uplanlagt gravid

K

Kovu

Andre møte med forumet
Sniker meg forsiktig inn her. Dette her var ikke planlagt så jeg er litt i sjokk og er full av kaotiske følelser. Føler meg litt utilpass her siden de aller fleste her inne har ønsket seg barn og gleder seg veldig. Har avtale med Amathea og håper på at jeg kan få noen gode råd der som kan gjøre valget lettere for meg. En del av meg sier at jeg ikke kommer til å takle dette her. Har et barn fra før av og det barnet er veldig krevende. En annen del av meg sier at det er perfekt for det barnet jeg har å få en lillesøster eller lillebror nå. Barnet mitt hadde nok hatt godt av å få et søsken å dele ting med. Barnet er også veldig opptatt av babyer og er utrolig forsiktig når vi hilser på småbarn så jeg tror det vil gå veldig fint om det kommer en liten her. 

Håper jeg kan henge her litt selv om jeg ikke er i lykkerus og gleder meg så veldig. Hvis jeg bestemmer meg for å beholde så må jeg jo bare venne meg til tanken på at det kommer en liten i februar. Da er det godt å ha kommet inn i denne gruppa og begynne å bli kjent med dere. 
 

Kovu skrev:
Sniker meg forsiktig inn her. Dette her var ikke planlagt så jeg er litt i sjokk og er full av kaotiske følelser. Føler meg litt utilpass her siden de aller fleste her inne har ønsket seg barn og gleder seg veldig. Har avtale med Amathea og håper på at jeg kan få noen gode råd der som kan gjøre valget lettere for meg. En del av meg sier at jeg ikke kommer til å takle dette her. Har et barn fra før av og det barnet er veldig krevende. En annen del av meg sier at det er perfekt for det barnet jeg har å få en lillesøster eller lillebror nå. Barnet mitt hadde nok hatt godt av å få et søsken å dele ting med. Barnet er også veldig opptatt av babyer og er utrolig forsiktig når vi hilser på småbarn så jeg tror det vil gå veldig fint om det kommer en liten her. 

Håper jeg kan henge her litt selv om jeg ikke er i lykkerus og gleder meg så veldig. Hvis jeg bestemmer meg for å beholde så må jeg jo bare venne meg til tanken på at det kommer en liten i februar. Da er det godt å ha kommet inn i denne gruppa og begynne å bli kjent med dere. 
Føler meg akkurat likt og deg..... jeg er alenemor med tre barn fra før og den minste med down syndrome.
Denne graviditeten ble et stort sjokk for meg, jeg er ikke sammen med barnefar.
Jeg har hatt veldig kaotiske følelser her og' klarer ikke helt å juble av glede. Men tror jeg likevel har tatt avgjørelse å beholde den lille, orker ikke tanken på abort.
Men jeg skal i fostervev/fostervanns prøve i uke 11-16 venter innkallelse fra sykehuset.
Lykke til med ditt valg, 
 
Takk for svar. Godt å vite at jeg ikke er helt alene her inne om dette her. 

Sånn offtopic, shit så svære smiliene var her da! Har de ikke sånne små og søte som de hadde før? Er jo håpløst dette her. Hehe
 
Jeg vil sende både hi og du som har svart i tråden en god klem.

Jeg og kjenner på litt delte følelser dette svangerskapet.
Spiren som har flyttet inn hos meg var overhodet ikke planlagt. Vi prøvde på alle måter å unngå å bli gravide nå, men denne spiren ville absolutt flytte inn.
Mannen min har alltid sagt at han bare ville ha to barn, mens jeg har vekslet mellom å ønske meg to og tre.
Uansett, så ville jeg ikke bli gravid nå. Det er ikke lenge siden forrige svangerskap, og siden jeg fortsatt sliter med bekkenløsning etter sist, så har jeg et ekstremt dårlig utgangspunkt denne gangen. Både mannen og jeg er redd for at jeg kommer til å bli veldig dårlig denne gang, og jeg sliter med å takle det. Jeg har to barn som skal følges opp og som fortjener å ha en mamma som er sånn noenlunde i form.

Men, skjedd er skjedd, så vi må jo bare takle det på et vis. Og vi er to, vi har et stabilt forhold, vi har grei økonomi, egentlig alt på stell.
Men jeg merker en enorm forskjell på min egen innstilling til dette svangerskapet og til det forrige, som var veldig planlagt og ønsket..

Innimellom gleder jeg meg jo da, men jeg kjenner ofte på de vanskelige følelsene og bekymringer og. Kommer formen min til å være bra? Kommer jeg til å ødelegge meg for livet, eller vil jeg kunne fungere sånn noenlunde etterpå? Hvordan kommer vi til å takle å ha tre barn, spesielt om jeg blir veldig dårlig i bekken og rygg?
Hvordan kommer vi til å takle to tette? (jeg har alltid sagt at jeg ikke ville ha to tette).

Håper at jeg kan klare å glede meg mer og mer over dette svangerskapet, jo flere uker som går.
 
