Jente292jenter
Flørter med forumet
Velkommen til min litt utradisjonelle dagbok!
Usikker fremtid men akk så lykkelig
- Trådstarter Jente292jenter
- Opprettet
Jente292jenter
Flørter med forumet
Jeg er en jente på 29 år. Jeg er sammen med TC på 32. Han har en sønn på 5 og jeg to døtre på 10 og 6 år! Vi bor alle i en leilighet i fredrikstad å trives med det. Jeg har gått på cerazette. Fått regelmessig mensen men alikevel uregelmessige tidspunkt. Å vips så var jeg gravid. Begge Viste om risken hele veien. Likevel er han sjokkert å akkurat nå er vi totalt uenige om hva som skal skje. Eller jeg vet, det blir baby uansett, men klarer vi å gjøre det sammen? Derav usikker fremtid. Fredag den 28 mai skal vi til Amathea. Jeg er spent på om jeg ender opp alene eller med en mann som alltid kommer til å være bitter eller et forhold hvor han aksepterer det etterhvert å forstår at dette går på begges ansvar!! For en smørje.
Men den lille i magen som allerede får meg til å være konstant tissa trengt er så uskyldig som deg går ann å bli å er hjertelig velkommen <3
Men den lille i magen som allerede får meg til å være konstant tissa trengt er så uskyldig som deg går ann å bli å er hjertelig velkommen <3
Last edited:
mia1986
Elsker forumet
Huff, så vanskelig situasjon å være i! Det er fryktelig urettferdig, men det er nå sånn at det er kvinnene som kan velge til syvende og sist om barnet skal beholdes eller ikke (vår fordel forsåvidt). En mann kan ikke tvinge en dame til abort, men han kan heller ikke få beholde barnet dersom kvinnen ønsker å ta det bort. Når det er sagt så må det to stk til for å lage et barn og kanskje spesielt fordi dere begge har barn fra før så visste dere akkurat hvordan dette kunne gå.
Det høres ut som at du kommer til å klare deg fint uansett hva han velger, men håper han tar det riktige valget!! Han trenger nok bare litt tid for å få tatt dette innover seg.... En ordentlig mann stikker ikke av fra sitt eget barn, gjør han det så har dere det bedre uten han ;-) Lykke til!!
Det høres ut som at du kommer til å klare deg fint uansett hva han velger, men håper han tar det riktige valget!! Han trenger nok bare litt tid for å få tatt dette innover seg.... En ordentlig mann stikker ikke av fra sitt eget barn, gjør han det så har dere det bedre uten han ;-) Lykke til!!
Jente292jenter
Flørter med forumet
Takk!! Mannen min hentet sønnen sin på sykehuset for 5.5 år siden da mor hadde skrevet over foreldre ansvaret til han fordi hun ikke ville ha barnet. Så ordentlig mann er jeg sikker på at han er. Jeg tror å håper han er I sjokk tilstand nå. Å at dette går over! Fikk en fin natta mld i går om at han håper jeg har det bra å at han gleder seg til å se meg i morgen. Det er vel positivt?
Jente292jenter
Flørter med forumet
Våknet i dag ca kl 9. Det første som slår meg er at det er ikke bare meg vi er to. Den lille spira og meg er i min kropp begge to! Så utrolig magisk.
Litt urolig likevel pga den usikre fremtiden, men den gjennvunnede styrken pga svangerskap sier jeg skal ta det med ro å først å fremst ha is i magen.
Det er en stram følelse nederst i magen. Det var det i hele går også. Noe som skjer. Jeg streifet puppene min da jeg var på do å jammen sa jeg smør, for det kjente jeg godt!
Akk nå er jeg i en hemmelig magisk verden med bare den lille og meg!
Lykkelig <3
Litt urolig likevel pga den usikre fremtiden, men den gjennvunnede styrken pga svangerskap sier jeg skal ta det med ro å først å fremst ha is i magen.
Det er en stram følelse nederst i magen. Det var det i hele går også. Noe som skjer. Jeg streifet puppene min da jeg var på do å jammen sa jeg smør, for det kjente jeg godt!
