Ung mamma

[Ungmamma2022]

Hei,
Jeg er 17år og fant ut at jeg var gravid for to uker siden. Jeg er 6+4 i dag og vært mye usikker på om jeg skal beholde eller ikke. Jeg og kjæresten er sammen han vil helst ikke beholde men er veldig støttende.

Skriver her for å få litt tips fra dere og kanskje finne noen som er i samme situasjon som meg

Håper på å høre fra dere!

 

[Turkistliv]

Kjære deg!

Jeg er ikke i din situasjon nå... Men jeg har vært der. Jeg var 17 år når jeg ble mamma for første gang.

10 år senere og jeg er her inne med nummer fem på vei

Jeg tenker du må gjøre det som føles riktig for -deg-. Det er et stort ansvar, men du klarer det om det er rett for deg. Om det er rett for deg å vente en stund med å bli mamma er det riktig det også. Det viktigste er at du skal ta et valg som er så riktig som mulig for deg, for det er du som skal leve med dette valget den ene eller andre veien.

Det er bare å svare her om du trenger noen å drøfte med. Eventuelt sende en PM om du ikke vil skrive alt offentlig

 

[Dyrepasseren]

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men er helt enig med hun over her! Du må tenke på deg! Håper du finner løsningen som er best for deg

 

[Ingeniørmamma]

Enig med de over, du må gjøre det som er riktig for deg. Tenke igjennom fremtiden, og hvilke muligheter og begrensninger et barn vil gi

 

[Siadle]

Jeg hadde akkurat fylt 17 når jeg ble mamma første gang. Hadde jeg tatt det samme valget i dag, om jeg hadde visst alt jeg vet nå? Antagelig ikke. Misforstå meg rett, jeg har aldri angret - men livet som litt mer voksen mamma, med livet mer på plass, og stabile rammer rundt har vært så mye enklere, og jeg tror mine yngste barn har hatt og har en mye enklere og mer harmonisk oppvekst enn mine eldste barn.

 

[blekkpatron]

På den ene siden er det å få barn noe som kommer til å endre livet ditt for alltid. Du vil sannsynligvis få mye mindre frihet enn vennene dine, og mye mer ansvar. Det er hardt arbeid, og jeg kan tenke meg at det er mye å bære når man er så ung. På den andre siden er det å bli mor helt utrolig flott. Tenker at det er vel så viktig å tenke over hva slags støtte du har blant familie eller venner og om de også kan stille opp og hjelpe til når det står på som verst. Jeg har dessverre ingen egen erfaring, men ønsker deg det aller beste, og håper du får den hjelpen du trenger!

 

[Babyprøver]

Sniker. Har aldri vært i din situasjon. Når det er sagt tror jeg at det avhenger av to ting: Kunne du tatt abort uten å angre på det etterpå og om 10/20/30 år tenkt på den lille du har i magen nå og ikke fått tårer i øyene? Og det andre er: Du er ung. Mest sannsynlig kommer ikke kjæresten til å være kjæresten din for alltid, og muligens forlate deg i svangerskap. Har du nok støtte av familie om du beholde? Ja, økonomi og gode rammer er fint, men et barn trenger mest av alt kjærlighet rundt seg. Og at du får støtte når du selv skal fullføre skole og utdanning.

 

[Pipsi]

Kjære deg,
Jeg hadde akkurat fylt 21 da jeg fikk vite jeg var gravid.
Hadde akkurat starta studier, holdt bare på med han som var faren, økonomien var skikkelig dårlig, jeg hadde et helt liv jeg ville leve, og ingenting i mitt liv lå til rette for et barn. Jeg valgte derfor abort, og jeg har ikke angra.
Har jeg tenkt mye på det? Ja!
Men selv om jeg tenker på hva som kunne ha vært, eller hvordan ting kunne bli, så føler jeg fortsatt jeg står godt i det valget, og kjenner ikke på noen som helst måte noen anger.
Jeg var så sikker på valget mitt da jeg gikk til lege, videre til sykehus, at jeg aldri fikk spørsmål eller noen som jeg følte prøvde å omvende meg. De må såklart informere om noen pålagte ting, men følte hele tiden at dette var MITT valg!
Tror det at jeg valgte det selv, og visste for meg selv at det var det rette, gjorde at jeg hadde lite smerter og kom greit gjennom det.

Jeg gjorde dette i uke 11!
Da måtte jeg gjennom noen absurde ting fordi jeg var så langt på vei.

Jeg kjente det på meg hva som ble rett FOR MEG!
Og jeg tror mange gjør det, men er du usikker så finnes Amathea.
Sjekk ut http://www.amathea.no/, der kan du finne profesjonelle å prate med, eventuelt anbefales en tur til fastlegen.

Lykke til med valget, jeg tror du velger rett uansett

Edit: Dette er min historie, for å belyse den siden med å velge å ikke beholde. Det betyr ikke at det nødvendigvis er det rette for deg!