Har vært i kontakt med Amathea i dag og jeg vet egentlig ikke om jeg ble noe særlig klokere av det. Fikk iallefall fram mer av hva både jeg og min mann tenker om dette her. Vi er begge veldig usikre og trenger litt tid på å bestemme oss for hva vi egentlig vil. Jeg har fått time for ultralyd i morgen for å finne ut helt sikkert hvor langt jeg er på vei. Jeg tror jeg hadde mensen 13. mai, men er ikke sikker på om det var det heller fordi den var så liten og bare i 2-3 dager før det stoppet. Den kom 2 uker for sent i forhold til når jeg egentlig skulle hatt mensen, så det kan jo ha vært bare en liten blødning i starten av svangerskapet. Da begynner det nok å bli litt sent å tenke på abort.

Prøver å ikke tenke så mye akkurat nå egentlig. Får bare vente og se hva ultralyden viser i morgen. Er jeg passert 12 uker så er det jo ingenting mer å tenke på. Da tar jeg den ikke bort selv om det går an å søke om å få abort etter 12 uker også. 

Jeg tror selv at vi vipper mot å beholde den lille selv om dette er et stort sjokk og noe vi helt sikkert trenger litt tid på å ta innover oss. 
 
Sender deg en stor klem jeg <3
 
hørtes ikke noe godt ut. sender deg en stor klem!

kan ikke helt forestille meg hvordan det er og tror og håper at jeg aldri vil havne i denne situasjonen.

jeg håper det ordner seg for deg, uansett hva du måtte velge! Men jeg mener at barnet ditt helt utvilsomt hadde hatt mye glede av en liten baby :) og du også, etterhvert.

en annen ting jeg lurer på, når dere skriver at graviditeten kom som en sjokk, er det da snakk om at p-pillen ikke gjorde jobben, eller hål i kondomen?
 
Har bare lyst til å dele en liten tanke... Av alle jeg kjenner med barn, er det INGEN som har angret når de har fått barnet. Selv om det også har vært barn med spesielle behov eller utfordringer, om det har blitt tett mellom barna, eller det har blitt flere barn enn tenkt. Eller oftest at alt har gått fint. Det jeg vet, er at det er mange som har valgt bort barn - OG angrer! ............  Vil så gjerne oppfordre dere til å beholde barna også, dere kommer aldri til å angre! Og hvis dere har mange tanker og utfordringer, søk hjelp for det, det er mange som finnes for dere! En stor klem ;o)
 
Takker så mye for svar. 
Jeg har vært på ultralyd i dag og snakket om abort og hva som skjer da. Det ble satt opp time til abort neste uke og jeg kan ringe og avbestille dersom jeg skulle bestemme meg for å beholde. På den måten slipper jeg å måtte gå gjennom ny undersøkelse dersom jeg bestemmer meg for abort. 

Jeg kjenner vel egentlig mer og mer på at jeg ikke får til å ta en pille som stopper det lille hjertet. Fornuften min sier meg at det beste hadde vært å vente med enda et barn til vi har sikker inntekt og et eget hus kanskje. Men det er sterke følelser i sving her også. 

Det er sikkert et teit argument for å beholde. Men i forrige svangerskap så var jeg ganske dårlig. Nå er jeg i tipp-topp form og det eneste som avslører at jeg er gravid er litt ømme pupper. Jeg har ikke spydd en eneste gang enda! Jeg hang jo over doen forrige gang. Jeg vil ikke risikere å avbryte dette som nå går så greit og så risikere å bli dritdårlig neste gang når vi endelig finner ut at det kanskje passer å få en til. 

Ja... det finnes hjelpeapparat rundt oss som er klar til å hjelpe om vi trenger det. Vi har litt lite nettverk ellers så det blir dårlig med barnevakt osv. Men det er ting vi faktisk kan få gjennom barnevernet også om det blir veldig vanskelig for oss. Er noe som heter Home start også som jeg har hørt skal være ganske bra opplegg. Så ja, det finnes hjelpeapparat som vi kan støtte oss til om ting skal bli tøft en periode. 

Jeg er mer optimistisk nå på at det skal gå bra. Det var nok litt vanskelig de første par dagene fordi det var så uventa at jeg skulle få den positive testen. 
 

tuttelura skrev:
Har bare lyst til å dele en liten tanke... Av alle jeg kjenner med barn, er det INGEN som har angret når de har fått barnet. Selv om det også har vært barn med spesielle behov eller utfordringer, om det har blitt tett mellom barna, eller det har blitt flere barn enn tenkt. Eller oftest at alt har gått fint. Det jeg vet, er at det er mange som har valgt bort barn - OG angrer! ............  Vil så gjerne oppfordre dere til å beholde barna også, dere kommer aldri til å angre! Og hvis dere har mange tanker og utfordringer, søk hjelp for det, det er mange som finnes for dere! En stor klem ;o)
Bra sagt :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp