MiRakel
Andre møte med forumet
Hei. Gleden over at mirakelet har skjedd og frykten for at noe skal gå galt fyller hele meg for tida. Jeg er 38 år og hadde gitt opp håpet da mensen uteble nå i begynnelsen av mai. Siden kjæresten min bor et stykke unna dette året pga jobb, er det i tillegg få anledninger til å la mirakelet skje. Men søndag 28. april må det ha skjedd. Brystene mine ble ømmere og ømmere, jeg venta på mensen hver dag, gikk med bind for sikkerhets skyld, men skjønte denne uka at det faktisk kunne være et lite mirakel i magen min. Graviditetstest på tirsdag, og begge viste en klar blå strek - så da er det ikke tvil. På mandag skal jeg til legen. Og kjæresten min og jeg er naturlig nok bekymra for at dette skal bli en kortvarig glede. Men vi får ta det som kommer. Jeg skal holde ut desperat søvnbehov, ømme bryster, manglende matlyst og treg mage HUR LENGE SOM HELST, bare dette går bra. Jeg ble så glad da jeg skjønte at det var mulig å være med i et slikt forum med andre som har omtrent samme termin. For vi har bestemt oss for å ikke si det til noen før mot slutten av juni/begynnelsen av juli. Det er fint, men også litt ensomt, å ikke kunne dele det med noen. Så her er jeg, sammen med dere andre damer med mirakler i magen. Håper det blir et fellesskap som varer helt frem både for dere og for oss.