Akk nå er jeg i en hemmelig magisk verden med bare den lille og meg!
Lykkelig <3
mia1986
Elsker forumet
Ja, da så! Men da kan jeg forstå usikkerheten hans også. Det må jo være fryktelig skummelt å skulle potensielt oppleve noe sånt igjen. For selv om du vet at du aldri hadde gitt fra deg ungen din, så trodde han vel det med hun andre og. Han er sikkert redd! Gi han tid
Jente292jenter
Flørter med forumet
Ja, da så! Men da kan jeg forstå usikkerheten hans også. Det må jo være fryktelig skummelt å skulle potensielt oppleve noe sånt igjen. For selv om du vet at du aldri hadde gitt fra deg ungen din, så trodde han vel det med hun andre og. Han er sikkert redd! Gi han tid
Ja tid skal han få. Kjenner han såpass at han kan roe seg når han får fred til å tenke klart. Hun andre var han ikke sammen med lenger da hun plutselig plumpet nyheten på han så det er ikke samme situasjon. Tror ikke det har slått han engang. Tror han er opptatt av å gjøre det "rett" for en gang skyld. Skylder på økonomi og boplass. Vi får se om han får roen etterhvert
Jente292jenter
Flørter med forumet
Da har jeg reist hjem igjen. Hatt en koselig kveld med kjæresten min. Vi har ikke snakket om det å beholde eller ikke. Men han har virkelig forstått at han har såret meg dypt med utsagnene sine. Han har sagt veldig unskyld å vet godt at mer av det går ikke. Jeg ble ikke gravid alene. Jeg føler ting er litt roligere. Jeg har fått gråte i armene hans å han forstår mer alvoret. Han sier ikke lenger at jeg skal men hvis. Dvs at jeg har et valg. Jeg ligger fortsatt lavt å venter til torsdag for da skal vi til Amathea. Føler at innen helgen så vet jeg hva som skal skje!
Tirsdag drar jeg på volvat for å stadfeste hvor langt jeg er. Det er viktig i å med at dette har skjedd på pilla.
I kveld bare renner det hvit melkeaktig utflod!! Svangerskaps tegnene kommer på løpende bånd. <3
Tirsdag drar jeg på volvat for å stadfeste hvor langt jeg er. Det er viktig i å med at dette har skjedd på pilla.
I kveld bare renner det hvit melkeaktig utflod!! Svangerskaps tegnene kommer på løpende bånd. <3
Jente292jenter
Flørter med forumet
Jeg måtte bare ta en til når alle snakker om den der stigningen. Tror den er ganske tydelig her gitt. I dag ble testen positiv mens urinen fløt over testen!!! Lykkerus <3
Jente292jenter
Flørter med forumet
Da er i allefall svangerskapet helt bekreftet. Jeg er presis 5+2 sa hun seg enig i. Jeg skulle jo ønske jeg var lenger på vei så jeg slapp denne absurde følelsen av å måtte argumentere i mot abort. Men som sagt før samboer vil ikke beholde babyen fordi det ikke "passer". Han har ligget lavt med å si noe etter at han forsto hvor dypt det såret meg at han sa det. Han har forstått alvoret. å jeg tror han er i en alvorlig tankeboks. Mest sannsynlig gjør han seg til kjenne med faktum, at han skal bli pappa igjen. For det er jo det jeg håper vi kan bli enige om . Vi skal som sagt på AMATHEA på torsdag å snakke med en tredjepart slik at vi kan få alt på bordet å se fremover uansett hvordan vi løser dette, Da ikke med en abort.
Ellers så har jeg tredd på meg olabuksa mi som jeg kjøpte for 3.-4 uker siden. Det er strl 34 å den har jeg tenkt å passe gjennom HELE SVANGERSKAPET! greit at den blir for liten på magen. MEN jeg skal ikke bli smellfeit som de andre gangene! Det er i allefall sikkert!
Jeg er ikke kvalm, hodepine er i sjakk, litt ømme brystvorter, lite med utflod å alt er egentlig som normalt
Ellers så har jeg tredd på meg olabuksa mi som jeg kjøpte for 3.-4 uker siden. Det er strl 34 å den har jeg tenkt å passe gjennom HELE SVANGERSKAPET! greit at den blir for liten på magen. MEN jeg skal ikke bli smellfeit som de andre gangene! Det er i allefall sikkert!
Jeg er ikke kvalm, hodepine er i sjakk, litt ømme brystvorter, lite med utflod å alt er egentlig som normalt
Vedlegg
Rullepølsa
Flørter med forumet
Hvordan har det gått idag?
Jente292jenter
Flørter med forumet
Jente292jenter
Flørter med forumet
Akkurat nå gråter jeg. Jeg gråter fordi jeg føler meg helt alene. Alene om å ta et valg å da et valg som kommer til å berøre så mange. For alt jeg vil å det eneste jeg føler jeg får til er å beholde det hjertet som banker i meg. Men samboeren min vil ikke at vi skal det. Jeg kan ikke tvinge han til å ville det, men i følge norsk lov så kan jeg tvinge han til å bli pappa. Det er en absurd følelse. Jeg gråt mye hos Amathea i går, å tc gråt med meg. For jeg føler meg så egoistisk som ikke vil ta abort, som vil bære barnet frem. Hun sa klart i fra at det IKKE handler om egoisme. Men hvorfor føles det sånn da? At jeg er ego som skal trumfe igjennom å beholde.
Jeg vet at jeg kommer til å slite ekstremt psykisk av å ta en abort. Det kunne hun bekrefte, at jenter som tar abort mot sin vilje, for noen andres skyld, ja de jentene sliter med det. Jeg har i tillegg til det ekstreme traumer fra barndom og ungdomslivet som jeg vet kommer til å bli trigget, om jeg må drepe noe i meg å det må ut gjennom, ja dere vet! Jeg kommer til å slite så mye, å hvem skal ta seg av meg da? Alle andre blir fornøyde, spesielt kjæresten min, så jeg blir å lukke meg helt alene i den sorgen. Å jeg vet at jeg kommer til å slite da. Jeg bruker mye tid å styrke allerede på å holde meg i sjakk pga andre ting som jeg må leve med i mitt liv, av opplevelser som er gjort mot meg mot min vilje. At noen skal ta ut babyen min å kaste den si søpla, fordi det ikke passer eller noen MENER det er feil det kjennes så overgripende!
Jeg er for å ta konsekvenser for svangerskap, å det er I mitt tilfelle å beholde og finne en måte å løse det på derfra.....
Men akk nå er jeg super ulykkelig og føler meg veldig alene!
Jeg vet at jeg kommer til å slite ekstremt psykisk av å ta en abort. Det kunne hun bekrefte, at jenter som tar abort mot sin vilje, for noen andres skyld, ja de jentene sliter med det. Jeg har i tillegg til det ekstreme traumer fra barndom og ungdomslivet som jeg vet kommer til å bli trigget, om jeg må drepe noe i meg å det må ut gjennom, ja dere vet! Jeg kommer til å slite så mye, å hvem skal ta seg av meg da? Alle andre blir fornøyde, spesielt kjæresten min, så jeg blir å lukke meg helt alene i den sorgen. Å jeg vet at jeg kommer til å slite da. Jeg bruker mye tid å styrke allerede på å holde meg i sjakk pga andre ting som jeg må leve med i mitt liv, av opplevelser som er gjort mot meg mot min vilje. At noen skal ta ut babyen min å kaste den si søpla, fordi det ikke passer eller noen MENER det er feil det kjennes så overgripende!
Jeg er for å ta konsekvenser for svangerskap, å det er I mitt tilfelle å beholde og finne en måte å løse det på derfra.....
Men akk nå er jeg super ulykkelig og føler meg veldig alene!
B+T=?
Andre møte med forumet
Dette må da mannen din også skjønne? Om du allerede har traumer å mener d vil trigge med en abort, då burde det ikke være et alternativ engang! Jeg synes heller ikke at du skal se på dette som en egoistisk handling!
Dette er til syvende å sist ditt valg! Men forstår godt at du føler deg alene oppi hele situasjonen! Men jeg tenker uansett at du er et så sterkt menneske at du kommer deg gjennom dette kjempe fint!
Dette er til syvende å sist ditt valg! Men forstår godt at du føler deg alene oppi hele situasjonen! Men jeg tenker uansett at du er et så sterkt menneske at du kommer deg gjennom dette kjempe fint!
Jente292jenter
Flørter med forumet
Takk for fin tekst om min situasjon. Han skjønner det. For han har sett reaksjoner jeg har pga traumer å at det kan trigges helt ut av det blå av ting som ligner hendelsene. Men han er likevel ikke enig. Det må jo jeg igjen respektere. Jeg skal snakke mer med han i kveld å forklare det enda bedre og i tillegg så skal jeg si at jeg har gjort en avgjørelse. Så får vi ta det derfra...
Min "syke" plan nå er å beholde babyen å håpe jeg kjenner han rett i at han godtar dette etterhvert. Noe jeg innerst inne tror. Men likevel skal jeg spare det jeg kan i tilfelle dette rakner, slik at jeg kan gå til anskaffelse av bil og har råd til eget depositum om det skulle gå skeis. For jeg klarer dett med eller uten han. Men for alles skyld håper jeg vi holder sammen som en familie!
mia1986
Elsker forumet
Jeg forstår så veldig godt at du er redd for å miste mannen og at du skal ta feil avgjørelse! Men om du ikke ønsker abort, så er det vel ikke noe valg lenger? Og du som er mor vet jo hva du går til. Jeg kan bare snakke for meg selv, men må bare si at til tross for hvor glad jeg er i sambo så blekner det i forhold til barna mine! Jeg hadde ikke behøvd å tenke meg om en gang dersom jeg hadde måttet velge mellom barnet mitt eller mannen min... Det vet han og.
Som eksempel hadde min samboer et barn fra før da vi møttes og jeg sa tidlig at jeg ønsket egne barn (i flertall) så han måtte være med på det. Han var i grunnen fornøyd med sine to etter at vi fikk datteren vår, men jeg sa rett ut at jeg på ingen måte var ferdig med barn etter bare ett barn. Sa at jeg skulle ha ett til, med eller uten han. Høres vel skikkelig kaldt ut, men sånn har det vært for meg.
Om han ikke stiller opp for deg/dere så er det hans tap. Jeg er overbevist om at du hadde angret veldig mye mer på å ta bort barnet enn du hadde angret på å beholde det <3
Som eksempel hadde min samboer et barn fra før da vi møttes og jeg sa tidlig at jeg ønsket egne barn (i flertall) så han måtte være med på det. Han var i grunnen fornøyd med sine to etter at vi fikk datteren vår, men jeg sa rett ut at jeg på ingen måte var ferdig med barn etter bare ett barn. Sa at jeg skulle ha ett til, med eller uten han. Høres vel skikkelig kaldt ut, men sånn har det vært for meg.
Om han ikke stiller opp for deg/dere så er det hans tap. Jeg er overbevist om at du hadde angret veldig mye mer på å ta bort barnet enn du hadde angret på å beholde det <3
Jente292jenter
Flørter med forumet
Takk for støttende ord. Jeg er enig med deg. Selv om situasjonen her er at jeg ble uplanlagte gravid på cerazette. Å ikke fordi jeg vil ha barn og ikke han, så er jeg enig. Følelsen for egne barn er så mye mer enn for han. Også dette felles barnet som vokser i meg. Jeg var klar til å gå første dagen fordi han fikk seg til å be meg kvitte meg med livet i magen, pent sagt! Men om jeg ber han godta et valg han ikke ville tatt, altså beholde, Så skylder jeg han å gi han sjansen å vise seg med tiden, å ikke stikke bare fordi vi ikke er enige. Dette er fordi jeg elsker han veldig mye å respekterer han. Det er lov å være uenig, også i dette, men så lenge vi beholder respekten for hverandre oppi dette, noe vi gjør nå, så klarer vi kanskje dette! Følelses messig.
Jeg spurte han i stad dette spm:
Selv om jeg vet at du ØNSKER at jeg sier at jeg velger abort, så lurer jeg på hva du TROR jeg kommer til å velge!
