Uplanlagt gravid som kronisk syk - Hva nå?

[lilleperle]

Hei dere <3 Jeg har en kronisk sykdom som gjorde at vi hadde tenkt å vente med å prøve å få barn. Men av flere grunner har vi ikke kunnet bruke prevensjon, og vi har vært forsiktige, men 6 dager ikm ledet til graviditetstest i går som slo ut i to streker. Vi ble litt tatt på sengen kan du si og er svært bekymret, vi vet faktisk ikke helt hvordan vi skal forholde oss til dette enda. Lurer bare på om det er noen her med samme erfaring? / I samme båt? Noen som har noen gode råd og tanker? Klemmer <3

 

[ModeratorVikar]

Hei dere <3 Jeg har en kronisk sykdom som gjorde at vi hadde tenkt å vente med å prøve å få barn. Men av flere grunner har vi ikke kunnet bruke prevensjon, og vi har vært forsiktige, men 6 dager ikm ledet til graviditetstest i går som slo ut i to streker. Vi ble litt tatt på sengen kan du si og er svært bekymret, vi vet faktisk ikke helt hvordan vi skal forholde oss til dette enda. Lurer bare på om det er noen her med samme erfaring? / I samme båt? Noen som har noen gode råd og tanker? Klemmer <3

Hei!
Først må jeg få gratulere med positiv test, selv om det er uplanlagt og litt uavklart enda.
Vi var/er litt i samme situasjon, og har fått ufattelig god hjelp av fastlege og leger på fødestedet. Kanskje du kan be om time allerede nå, for å få diskutere med fagpersoner? Ikke godt å gå å være bekymret.. Håper dere finner ut av det, og at du får noen gode svar både her inne og hos de du eventuelt spør om hjelp. Masse lykke til og gode klemmer

 

[lilleperle]

Hei!
Først må jeg få gratulere med positiv test, selv om det er uplanlagt og litt uavklart enda.
Vi var/er litt i samme situasjon, og har fått ufattelig god hjelp av fastlege og leger på fødestedet. Kanskje du kan be om time allerede nå, for å få diskutere med fagpersoner? Ikke godt å gå å være bekymret.. Håper dere finner ut av det, og at du får noen gode svar både her inne og hos de du eventuelt spør om hjelp. Masse lykke til og gode klemmer

Hei, og tusen takk for hyggelig svar <3 Tenkte først (i panikk!) å høre med familien, men tenker nå det kanskje er mindre lurt da de fort kan finne på å ytre personlige, følelsesmessige tips og råd. Jeg tror det er lurt som du sier å forhøre seg fagpersoner, jeg skal møte min nye fastlege på mandagen (har egentlig time for noe helt annet enn dette!) - bør jeg ringe legekontoret på forhånd å varsle om at jeg vil ta opp dette også montro? Tusen takk og trenger klemmer nå

 

[ModeratorVikar]

Hei, og tusen takk for hyggelig svar <3 Tenkte først (i panikk!) å høre med familien, men tenker nå det kanskje er mindre lurt da de fort kan finne på å ytre personlige, følelsesmessige tips og råd. Jeg tror det er lurt som du sier å forhøre seg fagpersoner, jeg skal møte min nye fastlege på mandagen (har egentlig time for noe helt annet enn dette!) - bør jeg ringe legekontoret på forhånd å varsle om at jeg vil ta opp dette også montro? Tusen takk og trenger klemmer nå

Mulig det kan være greit å kun diskutere det sammen med partner, og fagfolk ja. Annen familie blir nok fort emosjonelt involvert, og det kan gjerne bli vanskelig for deg om det ikke stemmer overens med det du selv føler. Jeg tror jeg hadde tatt det opp med fastlegen på mandag, og bedt om henvisning til tidlig vurdering hos gynekolog på fødeavdelingen på sykehuset ditt. Det er de som har spisskompetanse på svangerskap og fødsler, også når det er kronisk sykdom inne i bildet. Håper det ordner seg for dere!

 

[lilleperle]

Mulig det kan være greit å kun diskutere det sammen med partner, og fagfolk ja. Annen familie blir nok fort emosjonelt involvert, og det kan gjerne bli vanskelig for deg om det ikke stemmer overens med det du selv føler. Jeg tror jeg hadde tatt det opp med fastlegen på mandag, og bedt om henvisning til tidlig vurdering hos gynekolog på fødeavdelingen på sykehuset ditt. Det er de som har spisskompetanse på svangerskap og fødsler, også når det er kronisk sykdom inne i bildet. Håper det ordner seg for dere!

Takk for gode tips! Jeg tenkte det etterhvert jeg og. Masse lykke til videre til dere og <3

 

[Kitty]

Jeg er og kronisk syk, og ble gravid. Hadde nevnt for legene at vi ønsket barn, og fikk noen forhåndsregler og forberedelser. Ved positiv test var jeg direkte hos spesialister på mine sykdommer som fulgte meg opp gjennom svangerskapet. Har en frisk gutt på 4 mnd på fanget nå

 

[lilleperle]

Jeg er og kronisk syk, og ble gravid. Hadde nevnt for legene at vi ønsket barn, og fikk noen forhåndsregler og forberedelser. Ved positiv test var jeg direkte hos spesialister på mine sykdommer som fulgte meg opp gjennom svangerskapet. Har en frisk gutt på 4 mnd på fanget nå

Ååå gratulerer til deg og dere Det vi er mest bekymret for er at jeg skal bli dårligere og ikke være istand til å ta vare på barnet og meg selv, da sykdommen innebærer ekstrem utmattelse Og økonomi siden jeg ikke jobber pga. sykdom. Vi hadde jo tenkt at jeg måtte bli bedre og vi skulla ha alt på plass før vi skulle prøve... men livet går jo aldri som planlagt

 

[Kitty]

Ååå gratulerer til deg og dere Det vi er mest bekymret for er at jeg skal bli dårligere og ikke være istand til å ta vare på barnet og meg selv, da sykdommen innebærer ekstrem utmattelse Og økonomi siden jeg ikke jobber pga. sykdom. Vi hadde jo tenkt at jeg måtte bli bedre og vi skulla ha alt på plass før vi skulle prøve... men livet går jo aldri som planlagt

Jeg sliter også med utmattelse, og er avhengig av diverse medisiner. Men det har gått mye bedre enn forventet. Mannen vet at han må stille opp når jeg har en dårlig dag, men har hjemmekontor, så det går bra. Likevel har det ikke vært behov for at han har tatt mini fordi jeg MÅ ha en hvil mer enn 2 ganger siste 4 mnd.

Du må selv kjenne på hva dere tør og ikke tør, og det er viktig at du er ærlig med tanke på både fysisk og psykisk helse underveis. For begge deler vil spille inn. For mange går det bedre enn ventet, og det er også svært mange sykdommer som blir bedre i svangerskap (men ikke nødvendigvis i barselperioden). Snakk med legen din og spesialistene, og ta det derfra. Og ikke minst NAV. Selv har jeg uførepensjon, og det hadde jeg hatt i flere år før jeg ble gravid også.

 

[lilleperle]

Jeg sliter også med utmattelse, og er avhengig av diverse medisiner. Men det har gått mye bedre enn forventet. Mannen vet at han må stille opp når jeg har en dårlig dag, men har hjemmekontor, så det går bra. Likevel har det ikke vært behov for at han har tatt mini fordi jeg MÅ ha en hvil mer enn 2 ganger siste 4 mnd.

Du må selv kjenne på hva dere tør og ikke tør, og det er viktig at du er ærlig med tanke på både fysisk og psykisk helse underveis. For begge deler vil spille inn. For mange går det bedre enn ventet, og det er også svært mange sykdommer som blir bedre i svangerskap (men ikke nødvendigvis i barselperioden). Snakk med legen din og spesialistene, og ta det derfra. Og ikke minst NAV. Selv har jeg uførepensjon, og det hadde jeg hatt i flere år før jeg ble gravid også.

