Uplanlagt barn og panisk samboer...

[AnneC84]

Noen som har erfaring med fedre som ikke vil ha barnet?

Litt feil å si det sånn. Han vil gjerne ha barn med meg, men livet vårt er ikke helt der. Vi var enige om å ikke få flere, men jeg er blitt gravid på pilla. Jeg tar ikke abort, han er redd for at et barn til blir for mye, spesielt for ham.

Jeg har to fra før; gutt på 7 (i mai) og jente på 5.5 (6 i august) (har dem per nå 100%, håper å få til samvær). Han har tvillinger, gutt og jente, som blir 10 i oktober (har dem 50%)

Barnet i magen er ventet i første uka av januar. Da har vi fire skolebarn - to på storskolen.

Vi har hatt et helvetes år, med min eks som ikke funker og derfor ikke får ha barna, moren min døde etter mange års kamp mot kreft i oktober, faren min har trengt veldig tett oppfølging... samboeren min har hatt det tøft med forrige runde svangerskap, tvillingene er ekstrempremature og han var bare sykepleier til de var 3år ca, ikke pappa - og ble skilt fra moren deres. De er i veldig god form og har ikke senskader.

Uansett, han er panisk. Nå er han ganske deppa og redd, han er redd dette blir for mye og at jeg ikke takler det og at vi sammen ikke er sterke nok. Jeg vet at skulle jeg ta abort, mister han meg helt, det kunne jeg ikke levd med. Jeg har snakket med mine beste venninner, jeg har hatt en lang samtale med psykologen min (må ha oppfølging pga fare for svangerskaps og fødselsdepresjon)- og ingen er i tvil om at jeg får dette til helt fint.

Men hvordan støtte samboeren min i dette? Jeg vil hjelpe ham gjennom det. Vi har et veldig sunt forhold, prater om alt og krangler ikke. Men han har det veldig veldig vondt... Jeg tipper han kommer seg etter ordinær ul, men det er lenge å ha det sånn!

Tips el erfaringer?

 

[Plomme]

Ingen erfaring. Men kunne han vært villig til å prate med psykolog eller andre om dette? Eventuelt jordmor? uten deg med? Høres ut som han er overveldet. Det er overlevelsesinstinktene som slår inn kanskje? Han høres ut som en flott man <3

 

[VictoriaH]

Tenker kanskje det høres ur som at han direkte er livredd. Ikke for fler barn, men samme utfall som med tvillingene sine. At det skal knekke dere som par.

Går det an å prate med han? Sånn ordentlig? Få litt ord på hvorfor han er negativ?

Og nei, abort er ikke løsningen når du tydelig ikke ønsker dette selv.

 

[AnneC84]

Ingen erfaring. Men kunne han vært villig til å prate med psykolog eller andre om dette? Eventuelt jordmor? uten deg med? Høres ut som han er overveldet. Det er overlevelsesinstinktene som slår inn kanskje? Han høres ut som en flott man <3

Ja, han sier selv han er i overlevelsesmodus... psykologen min vil gjerne ha oss inn, han har en fastlege å prate med og tilgang på andre også. Han må kanskje ha litt tid først...

Han er helt fantastisk, faktisk

 

[AnneC84]

Tenker kanskje det høres ur som at han direkte er livredd. Ikke for fler barn, men samme utfall som med tvillingene sine. At det skal knekke dere som par.

Går det an å prate med han? Sånn ordentlig? Få litt ord på hvorfor han er negativ?

Og nei, abort er ikke løsningen når du tydelig ikke ønsker dette selv.

Du har nok truffet spikeren på hodet; tenk om det samme skjer igjen...