Da sa han at han vet vel egentlig at jeg ikke kommer til å ta abort!
Det var viktig for meg å få svar på det, for om han har låst seg helt på abort å tror jeg kommer til å snu så vil han få et rent sjokk når jeg forteller han det svart på hvitt at det ikke går, å at han må innfinne seg med det!
Blir spennende å se! <3
mia1986
Elsker forumet
Han har sagt hva han ønsker. Så gjør du det samme! Tenker ikke at du skal gå fra han fordi han ikke ønsket seg dette, det er bare en ærlig sak. Men si at du beholder barnet, og er der for han. Så får han ta sitt valg og han går avgjøre om han blir hos dere eller stikker av...
Jente292jenter
Flørter med forumet
Han har sagt hva han ønsker. Så gjør du det samme! Tenker ikke at du skal gå fra han fordi han ikke ønsket seg dette, det er bare en ærlig sak. Men si at du beholder barnet, og er der for han. Så får han ta sitt valg og han går avgjøre om han blir hos dere eller stikker av...
Ja helt sant! bare tiden vil vise hva som skjer her hos oss. En sjanse jeg er villig til å ta. Takk igjen for gode råd og svar <3
Rullepølsa
Flørter med forumet
Hei, lille venn. For en fortvilende situasjon, og følelsesmessig stress. Men håper amathea var noe til hjelp? - Det er nå dere to som par finner ut om dere passer i lag eller ikke, og tydelig ikke. Hadde han vært en real MANN, med stor M ville han ha støttet deg mer enn å sett sine egne behov som at han bare ikke vil ha fler barn nå. Det er dessverre ikke sånn livet fungerer. Det er du som lever med denne lille bønna inni deg, det er du som går igjennom alle hormonelle forandringene, følelsene og er mest sårbar. Jeg skal være ærlig nok til å si at jeg syns ikke så kjempe synd i mannen din. Han er med på å ha sex, og prevensjon kan svikte. Det burde han også vite.
Og til det vesentlige, IKKE legg deg under press for abort. Som du skriver selv, vil du streve med dette i etterkant. Så dermed, ikke gjør det. Av egen erfaring vil man angre som en hund etter man har svelget ned abort pillen som setter i gang hovedprossessen. Jeg skulle ta abort av årsak til jeg klarte ikke presset rundt meg, ingen var glade. Untatt min mor, pga en tidligere situasjon. Hun støttet meg, min nåværende kjæreste og mitt alt støttet meg. Men ingen andre. Jeg svelget abort pilla, jeg angret som pesten, og ønsket meg selv like død, jeg hadde en jævelig helg. Måtte vente tre dager før jeg skulle inn for siste del av abort. Sykepleieren anbealte meg å vente med avgjørelse, da jeg gråt, og gråt og gråt før jeg tok pillen.
Samme dag som jeg tok denne pillen reagerte kroppen min spredariks på å kaste opp, og bli usedvanlig dårlig. Kroppen min reagerte med allergisk reaksjon. Jeg lå hele helgen med kvalme, null matlyst, fler ganger på do, oppkast, feber, frysninger, hodepine osv. Altså, dvs jeg fikk ikke virkning av verken blødninger eller mens smerter annet enn luft i magen. men jeg har tatt med. abort for mange mange år siden, og visste hva jeg skulle se etter, og visste hvordan min kropp reagerte. Men sannheten ble ingen reaksjon. Annen som skrevet allergisk reaksjon. ( forsovet fikk jeg en del andre svangerskapssymptomer som ikke burde vært mulige en gang ).
Da jeg kom inn på mandagen, snakket jeg litt med sykepleieren da jeg la meg på senga med smertestillende i hånda før cytotecen. Jeg fortsalte gråtende at jeg angret, hun støttet meg og sa vi kunne ta en UL, og prate med legen. Ok, tenkte jeg. Da fikk jeg uansett bekreftet om magefølelsen min stemte at den lille fortsatt var der nede med bankende hjerte, eller om at pilla hadde gjort "jobben" sin. Hadde den gjort jobben sin hadde det vært avgjørende for meg om jeg kunne gå videre følelsesmessig eller ikke, selv om det var hardt. Men det viste seg at magefølelsen min hadde rett, og at den lille hadde det helt tipp topp nedi magen min, og hadde ikke tegn til noe form for skader etter pilla. Men legene ville følge meg opp ekstremt nøye i forhold til missdannelser, og ble sent inn til riksen noen uker senere.
etter noen UL, og riksen så viser det seg en frisk og voksende baby, med et bankende hjerte og ti fingre og ti tær.