Føler med deg Det er artig og spennende å høre at det har gått bedre enn forventet da!
Hittil har jeg følt meg ganske mye bedre enn vanlig, trettheten som hører med graviditet blir jo bare barnemat for oss som er vant til utmattelse. Så jeg er mer trett nå enn utmattet, det er nesten som en luksusferie for meg i forhold Jeg føler også en slags ro..

Ja, jeg tar med meg det du sier, og får snakket med legen nå på mandag, men takk for at du delte litt med meg!

 

[Duni92]

Jeg slet med utmattelse før forrige svangerskap (jeg har også en kronisk sykdom), men jeg kan fortelle at jeg ikke har vært i så god form som jeg var under svangerskapet siden jeg var barn! Vi er nå prøvere igjen, og noe av det jeg ser mest frem til er faktisk å få gå gravid igjen. Håper det blir den samme "mirakelkuren" igjen. Jeg håpet så sterkt at det skulle fortsette etter fødselen også, men det gjorde det dessverre ikke, i mitt tilfelle..

 

[lilleperle]

Jeg slet med utmattelse i forrige svangerskap (jeg har også en kronisk sykdom), men jeg kan fortelle at jeg ikke har vært i så god form som jeg var under svangerskapet siden jeg var barn! Vi er nå prøvere igjen, og noe av det jeg ser mest frem til er faktisk å få gå gravid igjen. Håper det blir den samme "mirakelkuren" igjen.

Oi, det er virkelig interessant altså! Det høres ut for noen at kroppen har godt av en forandring, vi blir jo i stor grad styrt av hormoner, så da er kanskje disse graviditetshormonene nesten som litt trylle-støv for oss?

Kan jeg spørre om du har barn nå som kronisk syk og hvordan det fungerer?

 

[Veslejinta]

Jeg er også kronisk syk og gravid. Sniker fra august
Ganske spent jeg også, på hvordan ting blir. Men drømmen er større enn skrekken.

 

[lilleperle]

Jeg er også kronisk syk og gravid. Sniker fra august
Ganske spent jeg også, på hvordan ting blir. Men drømmen er større enn skrekken.

Åååå! Da er jeg utrolig glad på dine vegne

 

[Veslejinta]

Åååå! Da er jeg utrolig glad på dine vegne

Er tredje IVF forsøk, så ganske ønska
Men kroppen har aldri spilt på lag, så ganske så spent på hvordan ting blir.
Heldigvis er vi to om det.

 

[lilleperle]

Er tredje IVF forsøk, så ganske ønska
Men kroppen har aldri spilt på lag, så ganske så spent på hvordan ting blir.
Heldigvis er vi to om det.

Så godt Det er forståelig

Jeg er så redd for å bli dårligere igjen og for å få tilbakefall etter graviditeten. (Har vært veldig bra noen måneder nå). Men vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg blir sengeliggende med nyfødt baby Vi er jo to om det også, men siden mannen ikke ønsker barn noe spesielt enda, så er jeg redd for at han blir sittende med ALT om jeg blir dårlig igjen

 

[Veslejinta]

Så godt Det er forståelig

Jeg er så redd for å bli dårligere igjen og for å få tilbakefall etter graviditeten. (Har vært veldig bra noen måneder nå). Men vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg blir sengeliggende med nyfødt baby Vi er jo to om det også, men siden mannen ikke ønsker barn noe spesielt enda, så er jeg redd for at han blir sittende med ALT om jeg blir dårlig igjen

Jeg er mest redd for om jeg klarer å bære på dårlige dager jeg. Håper det går bra. Blir bæresele og håper at det går bra og de bra dagene er mange. Er uansett verdt det tenker jeg

 

[lilleperle]

Jeg er mest redd for om jeg klarer å bære på dårlige dager jeg. Håper det går bra. Blir bæresele og håper at det går bra og de bra dagene er mange. Er uansett verdt det tenker jeg

Jeg tror nok morsinstinktene gir ekstra krefter også, så det vil nok gå bra

Jeg vet jeg vil ha barn i fremtiden, men jeg er jo allerede 31, så jeg tenker at kanskje jeg må akseptere det som er skjedd, at det kanskje er en «gave» og fremtiden er vel kanskje her nå allerede? Selv om det er så utrolig skummelt når man ikke kan kontrollere egen kropp (smerter og utmattelse).

 

[Veslejinta]

Jeg tror nok morsinstinktene gir ekstra krefter også, så det vil nok gå bra

Jeg vet jeg vil ha barn i fremtiden, men jeg er jo allerede 31, så jeg tenker at kanskje jeg må akseptere det som er skjedd, at det kanskje er en «gave» og fremtiden er vel kanskje her nå allerede? Selv om det er så utrolig skummelt når man ikke kan kontrollere egen kropp (smerter og utmattelse).

Vi er like gamle Men jeg har prøvd i 13 år til sammen nå. Så ønska

Men jeg har slitt lenger med revmatisme enn jeg har prøvd. Så den kom først.
Nå er jeg operert for prolaps, med lammelse som ettervirkning, så høyre sida mi er "borte" fra ryggen og ned. Både med tanke på temperaturregulering, smerter, koordinering og bevegelse i 2013. Så ble ikke bedre da. Men håper det går bra likevel.
Jeg kan nok aldri bære veldig mye og lenge av gangen. Eller ake akebrett, hoppe på trampoline og sånne ting.
Men jeg tror at jeg kan bli en bra mamma likevel. Håper jeg.

 

[lilleperle]

Vi er like gamle Men jeg har prøvd i 13 år til sammen nå. Så ønska

Men jeg har slitt lenger med revmatisme enn jeg har prøvd. Så den kom først.
Nå er jeg operert for prolaps, med lammelse som ettervirkning, så høyre sida mi er "borte" fra ryggen og ned. Både med tanke på temperaturregulering, smerter, koordinering og bevegelse i 2013. Så ble ikke bedre da. Men håper det går bra likevel.
Jeg kan nok aldri bære veldig mye og lenge av gangen. Eller ake akebrett, hoppe på trampoline og sånne ting.
Men jeg tror at jeg kan bli en bra mamma likevel. Håper jeg.

Det gjør vondt å høre alt det du har vært igjennom Herlighet så sterk du er Det må føles helt magisk å ha fått det til nå Det høres ut som du har så mye styrke at jeg vedder på at du også kommer til å gi alt til det lille knøttet også, så du blir nok en fantastisk mor

Føler meg litt dum nå som får en «gave« uten å prøve engang, og likevel er så usikker. Du får meg virkelig til å gå enda en runde i tankeboksen med enda et perspektiv til det vi allerede har tenkt de siste to ukene

 

[Veslejinta]

Det gjør vondt å høre alt det du har vært igjennom Herlighet så sterk du er Det må føles helt magisk å ha fått det til nå Det høres ut som du har så mye styrke at jeg vedder på at du også kommer til å gi alt til det lille knøttet også, så du blir nok en fantastisk mor

Føler meg litt dum nå som får en «gave« uten å prøve engang, og likevel er så usikker. Du får meg virkelig til å gå enda en runde i tankeboksen med enda et perspektiv til det vi allerede har tenkt de siste to ukene

Det er så magisk at du ikke kan forestille deg det, for det har ikke gått opp for meg enda en gang.
Enda jeg kjenner den, og har sett den flere ganger på ultralyd
Håper bare det går bra nå, har hatt noen aborter på veien. Men hver dag er en dag nærmere
Jeg har aldri ville gi opp. Det har ikke vært ett alternativ.
Men skal ikke kuppe tråden din.

Jeg er helt sikker på at det går bra med dere også