ulykkelig..

ORIGINAL: Tyren85

håper at alt ordner seg for dere og sender masse trøsteklemmer til deg
 
Sambo var også sånn i store deler av svangerskapet, tror ikke han helt fatta hva som skjedde. Men med en gang baby`n blei født ble det store forandringer. Da var han plutselig kjempe-engasjert. Kanskje det snur seg med mannen din og, håper det for din del. klem [:)] 
 
Uff så fælt da! Føler virkelig med deg. Men ikke gi opp. Mange menner har en tendens til å bli litt "rar" når damen går gravid. Meg og sambo kranglet ganske mye under graviditeten om akkurat det samme og jeg og lurte på å flytte fra han men er veldig glad jeg ikke gjorde det. Nå er vi lykkelige og har en liten sønn på 6 mnd[:)]
Vi har snakket om kranglingen nå i ettertid og vi kan ikke skjønner hva som gikk av oss. Men vi har hormoner som fyker opp og ned og forsterker alle følelsene og mennene har mange tanker og følelser som raser de og. Det er bare ett eller annet som skjer med begge to. Så ikke gi opp enda...
 
ORIGINAL: henriette21

huff, stakkars deg da.. Ingen skal behøve å ha det sånn at de gråter seg i søvn hver natt! Har dere prøvd å ha en tredjepart med på samtale? en som kan se begges synspunkter og komme med nye tilbakemeldinger? Er fort at det kværner i det samme dersom bare dere to prater sammen. Tenker på familievernkontor(eller hva det heter) eller legen deres eller en god venn/venninne? Håper virkelig at alt ordner seg for deg og dere!


nei ingen tredje person her..
kanskje det hadde vært noe,men vet ikke med hvem.. [:(]
uff jeg orker ikke tenke på noe mere,bare gråter..
føler han ikke elsker meg lenger..

 
Du har familiterådgivere der kan snakke me.
Tar ikke parti til noen men hjelper dere veldig. Har det og på helsestasjonene tror jeg.
Samtalerådgiver er det noe og som heter.
 
Villa ha kjempa litt til hvis jeg var deg.
Jeg og min mann har vært sammen i 11 år nå og har hatt mangen nedturer på de åra og.
 
Vi har en gutt som er født 3 mnd før tiden og har vært igjennom masse masse og har vært knall hare tider av og til me liten søvn en som syter dagen lang for han har vont eller ikke får ut hva han vil men enda er vi sammen.
Har jobba og jobba har vært ganger der jeg vil gi opp. Men har funnet ut en ting når jeg ser på venner at gresset ikker er grønnere på andre siden.
 
Ønsker dere lykke til og håper det ordner seg for dere tilslutt.
 
Klem
 
lykke til
trøsteklem
 
Må si meg enig med mange andre her, at vi hadde det litt tøft til tider vi også. Men når jeg ser tilbake på det nå så ser jeg at mye av tiden jeg var trist og lei og trodde han ikke elsket meg lenger, hadde nok mye med hormonene å gjøre. Det at man ikke helt vet hvordan ting blir før man får sitt første barn og masse jobb stress. Mannen min var ikke altid 100 % støttende, fordi han ikke skjønt hva jeg ville ha støtte til...
Dette var sånn det var for oss, men alt ordnet seg, og jeg sluttet jo aldri og elske han. Så lenge det er kjerlighet der er det jo håp.
Men nå skal ikke jeg si noen ting om hvordan det er for dere, for jeg kjenner dere jo ikke. Jeg håper bare at uansett hva som skjer at du finner ut av den beste løsningen for dere alle.
*trøste klem*
 
ORIGINAL: Thothamon

uff så trist, sender mange trøste klemmer og håper det ordner seg for dere,

 
 
signerer!
 
Har en som var ufattelig uinterresert i svangerskapet mitt jeg også. Veldig frustrerende og irriterende, men når bebisen poppa ut, så fikk han en aha-opplevelse tror jeg.
 
Ville han ventet til barnet kommer, prøv å innvolver han så mye du klarer (uten å presse det på han selvfølgelig). Forklar hvordan bebisen har det og du har det, hvordan JM-timen var osv.. Eller gjør sånn som meg - gi opp og kryss fingre og tær for det bare er en fase han må gjennom! (anbefaler alt før det da..) Er ikke like lett for mannfolkene, vi er jo mye tettere innpå i 9 mnder..
 
Men husk, å være gravid er ikke bare bare, hormonene tar jo helt av.
 
Klemmer til deg[:)]
 
vi og hadde d veldig sånn men han har tatt seg sammen...
Plutselig gikk d opp for han at d ikkje bare var han og hans mening og vere måte lenger...

Vi trenger han, å trenger at han tar ansvar..

Har ikkje tall på alle dei "alvorlige" samtalene vi hadde og alle gangene eg sa til meg selv d var nok..

Han har et lite stykke igjen men han prøver og d var mer han gjorde før
 
tusen takk for alle svar..
jeg har bestemt meg for å ligge lavt!!
også får vi se når bebisen vår kommer!!
 
elsker han jo..
 
 
Back
Topp