Jeg knekkes av abort. Dette er BARNET vårt

 

[Villrosa]

Høres ut som han er veldig redd for gjentakelse av det som skjedde sist. Skjønner det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg det... er han villig til å gå i terapi å få jobbet med følelsene sine? Det beste du kan gjøre foreløpig er vel bare å bekrefte at du skjønner det er vanskelig for ham. Bekrefte bekrefte bekrefte! Og understreke at dette klarer du! Det er i allefall det jeg gjør når mannen min sliter med noe

 

[Plomme]

Høres ut som han er veldig redd for gjentakelse av det som skjedde sist. Skjønner det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg det... er han villig til å gå i terapi å få jobbet med følelsene sine? Det beste du kan gjøre foreløpig er vel bare å bekrefte at du skjønner det er vanskelig for ham. Bekrefte bekrefte bekrefte! Og understreke at dette klarer du! Det er i allefall det jeg gjør når mannen min sliter med noe

Jeg er enig med dette rådet. Det er fælt når man har angst og det virker som man er den eneste som ser "faren".

 

[Plomme]

Ja, han sier selv han er i overlevelsesmodus... psykologen min vil gjerne ha oss inn, han har en fastlege å prate med og tilgang på andre også. Han må kanskje ha litt tid først...

Han er helt fantastisk, faktisk

Er sikker på at dere finner ut av dette

 

[AnneC84]

Jeg er enig med dette rådet. Det er fælt når man har angst og det virker som man er den eneste som ser "faren".

Jeg har ikke sett på det på den måten, at han føler han er den eneste som ser faren... jeg må få ham til å prate med noen!!!

 

[Plomme]

Jeg har ikke sett på det på den måten, at han føler han er den eneste som ser faren... jeg må få ham til å prate med noen!!!

Det er ikke gitt at det er sånn han føler det, men det er sånn for meg iallfall.

 

[AnneC84]

Det er ikke gitt at det er sånn han føler det, men det er sånn for meg iallfall.

På måten han ordlegger seg, tror jeg han til en viss grad har det sånn

 

[Smule]

Sender deg gode tanker og klemmer!
Håper dere kommer dere gjennom dette

 

[AnneC84]

Etter samtalen vi har hatt i dag, sliter jeg med å se at vi kan klare oss... Fantastiske kjæresten min, jeg takler ikke tanken på å miste ham.

Men en abort vil gjøre at jeg mister meg selv [emoji22] [emoji22] Dette gjør så vondt. Er bare litt over fem uker, må bare håpe at han kommer seg over det at jeg bestemmer at han skal bli far igjen.

 

[Plomme]

Etter samtalen vi har hatt i dag, sliter jeg med å se at vi kan klare oss... Fantastiske kjæresten min, jeg takler ikke tanken på å miste ham.

Men en abort vil gjøre at jeg mister meg selv [emoji22] [emoji22] Dette gjør så vondt. Er bare litt over fem uker, må bare håpe at han kommer seg over det at jeg bestemmer at han skal bli far igjen.

Du har det tøft. Har du nevnt at han eller dere sammen kan snakke med en eller annen terapaut?

 

[LilleLykke2019]

Sender gode klemmer til deg har vært i lik situasjon selv. Jeg valgte abort. Men skal sies at det forholde røyk, jeg var noen år yngre. Sønnen min var 3 år. Jeg angrer ikke på valget jeg tok grunnet livssituasjonen der og da. Men det var psykisk slitsomt ei stund etterpå ja. Tanken på at "nå kunne jeg hatt en liten en.."
Men idag er jeg glad for valget mitt og venter barn med en som ønsker det like mye som meg
Det er ikke enkelt!! Men DU må gjøre det som DU kan leve med

 

[CS]

Etter samtalen vi har hatt i dag, sliter jeg med å se at vi kan klare oss... Fantastiske kjæresten min, jeg takler ikke tanken på å miste ham.

Men en abort vil gjøre at jeg mister meg selv [emoji22] [emoji22] Dette gjør så vondt. Er bare litt over fem uker, må bare håpe at han kommer seg over det at jeg bestemmer at han skal bli far igjen.

Har ikke så mange gode råd å komme med, men vil absolutt råde deg/dere til å ta kontakt med Amathea for eksempel. Der har de kyndig personale som kan hjelpe med å sortere tanker!

Håper ting løser seg for dere, og at du tar det valget som er rett for deg selv[emoji173]️

Sender mange gode tanker!

 

[Careone]

Håper dere kommer dere igjennom dette. Høres ut som dere er veldig glade i hverandre. Klemmer

 

[AnneC84]

Jeg er enig med dette rådet. Det er fælt når man har angst og det virker som man er den eneste som ser "faren".

Fikk snakket ordentlig om dette aspektet i går. Han ble veldig mye roligere da han skjønte at jeg også så «faren». Vi snakket ut om de tingene han er redd for... så fikk ryddet opp i f.eks frykten for svangerskaps/fødselsdepresjon - her følges jeg veldig nøye opp av fastlege, jordmor, psykolog og helsesøster. Psykologen min ga «klarsignal», han mener jeg har så tett hjelpeapparat at jeg ikke trenger være redd for en ny runde av depresjonen jeg fikk med datteren min. Det var jo også en ekstrem situasjon, der jeg ble terrorisert på daglig basis av faren til de to barna jeg nå har, så vi levde under ekstremt stress alle tre. Sånn er det ikke nå.

Han er redd for at jeg skal melde meg ut slik eksen hans gjorde, og jeg kunne forklare hvor absurd det høres ut for en som har vært 100% alene med to barn i flere år. Jeg fikk ham til å love å alltid kommunisere det - når min atferd vekker noe av frykten, må han fortelle det med én gang...

Vi snakket om hvordan kroppen min takler svangerskap, fødsel og barsel - jeg kan knapt snakke høyt om det til kvinner med barn, for jeg føder så lett at andre lett blir provoserte. Typ med datteren min én ri per tiende minutt i et par timer, før én kraftig pressri, var ikke hoven nedentil etterpå en gang... ammer veldig lett også.

Han sa da han våknet «alt kommer til å ordne seg» [emoji173] [emoji173] [emoji173] [emoji173]

 

[lillemaur]

Fikk snakket ordentlig om dette aspektet i går. Han ble veldig mye roligere da han skjønte at jeg også så «faren». Vi snakket ut om de tingene han er redd for... så fikk ryddet opp i f.eks frykten for svangerskaps/fødselsdepresjon - her følges jeg veldig nøye opp av fastlege, jordmor, psykolog og helsesøster. Psykologen min ga «klarsignal», han mener jeg har så tett hjelpeapparat at jeg ikke trenger være redd for en ny runde av depresjonen jeg fikk med datteren min. Det var jo også en ekstrem situasjon, der jeg ble terrorisert på daglig basis av faren til de to barna jeg nå har, så vi levde under ekstremt stress alle tre. Sånn er det ikke nå.

Han er redd for at jeg skal melde meg ut slik eksen hans gjorde, og jeg kunne forklare hvor absurd det høres ut for en som har vært 100% alene med to barn i flere år. Jeg fikk ham til å love å alltid kommunisere det - når min atferd vekker noe av frykten, må han fortelle det med én gang...

Vi snakket om hvordan kroppen min takler svangerskap, fødsel og barsel - jeg kan knapt snakke høyt om det til kvinner med barn, for jeg føder så lett at andre lett blir provoserte. Typ med datteren min én ri per tiende minutt i et par timer, før én kraftig pressri, var ikke hoven nedentil etterpå en gang... ammer veldig lett også.

Han sa da han våknet «alt kommer til å ordne seg» [emoji173] [emoji173] [emoji173] [emoji173]

Så godt høre [emoji173]️ Har tenkt masse på dere disse dagene. Stor klem

 

[AnneC84]

Så godt høre [emoji173]️ Har tenkt masse på dere disse dagene. Stor klem

[emoji173] [emoji173] [emoji173] [emoji173]