"ulv, ulv"

[simle]

Jeg er så klar for å føde nå! Det er enda 4 dager igjen til termin, men jeg er superklar og hadde en følelse av at hun skulle komme før. Slik som med storesøster. Men så sitter jeg her da og bare kjenner etter om det er noen tegn til at minien vil komme å hilse på i dag.. Og det har jeg gjort i noen uker, og da spesielt siste 2 ukene da bekkenet er blitt skikkelig kranglete, magen større enn noengang tidligere (med en trassig 2 åring i hus er det ikke alltid så lett å ha en stor, treg kropp).

Til poenget. Jeg har nå fordelt på de siste ukene hatt tre kvelder med intense kynnere som jeg har tolket dithen at nå skjer det endelig noe. Første kvelden var mannen på jobb og jeg sendte ham en sms med bestilling om litt snack til fødestuen. Jeg presiserte at jeg ikke var sikker, men mannen fikk da (endelig) aha -- opplevelsen. JEG SKAL BLI PAPPA, IGJEN. Han styrtet småpanisk gjennom butikken og kjøpte blant annet en 4 pk cola (trenger jo såpass?) og rett hjem klar for fødeklinikken. Men her skjedde det ingenting.. To slike kvelder til har gjort responsen hans litt roligere.

I går kveld måtte jeg puste meg gjennom kynnere (Nå, nå skjer det endelig noe) Stuper i seng, men nei. Våkner igjen i morges uten rier eller annet. SKUFFA!

Så nå tør jeg ikke si noe til mannen før jeg er sikker.

Er det noen andre som også har "satt støkk i" den vordende far en gang eller 3?

 

[Heffan]

Termin 25 oktober? Det har jeg også, å ja... tror mannen snart blir like gal av denne ventinga :) Mange ganger han har spurt med store øyne om "skal vi på sykehuset nååå?" når jeg får litt vondter her og der! :) Tror han gleder seg masse til å få jenta si i armene sine :)

 

[Frk Knuts]

Hehe, jaaaaa. Men ikke fordi jeg har sagt noe om at jeg tror det skjer noe!
Han gleder seg så voldsomt - at hver gang jeg sukker eller stønner - så ser han på meg med viltre øyne og holder pusten.. Bare veeeeenter på at jeg skal si "nå skjer det noe".. Hehe. Jeg har sukket og stønnet siden uke 7 pga bekkenløsning, så skulle tro at han var vant til det nå.

Har uansett gitt klar beskjed om at han skal gå ut ifra at det er det vanlige jeg sutrer for - og når jeg tror noe skjer, skal jeg heller gi beskjed :-)

Men hvis vi damene er usikker, så må vi jo kunne gi beskjed og involvere mannen! Skjønner hva du mener med "ulv, ulv" - men jeg tenker at det ikke nødvendigvis er så lett å vite selv!