Uplanlagt gravid

[PurplePearl]

Hei. Jeg er uplanlagt gravid med nr. 3. Er tidlig enda, 5+0 uker. Men jeg er så usikker.
Jeg står uten jobb fra 15 oktober. Mannen har ikke jobb, han får app via nav. Vi leier leilighet med akkurat nok plass. Mannen har rundt 300 000 i forbruksgjeld. Vi har gått i gjennom mye dritt. Mannen har hatt problemer og gått igjennom litt av hvert, så han får ikke lett jobb.

Jeg ser bare grunner til å ta abort når jeg tenker på hvordan livene våres er, vi har ikke penger eller plass til flere barn nå. Når jeg og mannen står uten jobb er det ekstra vanskelig. Hvordan skal jeg få jobb om jeg velger å beholde barnet? Ingen vil ansette gravide.

Andre sliter hardt med å få barn og jeg kan forstå at de ikke skjønner at jeg kan være så egoistisk å tenke abort. Men når man ikke har jobb, nok penger eller stabilitet, er det ikke bra å sette ett barn til inn i verden. Jeg vil jo at barnet skal ha det bra og få det det trenger. Hvordan kan jeg gi det? Vi har jo nok med de 2 vi har.

Likevel klarer jeg ikke å tenke at abort er det helt rette valget for meg, jeg må ta abort tidligst i uke 6. Hjerte slår da, jeg blir så trist av å tenke på det. Men igjen e penger og jobb en veldig viktig del.

Jeg lurer vel på om noen er i samme situasjon eller har opplevd noe lignende selv..

 

[Dipsy]

Jeg har ikke vært borti noe lignende, men vil bare sende en klem. Det må være en vanskelig situasjon å stå i. Det er ingen som står i deres sko, og som sånn sett kan si hva som er rett og galt å gjøre.

Anbefaler deg/dere å ta kontakt med Amathea, de kan gi verdifulle råd og støtte på veien. Håper dere finner en løsning som er riktig for dere ❤

 

[PurplePearl]

Takk for det. Mannen tenker kun abort som den eneste løsning, noe jeg også forstår. Men vi snakker ikke om dette. Så jeg er alene om å være usikker

 

[Mia_mini]

Jeg synes ikke det er egoistisk av deg å ta abort selv om andre sliter med å bli gravide.
Om det å beholde blir en belastning for deg og din familie, så er det ikke sikkert det er det beste for barnet heller.
Jeg har selv tatt abort, og selv om jeg aldri vil anbefale det, så er det ikke noe skummelt ved det.
Ta kontakt med ditt lokale sykehus fort, og prat med de.

Vær obs på at de gjerne vil ta ultralyd og bekrefte graviditeten før de gir deg pillene. Hvis det kan være avskrekkende for deg.
Jeg ble overrasket over det. Ellers gikk alt greit, og jeg ble gravid 2år senere, når det passer bedre for oss.

 

[PurplePearl]

Jeg synes ikke det er egoistisk av deg å ta abort selv om andre sliter med å bli gravide.
Om det å beholde blir en belastning for deg og din familie, så er det ikke sikkert det er det beste for barnet heller.
Jeg har selv tatt abort, og selv om jeg aldri vil anbefale det, så er det ikke noe skummelt ved det.
Ta kontakt med ditt lokale sykehus fort, og prat med de.

Vær obs på at de gjerne vil ta ultralyd og bekrefte graviditeten før de gir deg pillene. Hvis det kan være avskrekkende for deg.
Jeg ble overrasket over det. Ellers gikk alt greit, og jeg ble gravid 2år senere, når det passer bedre for oss.

Takk for svar. Ja har lest det og synes det høres tøft ut at de skal ta ultralyd for å bekrefte. Jeg er redd for å angre. Kjenner få som har tatt frivillig abort. En god venninne av meg måtte igjennom en ufrivillig abort fordi hjertet sluttet å slå og kroppen klarte ikke å støte ut barnet selv, hun måtte også til sykehuset for utskraping, da pillene ikke virket godt nok. Dette høres grusomt ut.

Men ja, samtidig det er en belastning å få dette barnet. Viktig med stabilitet og at barnet får det best mulig. Og det er ikke lett i denne situasjonen.

 

[mormymlen]

Forstår at dette må være kjempe vanskelig! Kjenner meg igjen i tvilen - og håper du klarer å finne ut hva som vil være best for deg Synes ikke det er egoistisk - men syns heller ikke du skal ta abort om du ikke vil det selv! Anbefaler Amathea som kan ha abortveiledning både på telefon og fysisk! Tror også de har parveiledning Jeg har hatt kjempe god nytte av dem! Valget er like vanskelig, men det hjelper å snakke og drøfte problematikken med noen!

