Er det flere enn meg som har blitt mer bekymret med årene?
Da jeg gikk gravid med nr 2 (11 år siden) hadde jeg INGEN bekymringer for at noe skulle gå galt, MA,SA fantes ikke i tankene mine. for det kunne jo ikke skje meg.. fosterskader/avvik tenkte jeg heller ingenting på..
Nå som vi prøver igjen, har jeg så mange tanker rundt dette, og krisemaksimerer alt. vet ikke om jeg greier å glede meg før jeg er over uke 20 i frykt for abort :O leser jo flere her inne som mister med MA, og går i 4 uker uten å vite at det ikke er liv i magen.. får virkelig angst for at dette skal skje (hvis jeg er så heldig å bli gravid igjen)
Da jeg gikk gravid med nr 2 (11 år siden) hadde jeg INGEN bekymringer for at noe skulle gå galt, MA,SA fantes ikke i tankene mine. for det kunne jo ikke skje meg.. fosterskader/avvik tenkte jeg heller ingenting på..
Nå som vi prøver igjen, har jeg så mange tanker rundt dette, og krisemaksimerer alt. vet ikke om jeg greier å glede meg før jeg er over uke 20 i frykt for abort :O leser jo flere her inne som mister med MA, og går i 4 uker uten å vite at det ikke er liv i magen.. får virkelig angst for at dette skal skje (hvis jeg er så heldig å bli gravid igjen)