Uplanlagt graviditet

Steinbukk1

Blir kjent med forumet
Flere som har blitt gravid uplanlagt? Går på prevansjon (p-pille) og fikk positiv test i morges. Er både glad og engstelig. Vet at sambo ikke ønsker seg barn akkurat nå og vil vente et par år. Er derfor veldig redd for å fortelle han det. Ønsker ikke abort da mitt forrige svangerskap med x’en endte i en MA, og måtte tilslutt operere/skrape ut rester da det ikke ville ut. Var veldig traumatisk for en førstegangs-gravid. Er 26 år, har hus og jobb, så ser ikke det som et alternativ å ta abort.

Hvordan ville du fortalt samboeren om graviditeten hvis du var i mine sko?
 
Flere som har blitt gravid uplanlagt? Går på prevansjon (p-pille) og fikk positiv test i morges. Er både glad og engstelig. Vet at sambo ikke ønsker seg barn akkurat nå og vil vente et par år. Er derfor veldig redd for å fortelle han det. Ønsker ikke abort da mitt forrige svangerskap med x’en endte i en MA, og måtte tilslutt operere/skrape ut rester da det ikke ville ut. Var veldig traumatisk for en førstegangs-gravid. Er 26 år, har hus og jobb, så ser ikke det som et alternativ å ta abort.

Hvordan ville du fortalt samboeren om graviditeten hvis du var i mine sko?

Først og fremst gratulerer!:Heartpink
Med en vond opplevelse i ryggsekken er det jo fantastisk skummelt og gøy på samme tid! :)

Jeg ville sagt det på samme måte som du skriver her. Han vet jo at 1 % av p piller ikke er sikker..:shy:
 
Ja, skummelt er det. Litt moro samtidig, men.. [emoji846]
 
Last edited:
Ja veldig skummelt, men moro absolutt [emoji173]️ bare håper han ikke ber meg ta abort, da knuses hjertet mitt.....
Hvis det hadde vært meg,og min samboer kjenner meg og ønsker barn i fremtiden hadde jeg bedt ham om å "get onboard " ingen skal kunne be meg om å ta abort,og håper ikke du gjør som han sier men ber han om å vurdere og tenke seg om. Og om du vil beholde så gjør det som er best for deg, ingen andre!
 
Jeg hadde sagt at nå er situasjonen faktisk sånn, tidligere enn planlagt og det er en pakke-deal for jeg ville ikke ta abort. Vil han ha barn i fremtiden så får han godta at han ikke kan ringe med klokka når det passer å få barn for han :p
Men det er til min gubbe, vet jo ikke hvordan din er.
 
Ja veldig skummelt, men moro absolutt [emoji173]️ bare håper han ikke ber meg ta abort, da knuses hjertet mitt.....

Hvis du er redd for det, så ikke gjør for mye ut av annonseringen. Som i å være for kreativ etc, da det kan potensielt tolkes som at du har blitt gravid med vilje.
Håper det går bra å fortelle han det, men husk at han får hele sjokket da, og ikke litt gradvis som kanskje du fikk (mensen kom ikke, ordne test, teste og så tenke litt over det bare deg)
 
Ble også gravid på p-pillen. Fant ut etter tre måneder.

Akkurat der og da var det værste nyheten for oss begge. Jeg kunne ikke se for meg å ha barn, men jeg er 26, har en godt betalt jobb (lederstilling), hus og alt på stell (sånn sett). Samboer hadde akkurat fått seg jobb og ville satse på karrieren.

Og nå har vi en nydelig liten baby på tre måneder vi ikke kunne vært foruten!
Og ting endrer seg ikke så mye. Samboer får satset på karrieren mens jeg er i permisjon.

Jeg forberedte meg også på å gå inn i dette på egenhånd, om samboer absolutt ikke ville ha barn (og det kunne ende i brudd). Han ba faktisk om abort (da det først ble oppdaget så visste vi ikke hvor langt vi var på vei), men der stod jeg i mot. Jeg hadde ingen "gyldig" grunn til å ikke få barn akkurat nå, annet enn at det ikke passet i mine egne planer.