Jeg angrer ikke et sekund for at jeg fulgte magefølelsen min. Nå er jeg straks halvveis i svangerskapet. Jeg skriver dette til deg, fordi utifra hva jeg leser, så vil jeg anbefale deg å ikke gå den abort veien. DU er sterk nok til å klare dette med å bli mamma, du er sterk nok til å komme deg igjennom dette. Om mannen din ikke vil være en del av det så er det han sitt tap. Jeg heier på deg hele veien, og sender deg en varm klem i tunge stunder<3<3
Og til det vesentlige, IKKE legg deg under press for abort. Som du skriver selv, vil du streve med dette i etterkant. Så dermed, ikke gjør det. Av egen erfaring vil man angre som en hund etter man har svelget ned abort pillen som setter i gang hovedprossessen. Jeg skulle ta abort av årsak til jeg klarte ikke presset rundt meg, ingen var glade. Untatt min mor, pga en tidligere situasjon. Hun støttet meg, min nåværende kjæreste og mitt alt støttet meg. Men ingen andre. Jeg svelget abort pilla, jeg angret som pesten, og ønsket meg selv like død, jeg hadde en jævelig helg. Måtte vente tre dager før jeg skulle inn for siste del av abort. Sykepleieren anbealte meg å vente med avgjørelse, da jeg gråt, og gråt og gråt før jeg tok pillen.
Samme dag som jeg tok denne pillen reagerte kroppen min spredariks på å kaste opp, og bli usedvanlig dårlig. Kroppen min reagerte med allergisk reaksjon. Jeg lå hele helgen med kvalme, null matlyst, fler ganger på do, oppkast, feber, frysninger, hodepine osv. Altså, dvs jeg fikk ikke virkning av verken blødninger eller mens smerter annet enn luft i magen. men jeg har tatt med. abort for mange mange år siden, og visste hva jeg skulle se etter, og visste hvordan min kropp reagerte. Men sannheten ble ingen reaksjon. Annen som skrevet allergisk reaksjon. ( forsovet fikk jeg en del andre svangerskapssymptomer som ikke burde vært mulige en gang ).
Da jeg kom inn på mandagen, snakket jeg litt med sykepleieren da jeg la meg på senga med smertestillende i hånda før cytotecen. Jeg fortsalte gråtende at jeg angret, hun støttet meg og sa vi kunne ta en UL, og prate med legen. Ok, tenkte jeg. Da fikk jeg uansett bekreftet om magefølelsen min stemte at den lille fortsatt var der nede med bankende hjerte, eller om at pilla hadde gjort "jobben" sin. Hadde den gjort jobben sin hadde det vært avgjørende for meg om jeg kunne gå videre følelsesmessig eller ikke, selv om det var hardt. Men det viste seg at magefølelsen min hadde rett, og at den lille hadde det helt tipp topp nedi magen min, og hadde ikke tegn til noe form for skader etter pilla. Men legene ville følge meg opp ekstremt nøye i forhold til missdannelser, og ble sent inn til riksen noen uker senere.
etter noen UL, og riksen så viser det seg en frisk og voksende baby, med et bankende hjerte og ti fingre og ti tær.
Jeg angrer ikke et sekund for at jeg fulgte magefølelsen min. Nå er jeg straks halvveis i svangerskapet. Jeg skriver dette til deg, fordi utifra hva jeg leser, så vil jeg anbefale deg å ikke gå den abort veien. DU er sterk nok til å klare dette med å bli mamma, du er sterk nok til å komme deg igjennom dette. Om mannen din ikke vil være en del av det så er det han sitt tap. Jeg heier på deg hele veien, og sender deg en varm klem i tunge stunder<3<3