FrøkenUtålmodig90
Første møte med forumet
Hei,
Eg er så usikker på forholdet mitt, vet ikke hva eg skal gjøre og ønsker flere synspunkter...
Eg har en mann som er som oftest god og snill. Han er flink med sønnen vår og flink i hjemmet. Men det han sliter med er temperamanget. Han kan bli så sint, ødelegge ting og sier ting til meg som i mine øyner ikke kan sies til noen en er glad i.
Eg har sakt i flere år at han må slutte å si disse tingene, for til slutt så vil eg tro på det.
Han sier han ikke bryr seg om meg, at eg ødelegger livet hans. At eg er en forferdelig person. Familien hans og alle vennene hans liker meg ikke og at de forstår ikke hvorfor han er sammen med meg. At eg ikke får ha besøk av familien min. Og at han blir ikke lei seg om det blir slutt.
Dette er bare noe av det, men det er disse tingene som eg har trodd på no i over 1 år. Eg forstår ikke hvorfor han er sammen med meg og eg føler meg bare til bry. Han er sint på meg hele tiden. Og eg har skylden for alt som går gale i livet hans... når han blir blid igjen så sier han aldri unnskyld. Men han sier at eg fortjener å høre det...
Det siste året har eg gått rundt å tenkt at eg ønsker meg så sterkt nærhet, godhet og kjærlighet fra en mann. For dette har eg gitt opp å spørre om hos min nåværende mann. Det gjør altfor vondt å bli avvist hele tiden. Han ønsker ikke kose eller å ha sex. Ønsker ikke å ta på meg.
siste gangen han sa stygge ting til meg så kjente eg at eg ikke brydde meg lengre. Eg blir oppgitt isteden for knust... eg sa det til han at eg ikke ønsker å vere i forholdet. Han reagerte med sinne først men når det gikk opp for han at eg mente det så snudde han plutselig om. Han har sakt ting de siste dagene som han aldri har sakt på de 6 årene vi har vært sammen..... at han hadde blitt lei seg om det hadde blitt slutt, at han skal være mer kjærlig, at han elsker meg osv. Og det gjør så forferdelig vondt å høre dette no. Når eg har trodd så lenge at det bare var meg som trengte han. Hjerte mitt er tomt no. Og eg vet ikke om eg klarer å bli overbevist eller elske han igjen. Eg tror ikke han holder det han sier. Men eg vet ikke hva eg skal tro eller gjøre.
Eg er gravid og igjen.. eg ønsker det ikke denne gangen fordi eg følte at det ikke var noe kjærlighet i forholdet. Men han sa at vist eg fjernet det så gjorde han det slutt. Det har vært så liten støtte hele veien. Han sa aldri at det ville gå bra eller noe sånt.....
Eg har tenkt no lenge at det siste forholdet trenger er at eg ser godhet i en annen mann... og det har eg dessverre gjort. Det er en annen som har vist meg mer godhet på kort tid en eg har fått i årevis fra min mann.. og dette hjelper selfølgelig ikke på.
Min egen mann har prøvd no å være god og har klart det i noen dager så langt. Og det gir meg verdens dårligste samvittighet å ønske å være nær noen andre........
hva skal eg gjøre....
Eg er så usikker på forholdet mitt, vet ikke hva eg skal gjøre og ønsker flere synspunkter...
Eg har en mann som er som oftest god og snill. Han er flink med sønnen vår og flink i hjemmet. Men det han sliter med er temperamanget. Han kan bli så sint, ødelegge ting og sier ting til meg som i mine øyner ikke kan sies til noen en er glad i.
Eg har sakt i flere år at han må slutte å si disse tingene, for til slutt så vil eg tro på det.
Han sier han ikke bryr seg om meg, at eg ødelegger livet hans. At eg er en forferdelig person. Familien hans og alle vennene hans liker meg ikke og at de forstår ikke hvorfor han er sammen med meg. At eg ikke får ha besøk av familien min. Og at han blir ikke lei seg om det blir slutt.
Dette er bare noe av det, men det er disse tingene som eg har trodd på no i over 1 år. Eg forstår ikke hvorfor han er sammen med meg og eg føler meg bare til bry. Han er sint på meg hele tiden. Og eg har skylden for alt som går gale i livet hans... når han blir blid igjen så sier han aldri unnskyld. Men han sier at eg fortjener å høre det...
Det siste året har eg gått rundt å tenkt at eg ønsker meg så sterkt nærhet, godhet og kjærlighet fra en mann. For dette har eg gitt opp å spørre om hos min nåværende mann. Det gjør altfor vondt å bli avvist hele tiden. Han ønsker ikke kose eller å ha sex. Ønsker ikke å ta på meg.
siste gangen han sa stygge ting til meg så kjente eg at eg ikke brydde meg lengre. Eg blir oppgitt isteden for knust... eg sa det til han at eg ikke ønsker å vere i forholdet. Han reagerte med sinne først men når det gikk opp for han at eg mente det så snudde han plutselig om. Han har sakt ting de siste dagene som han aldri har sakt på de 6 årene vi har vært sammen..... at han hadde blitt lei seg om det hadde blitt slutt, at han skal være mer kjærlig, at han elsker meg osv. Og det gjør så forferdelig vondt å høre dette no. Når eg har trodd så lenge at det bare var meg som trengte han. Hjerte mitt er tomt no. Og eg vet ikke om eg klarer å bli overbevist eller elske han igjen. Eg tror ikke han holder det han sier. Men eg vet ikke hva eg skal tro eller gjøre.
Eg er gravid og igjen.. eg ønsker det ikke denne gangen fordi eg følte at det ikke var noe kjærlighet i forholdet. Men han sa at vist eg fjernet det så gjorde han det slutt. Det har vært så liten støtte hele veien. Han sa aldri at det ville gå bra eller noe sånt.....
Eg har tenkt no lenge at det siste forholdet trenger er at eg ser godhet i en annen mann... og det har eg dessverre gjort. Det er en annen som har vist meg mer godhet på kort tid en eg har fått i årevis fra min mann.. og dette hjelper selfølgelig ikke på.
Min egen mann har prøvd no å være god og har klart det i noen dager så langt. Og det gir meg verdens dårligste samvittighet å ønske å være nær noen andre........
hva skal eg gjøre....
Og om du velger å beholde barnet i magen, så klarer du det også alene.
Men så utrolig enig med alle over! Du burde gå i fra han! Ingen har rett til å psykisk mishandle noen og det er det vanskeligste å sette ned foten for å forlate, men du greier barna alene, og du greier dette. Det finnes steder som hjelper deg å komme deg vekk om du trenger støtte fra andre enn familie også. Men du som alle andre fortjener noen som elsker deg og bare og behandler dere med kjærlighet. Og folk som det lurer deg fort tilbake, og/eller snakker deg tilbake og later som de skal forandre seg. Så kontakt familie venner eller andre steder som kan gi deg støtte 