Klem til deg!

 

[PurplePearl]

Forstår at dette må være kjempe vanskelig! Kjenner meg igjen i tvilen - og håper du klarer å finne ut hva som vil være best for deg Synes ikke det er egoistisk - men syns heller ikke du skal ta abort om du ikke vil det selv! Anbefaler Amathea som kan ha abortveiledning både på telefon og fysisk! Tror også de har parveiledning Jeg har hatt kjempe god nytte av dem! Valget er like vanskelig, men det hjelper å snakke og drøfte problematikken med noen!

Klem til deg!

Takk for svar Skal sjekke ut Amathea. ja, forstår valget er like vanskelig, men fint å snakke med noen også. Er i tvil om jeg snakke med noen jeg kjenner om dette, selv mine bestevenner.

Klem til deg også med det du går/ har gått igjennom

 

[Momof2]

Jeg tenker å gå gravid i 9 mnd så føde et barn er ikke nok!
Et barn skal ha foreldrene sine hele livet, gode klær, god mat på bordet, samt kjærlighet. Man bør vurdere økonomien størst av alt! Barna blir eldre og ting blir dyrere og dyrere, selv om man kan arve fra storesøsken er det likevel mye utgifter som bursdager, treninger og Bhg/sfo.

Du er ikke egoistisk! Tenk heler på de to du har fra før!!

 

[Frøet2022]

Dette høres sikkert litt brutalt ut, men det ikke meningen å støte noen på noen måte!
Skjønner at du er i en veldig vanskelig situasjon hvor du ikke vet hva du skal gjøre og hva som er best for dere!

Men har dere vurdert om adopsjon er noe noe dere? Vet at det absolutt ikke er for alle, men det kan være løsningen for noen. Det finnes jo flere muligheter med adopsjon som at man har god kontakt med barn og foreldre opp igjennom oppveksten, og man kan selv velge hvem man vil ha som adoptivforeldre. Det er så mange barnløse par der ute som kan gi barnet den oppveksten og kjærligheten et barn trenger for å vokse opp på en fin måte, samtidig som man kan være involvert i det.
Får ikke håpe jeg blir slakta av å foreslå noe sånt

 

[Hattifnatt♡]

Høres ut som en veldig vanskelig situasjon dere har kommet i Jeg tenker du står fritt til å velge abort hvis du lander på at det er det riktige for dere. At andre sliter med å bli gravide spiller egentlig ingen rolle. Nå skal du tenke på hva som er det beste for deg og familien din. Har du vurdert å kontakte amathea? Tror de har mye erfaring og kan være gode å snakke med når man er usikker på veien videre. Og kanskje har de råd om støttespillere som kan være aktuelle hvis dere vil beholde. Anbefaler også å ta kontakt med nav hvis dere vil beholde, kanskje de kan bidra med noe mer i en sånn situasjon? Barnevernet kan også hjelpe, men når det gjelder økonomisk bistand må man alltid søke nav først.

 

[:)Solsikke:)]

Vil bare ønske deg lykke til med valget

 

[PurplePearl]

Jeg tenker å gå gravid i 9 mnd så føde et barn er ikke nok!
Et barn skal ha foreldrene sine hele livet, gode klær, god mat på bordet, samt kjærlighet. Man bør vurdere økonomien størst av alt! Barna blir eldre og ting blir dyrere og dyrere, selv om man kan arve fra storesøsken er det likevel mye utgifter som bursdager, treninger og Bhg/sfo.

Du er ikke egoistisk! Tenk heler på de to du har fra før!!

Du har helt rett. Økonomi er den største grunnen til at abort i det hele tatt er ett alternativ. Jeg hadde aldri tenkt abort om jeg hadde hatt jobb og god økonomi. Som du også sier har man barna hele livet, det er mye følge opp og mye ansvar.

 

[PurplePearl]

Dette høres sikkert litt brutalt ut, men det ikke meningen å støte noen på noen måte!
Skjønner at du er i en veldig vanskelig situasjon hvor du ikke vet hva du skal gjøre og hva som er best for dere!

Men har dere vurdert om adopsjon er noe noe dere? Vet at det absolutt ikke er for alle, men det kan være løsningen for noen. Det finnes jo flere muligheter med adopsjon som at man har god kontakt med barn og foreldre opp igjennom oppveksten, og man kan selv velge hvem man vil ha som adoptivforeldre. Det er så mange barnløse par der ute som kan gi barnet den oppveksten og kjærligheten et barn trenger for å vokse opp på en fin måte, samtidig som man kan være involvert i det.
Får ikke håpe jeg blir slakta av å foreslå noe sånt

Helt greit for meg at du nevner det her Jeg har ikke tenkt på det før du sa det. Jeg synes det er en litt rar/spesiell tanke å gi bort barnet mitt etter fødsel. For det er jo mitt kjøtt og blod, som jeg har og blitt tilknyttet til i 9 mnd. Det hadde nok blitt utrolig vanskelig selvom jeg hadde mulighet til å se barnet i ny og ned.

Men samtidig vet jeg det er mange der ute som ville satt pris på dette og fått mulighet til å få sitt etterlengtet barn.

 

[PurplePearl]

Høres ut som en veldig vanskelig situasjon dere har kommet i Jeg tenker du står fritt til å velge abort hvis du lander på at det er det riktige for dere. At andre sliter med å bli gravide spiller egentlig ingen rolle. Nå skal du tenke på hva som er det beste for deg og familien din. Har du vurdert å kontakte amathea? Tror de har mye erfaring og kan være gode å snakke med når man er usikker på veien videre. Og kanskje har de råd om støttespillere som kan være aktuelle hvis dere vil beholde. Anbefaler også å ta kontakt med nav hvis dere vil beholde, kanskje de kan bidra med noe mer i en sånn situasjon? Barnevernet kan også hjelpe, men når det gjelder økonomisk bistand må man alltid søke nav først.

Takk for det. Jeg tok kontakt med Amathea idag og har time på torsdag. Så det håper jeg hjelper litt.
Om jeg hadde fått økonomisk hjelp, så hadde det vært så mye lettere å få dette barnet helt klart. Det er jo det viktigste - god økonomi og stabilitet

 

[Julemoms]

Skjønner du står i et vanskelig valg, og det er bare du som kan bestemme det som er rett for deg. Jeg vil bare tipse deg om at NAV kontor skal ha gjeldsrådgiver som kan bistå ved gjeldsproblemer. De kan og bistå med økonomisk rådgivning. Sender ved link:
https://www.nav.no/okonomi-og-gjeld.
Du kan prate med de fysisk eller på telefon.

De andre har tipset om Amathea som er bra , men og familiekontoret kan være lurt , ser du har et barn fra før.
I tillegg kan mannen din eks være i tiltak i NAV for å få jobb. Han kan få en jobbspesialist som følger han opp og som kan hjelpe mannen din lettere inn i arbeidslivet igjen om han har helse ( trenger ikke være 50 eller 100%) til det.

Uansett hva du velger, så sjekk litt mer ut om ting, få rådgiving av profesjonelle

 

[PurplePearl]

Skjønner du står i et vanskelig valg, og det er bare du som kan bestemme det som er rett for deg. Jeg vil bare tipse deg om at NAV kontor skal ha gjeldsrådgiver som kan bistå ved gjeldsproblemer. De kan og bistå med økonomisk rådgivning. Sender ved link:
https://www.nav.no/okonomi-og-gjeld.
Du kan prate med de fysisk eller på telefon.

De andre har tipset om Amathea som er bra , men og familiekontoret kan være lurt , ser du har et barn fra før.
I tillegg kan mannen din eks være i tiltak i NAV for å få jobb. Han kan få en jobbspesialist som følger han opp og som kan hjelpe mannen din lettere inn i arbeidslivet igjen om han har helse ( trenger ikke være 50 eller 100%) til det.

Uansett hva du velger, så sjekk litt mer ut om ting, få rådgiving av profesjonelle

Takk for råd. Gjelden til mannen står stille nå så det er tatt hold om. Men han får ikke betalt ned fordi han får ikke nok via app. Men han skal på ett sånt jobbsøkings møte om ikke lenge, så håper det endelig skjer noe. Men så er det jeg som også må få meg jobb(akkurat ferdig med utdanning), men det kryr ikke av stillinger annet enn sånne stillinger via Adecco og Manpower, så får prøve å høre jobb via venner og bekjente også. Men uansett om vi får til dette er fortsatt en god del igjen, vi må tjene nok til å ta hold om 3 barn og vi velger å beholde dette. Nav kan hjelpe til med mye, men man får ikke mye penger å rute med i mnd uansett

 

[Frøet2022]

Helt greit for meg at du nevner det her Jeg har ikke tenkt på det før du sa det. Jeg synes det er en litt rar/spesiell tanke å gi bort barnet mitt etter fødsel. For det er jo mitt kjøtt og blod, som jeg har og blitt tilknyttet til i 9 mnd. Det hadde nok blitt utrolig vanskelig selvom jeg hadde mulighet til å se barnet i ny og ned.

