M
Moderator Stine
Guest
=)
Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
25 år var perfekt for å studere, reise og være fri spør du meg Og du er langt fra forsinka når du bare er 27.Blir 27 når jeg føder. 25 år er helt perfekt. Så jeg er to år "forsinka" føler jeg
Må si meg enig med degIngen kan vel si hva som er "best" uten å selv ha erfart begge deler. Tror likevel at livserfaring kommer veldig godt med.
Klart det. Man må nesten finne mannen med stor m før man får unger også. Skal jo ikke ha unger bare for å ha det hellerSkulle som sagt gjerne vært yngre, men ville ikke ha barn med hvem som helst. Så da måtte jeg vente til den rette dukket opp, være sikker på at vi ville være sammen resten av livet, gifte oss og så få barn. Så da ble jeg 30 før det skjedde.
Jeg syns spørsmålet er teit, men det er sikkert fordi jeg er i den gamle kategorien Møtte ikke han jeg ville ha barn med før jeg var 30, og hadde lyst til å faktisk bli litt kjent før vi starta å reprodusere. Da ble det sånn. Jeg er glad jeg har fått barn, og glad for årene i forkant. Hvorfor skal det ene være bedre enn det andre? Kanskje jeg ikke er sprek lenger når/hvis jeg blir bestemor. Jaja, jeg syns ikke det er noen grunn til å ikke få barn dersom jeg ønsker meg det og ting ellers ligger til rette. Dem har ikke lidi noen nød så langt pga alderen min, de ungene, selv om jeg er i tredveårene. Skal ikke påstå at jeg er stappa full av livsvisdom, men når jeg ser tilbake på meg sjøl i starten av tjueårene så var jeg veldig usikker i den alderen. Jeg har hvertfall spart meg sjøl (og mine omgivelser ) ganske mye mas og gnål ved å bli eldre og tryggere på meg sjøl før jeg fikk barn. Men dette er jo veldig individuelt.
Er nok noen som kan bli litt satt med alderen ja, men mer naive? Den ser jeg ikke. Men gled deg! Du kommer med all sannsynlighet til å ha rikelig med livsgnist igjen når du blir både 30 og 40 Det er ikke halvveis i livet engang. Du kommer ikke til å føle deg så gammel som du trodde da du var yngre det kan jeg nesten garantere men jeg vet at jeg tenkte det samme selv så forstår godt hva du mener. Skjønner ikke hvor de siste ti årene ble av Skal ikke snakke for alle men sannheten er at mine venner mellom 30 og 40 har forandra seg lite siden de var yngre. De er omtrent like spreke (og sunnere) og har aktive liv. Forskjellen er vel mest at de er ferdige med høyere studier, har jobbet i mange år og har bedre økonomi samtidig som de gjerne er litt roligere til sinns etter å ha "rast fra seg" tidligere. Det siste er det nok ikke alle som har behov for, men noen har godt av det Forøvrig har mange av de prøvd og feila i parforhold før de fant noen de ville ha barn med og jeg har inntrykk av at de har mer solide forhold enn da de var yngre, men igjen: jeg tror absolutt ikke det er noen fasit her! Om du fant drømmemannen på første forsøk så lucky youLivserfaring er bra, ja.. Men jeg føler at mange bruker livserfaring som en unnskyldning, begrunnelse og forklaring på ALT. Ihvertfall foreldregenerasjonen. Man kan fort bli litt naiv og ignorant av den såkalte livserfaringen også (drar ikke alle under en kam )
Greit å være ung mtp energi, livsgnist?, og kanskje fleksibilitet? Det er jo mange oppi 30årene som er som de i 20årene også. Ganske varierende det
Som sagt, drar ikke alle under en kam Det viktigste er vel at man er fornøyd med valgene man har tatt. Noen er tilfeldig, mens andre bevisste.Er nok noen som kan bli litt satt med alderen ja, men mer naive? Den ser jeg ikke. Men gled deg! Du kommer med all sannsynlighet til å ha rikelig med livsgnist igjen når du blir både 30 og 40 Det er ikke halvveis i livet engang. Du kommer ikke til å føle deg så gammel som du trodde da du var yngre det kan jeg nesten garantere men jeg vet at jeg tenkte det samme selv så forstår godt hva du mener. Skjønner ikke hvor de siste ti årene ble av Skal ikke snakke for alle men sannheten er at mine venner mellom 30 og 40 har forandra seg lite siden de var yngre. De er omtrent like spreke (og sunnere) og har aktive liv. Forskjellen er vel mest at de er ferdige med høyere studier, har jobbet i mange år og har bedre økonomi samtidig som de gjerne er litt roligere til sinns etter å ha "rast fra seg" tidligere. Det siste er det nok ikke alle som har behov for, men noen har godt av det Forøvrig har mange av de prøvd og feila i parforhold før de fant noen de ville ha barn med og jeg har inntrykk av at de har mer solide forhold enn da de var yngre, men igjen: jeg tror absolutt ikke det er noen fasit her! Om du fant drømmemannen på første forsøk så lucky you
Neida, det tenkte jeg ikke Det går an å bo med en mann uten å formere seg også, tro det eller ei men når du nå har valgt å få barn med en så håper jeg da han er en drømmemann for deg selv om du kanskje ikke måtte lete etter det solide forholdet så lenge som noenSom sagt, drar ikke alle under en kam Det viktigste er vel at man er fornøyd med valgene man har tatt. Noen er tilfeldig, mens andre bevisste.
Og når det kommer til å finne drømmemannen ved "første forsøk", så håper jeg da ikke at du forventer at jeg må få unger med 2-3 før jeg er fornøyd
Nei, var heldig sånn!Neida, det tenkte jeg ikke Det går an å bo med en mann uten å formere seg også, tro det eller ei men når du nå har valgt å få barn med en så håper jeg da han er en drømmemann for deg selv om du kanskje ikke måtte lete etter det solide forholdet så lenge som noen