Men det har gjort oss sterkere. Da vi begge var i samme "sko", ingen av oss planla eller ønsket oss en baby på dette tidspunktet - så vi har taklet det sammen. Og jeg sier som legen da vi var på time:
"Det er den søteste p-pillen jeg har sett" - og nå er jeg bare glad for at det skjedde.

Mine planer før graviditeten får vente - men herregud, nå ser jeg frem til mye annet og mer givende. Som familieturer, første aketur og slike ting (som jeg aldri hadde sett for meg selv gjøre)
Det samme gjør samboer. For ting endrer seg!
 
Last edited:
Ble også gravid på p-pillen. Fant ut etter tre måneder.

Akkurat der og da var det værste nyheten for oss begge. Jeg kunne ikke se for meg å ha barn, men jeg er 26, har en godt betalt jobb (lederstilling), hus og alt på stell (sånn sett). Samboer hadde akkurat fått deg jobb og ville satse på karrieren.

Og nå har vi en nydelig liten baby på tre måneder vi ikke kunne vært foruten!
Og ting endrer seg ikke så mye. Samboer får satset på karrieren mens jeg er i permisjon.

Jeg forberedte meg også på å gå inn i dette på egenhånd, om samboer absolutt ikke ville ha barn (og det kunne ende i brudd). Han ba faktisk om abort (da det først ble oppdaget så visste vi ikke hvor langt vi var på vei), men der stod jeg i mot. Jeg hadde ingen "gyldig" grunn til å ikke få barn akkurat nå, annet enn at det ikke passet i mine egne planer.

Men det har gjort oss sterkere. Da vi begge var i samme "sko", ingen av oss planla eller ønsket oss en baby på dette tidspunktet - så vi har taklet det sammen. Og jeg sier som legen da vi var på time:
"Det er den søteste p-pillen jeg har sett" - og nå er jeg bare glad for at det skjedde.

Mine planer før graviditeten får vente - men herregud, nå ser jeg frem til mye annet og mer givende. Som familieturer, første aketur og slike ting (som jeg aldri hadde sett for meg selv gjøre)
Det samme gjør samboer. For ting endrer seg!

Så vakkert! Håper det går like greit med oss. Gratulerer så mye [emoji173]️
 
Når skal du fortelle ham ?
 
Gratulerer så mye, og masse lykke til både med svangerskapet og å fortelle det :Heartred Hans første reaksjon blir kanskje at han vil at du skal ta abort. Men forklar at du vet at dere snakket om å vente, men nå er det faktisk sånn situasjonen er. Det er jo det største under i verden, men jeg skjønner jo at ikke alle ser det slik, og kanskje i alle fall ikke før tanken får festa seg litt.

Vi var enige om å prøve, og det gikk ganske fort. Så han var jo «redd» når vi fant det ut. Men det tok ikke mer enn noen dager før han også syns det var fantastisk :) Lykke til! :Heartred
 
Jeg hadde venta til fredag med å si noe da, så han ikke er helt distrahert når han er bortreist med jobben + at om han driver og tenker uten deg så kan tankene gå i en kjip retning.

Er nesten nøyaktig ett år siden jeg brått satt med en positiv test, og har akkurat lagt mini på snart 5 måneder.
Men, det har vært tøft for forholdet vårt. Vi var riktignok ikke på ett like godt sted materialistisk sett for å få barn.

Uansett, presanter det enkelt for mannen, si hvorfor du kjøpte testen, så gir du han den og han får se selv. Ta gjerne en digital i tillegg, fordi det er fint med sort på hvitt.
 
Gratulerer først og fremst! Jeg er enig med å fortelle det når du ser ham, det gjør det jo lettere for han. Selv om han kanskje ikke er klar, så kan det jo godt være han blir veldig glad for nyheten ☺ men det jeg tenker er viktigst er faktisk at du ikke skal føle noe "skyld" i dette. Det kreves to for å lage en baby, og prevensjon er ikke alltid sikker ☺ og vil han ta abort men ikke du, bør dere snakke skikkelig om det før det blir tatt en avgjørelse ☺
 
Back
Topp