Uplanlagt gravid

[PurplePearl]

Jeg sto også i en økonomisk dritt-situasjon når jeg fant ut jeg var uplanlagt gravid. Jeg valgte å beholde til tross for alt som stridte imot.
28 uker på vei nå, og det økonomiske begynner så smått å stabilisere seg. Selv om vi ikke har den beste økonomien, så har- og får våre barn det de trenger. Jeg er samtidig ikke enig i at det viktigste aspektet rundt å få barn er å ha god økonomi. Det viktigste er faktisk hvilken omsorg og oppfølging man kan gi sine barn. Jeg vokst opp første halvdelen av barndommen under fattighetsgrensen, men jeg led aldri noe nød, og følte heller aldri at jeg manglet noe.
Mine ferier besto av bilferier i norge med telt og overnattinger hos familiemedlemmer, men likevel føler jeg meg mer bereist enn de fleste jeg kjenner.

Det er forresten ikke lov å la være å ansette noen fordi de er gravid. Det er diskriminering.

Jeg er enig i at man ikke må ha god økonomi i den forstand at man har mer til overs får å ha barn. Men med god økonomi mener jeg at man skal ha råd til å gi barna det de trenger, men ikke må reise på flotte ferier, det holder med norgesferie i telt osv. Omsorgen for barna er også kjempe viktig. Men jeg betaler alt av hoved mat, ting og tang til barna og halve husleien, jeg betaler også på bilen(som er min) mannen betaler kun halve husleie og i ny og ned bensin og noe mat. Men han henger etter med husleie og jeg får da ikke mye å rutte med, han får heller ikke mye utbetalt. Nå er jeg uten jobb fra fredag og vet ikke når eller hva jeg får utbetalt av nav videre. Jeg har fått utbetalt 6K som er halv lønn av lærlings lønn siden jeg er ferdig i midten av mnd. Hvordan skal jeg klare å forsørge ett barn til? Det aner jeg virkelig ikke.

Vet at de ikke har lov til å oppgi det som grunn til at de ikke vil ansette, men de kan da «skylde» på en annen grunn til ikke å ansette. Det er ikke gunstig for de fleste bedrifter å ansette gravide. Og jeg føler uansett på samvittigheten å si på intervju at jeg er gravid om kommer på ett intervju om 1-2 måneders tid (om jeg velger å beholde). Ellers hadde jeg følt meg som en «drittsekk» for unngå å si det før jeg faktisk må si det

 

[Hmsbaby]

Har stor forståelse for om du skulle velge det ene eller det andre. Ser du skriver at du skal få hjelp fra Amathea, det er veldig bra.
Synes ikke du er egoistisk om du skulle velge abort. Det er ikke egoistisk å tenke på hva som er best for din familie, de barna du har fra før etc.

 

[B]

Takk for råd. Gjelden til mannen står stille nå så det er tatt hold om. Men han får ikke betalt ned fordi han får ikke nok via app. Men han skal på ett sånt jobbsøkings møte om ikke lenge, så håper det endelig skjer noe. Men så er det jeg som også må få meg jobb(akkurat ferdig med utdanning), men det kryr ikke av stillinger annet enn sånne stillinger via Adecco og Manpower, så får prøve å høre jobb via venner og bekjente også. Men uansett om vi får til dette er fortsatt en god del igjen, vi må tjene nok til å ta hold om 3 barn og vi velger å beholde dette. Nav kan hjelpe til med mye, men man får ikke mye penger å rute med i mnd uansett

Jeg tenker at du og dere må tenke hva dere kan leve med og ikke leve med. Det er et valg dere må ta, og jeg tror av og til riktig spørmål er:"kan vi leve med dette hvis vi...?"

Hvis mannen din går på aap kan det kanskje være muligheter til å forhandle med kreditorer. Rentestopp feks, eller også ettergivelse av deler av beløpet. Er dere i dialog med kreditorene?

 

[KarMa83]

Jeg har vært gjennom en lignende situasjon. Jeg var arbeidsledig etter permisjonen med barn nr2 (vikariat gikk ut like etter fødsel). Ble uplanlagt gravid rundt 1årsdagen. Vi hadde snakket om et tredje barn, men ikke så kjapt etter nr2. Han var et krevende barn de første 2 årene, så jeg var overhodet ikke klar for en til så kjapt.
Ettersom jeg ikke hadde jobb ville jeg ikke få utbetalt foreldrepenger etter fødsel, og det ville gjort det vanskelig for oss med tanke på boliglån og andre faste utgifter. Så det gjorde valget om abort mye lettere. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle klare å gjennomføre en abort så "lett" psykisk, men jeg var nesten glad for at jeg var arbeidsledig sånn at jeg hadde en bedre grunn til å tas bort enn at jeg bare ikke orket en til så kjapt.
Jeg fikk ikke komme inn før å utføre aborten før uke 8 (sikkert en del som mister før dette) og da tar de en UL hvor du ikke får se skjermen eller høre noe. Hadde sikkert føltes verre hvis man fikk se skjermen.

Jeg er nå i full jobb og planlagt gravid med nr3
Lykke til med valget ditt

 

[Druesaft]

Det adopteres bort noen få norske barn hvert år. Jeg har tenkt på at dette er noe jeg kunne tenkt meg til senere når ungene vi har er litt større. Vet sjansen for å få adoptert et barn i Norge er veldig lav, siden det er så få, men jeg kunne veldig gjerne tenkt meg å adoptert et nyfødt barn slik at en får oppleve å bli tilknyttet helt fra starten av. Vi har tre barn, er unge, har trygge jobber og god økonomi og kan selv lage flere barn de neste 15 årene om så, men det hadde vært fint å kunne gitt et barn som trenger et godt og trygt hjem det også. Er helt sikkert mange som ville gitt barnet kjærlighet og mulighet til å vokse opp i en stabil situasjon. Men skjønner godt hvis det hadde blitt for tøft å skulle gi fra seg ungen på fødestua. Det er nok noe de færreste klarer. Lykke til uansett hva du velger.