutene vi tar her har ofte to bakovervendte seter, så jeg pleier å plassere barna der. Minsten har jeg stort sett i bæresjal, slik at jeg har hendene fri til å holde meg fast om bussen skulle bråbremse, samtdig som han sitter trygt fast inntil meg.
Det har vært den beste løsningen for oss så langt.
Når det gjelder kollisjoner, f.eks. mellom en buss og en bil, kan bilen bli totalskadet, mens man nesten ikke merker noe i bussen. Dog er det ikke store bråbremsen som skal til før vognene tipper, så barna sitter aldri i vogna.
Såklart, bussen kan jo kjøre ut osv, og det er skummelt, men innimellom så må man. Føler også at bybussene kjører såpass sakte at det går an.
Men som sagt, vi prøver å kjøre så lite buss som mulig, rett og slett fordi det ikke er bra nok med tanke på sikkerheten hverken for oss voksne eller barna.