Men samtidig vet jeg det er mange der ute som ville satt pris på dette og fått mulighet til å få sitt etterlengtet barn.

Det skjønner jeg veldig godt! Og adopsjon passer ikke for alle, men for noen så er det er kjempefin løsning!
Håper virkelig det ordner seg for dere! Masse lykke til hva enn valget faller på

 

[Verface]

Forstår deg godt! Når jeg ventet mitt förste barn hadde jeg allerede opparbeidet meg gjeld, jeg bodde sammen med ei venninne og gikk på skolen. Jeg hadde et litt merkelig forhold til barnefar, men han hadde iallefall en god jobb- trodde jeg. Når jeg var 5 mnd på vei slapp han bomben som vendte opp ned på alt. Han hadde mistet oppholdstillatelsen og skulle bli sendt ut av landet samt få 5 års utvisning. Vi har kjempet med nebb og klör for overlevelse og samtidig kunne gi vår(e) barn en god oppvekst med hva de behöver. Nå bor vi i Sverige. Mannen har opphold, vi begge jobber og betaler kontinuerlig ned på gjeld. Vi venter nå vårt 3 barn, som også blir vårt siste. Veien har og er fortsatt ikke lett, men det går. Det er ikke så at alle som får barn har det ideellt med jobb, hus og alt på stell- alles forutsetninger er forskjellige. Men kommer dere på samme side og samarbeider kan dere klare alt! Önsker dere lykke til, og uavhengig hvilket valg dere ender opp med er jeg sikker på at alt vil ordne seg til slutt

 

[Frkd]

Jeg sto også i en økonomisk dritt-situasjon når jeg fant ut jeg var uplanlagt gravid. Jeg valgte å beholde til tross for alt som stridte imot.
28 uker på vei nå, og det økonomiske begynner så smått å stabilisere seg. Selv om vi ikke har den beste økonomien, så har- og får våre barn det de trenger. Jeg er samtidig ikke enig i at det viktigste aspektet rundt å få barn er å ha god økonomi. Det viktigste er faktisk hvilken omsorg og oppfølging man kan gi sine barn. Jeg vokst opp første halvdelen av barndommen under fattighetsgrensen, men jeg led aldri noe nød, og følte heller aldri at jeg manglet noe.
Mine ferier besto av bilferier i norge med telt og overnattinger hos familiemedlemmer, men likevel føler jeg meg mer bereist enn de fleste jeg kjenner.

Det er forresten ikke lov å la være å ansette noen fordi de er gravid. Det er diskriminering.

 

[PurplePearl]

Forstår deg godt! Når jeg ventet mitt förste barn hadde jeg allerede opparbeidet meg gjeld, jeg bodde sammen med ei venninne og gikk på skolen. Jeg hadde et litt merkelig forhold til barnefar, men han hadde iallefall en god jobb- trodde jeg. Når jeg var 5 mnd på vei slapp han bomben som vendte opp ned på alt. Han hadde mistet oppholdstillatelsen og skulle bli sendt ut av landet samt få 5 års utvisning. Vi har kjempet med nebb og klör for overlevelse og samtidig kunne gi vår(e) barn en god oppvekst med hva de behöver. Nå bor vi i Sverige. Mannen har opphold, vi begge jobber og betaler kontinuerlig ned på gjeld. Vi venter nå vårt 3 barn, som også blir vårt siste. Veien har og er fortsatt ikke lett, men det går. Det er ikke så at alle som får barn har det ideellt med jobb, hus og alt på stell- alles forutsetninger er forskjellige. Men kommer dere på samme side og samarbeider kan dere klare alt! Önsker dere lykke til, og uavhengig hvilket valg dere ender opp med er jeg sikker på at alt vil ordne seg til slutt

Takk takk
Ja, det er ikke bare bare. Dere har vært igjennom en hel del dere også. Men bra det går hvertfall
Sant, ikke alle har jobb, hus og alt på stell. Men det er en hel del bedre fordi det er så mye lettere. Men må jo også vise omsorg for barna og være der for de også, så penger er ikke alt