Ul og time på sykehuset
- Trådstarter Oisann4
- Opprettet
Gravidmednr5
Forelsket i forumet
Jeg var der for 2 år siden.. Ble gravid mens jeg gikk på prev.. Jeg viste fra positiv test at jeg aldri ble til å ta abort, å det sa jeg til han og..
Han ville jeg skulle fjerne det, men jeg sto på mitt, klar for å bli alene igjen.. Etter å ha født 2 stk kunne jeg ikke fjerne det når jeg viste hva som kom ut av det..
Han ga til slutt opp med maset, å jeg maste ikke på han om det.. Tilbydde han å være med på ul osv, å etter ul nr 2 på original ul ble han plutselig helt snudd om da han fikk vite at det var en liten gutt inni der, å han ble faktisk til å komme ut..
Etter det begynte han å glede seg, å har vært verdens beste pappa og samboer fra den dagen guttungen kom ut
Min historie endte jo godt, håper deres og gjør det noen ganger trenger de bare litt tid.. Du må ikke gjøre noe du ikke kan si 100% sikkert at du føler er det rette...
Han ville jeg skulle fjerne det, men jeg sto på mitt, klar for å bli alene igjen.. Etter å ha født 2 stk kunne jeg ikke fjerne det når jeg viste hva som kom ut av det..
Han ga til slutt opp med maset, å jeg maste ikke på han om det.. Tilbydde han å være med på ul osv, å etter ul nr 2 på original ul ble han plutselig helt snudd om da han fikk vite at det var en liten gutt inni der, å han ble faktisk til å komme ut..
Etter det begynte han å glede seg, å har vært verdens beste pappa og samboer fra den dagen guttungen kom ut
Min historie endte jo godt, håper deres og gjør det
noen ganger trenger de bare litt tid.. Du må ikke gjøre noe du ikke kan si 100% sikkert at du føler er det rette...
Rødtoppen Hissig
Forumet er livet
Utrolig leit å lese din historie. Dette er ingen lett situasjon. Men det er som mange her sier - du må følge ditt eget hjerte. Den som presser deg til å gjøre noe du ikke vil, vil dessverre komme dårlig ut av det fordi du etterhvert vil bære nag. Du vil angre - hver dag - resten av livet. Mannfolk er nå engang slik at de ikke kan sette seg inn i vår situasjon. De vet ikke hvordan det er å være gravid, bære frem et barn eller føde. De ser at noe vokser fram på magen, men tror ikke de skjønner så mye før de faktisk får den lille i armene.
Samboeren din tenker praktisk - selvfølgelig, det er slik de er anlagt. De tenker økonomi, plass, bil osv. Vi kvinner er laget mer følsomme. Vi - enten vi vil eller ikke - knytter oss til barnet det sekundet vi skjønner at vi er gravide - eller når vi får en positiv test. Vi er laget slik. Og vi tenker at vi får ting til å fungere - uansett. Og man får som regel ting til å fungere. Selv om vi har et soverom for lite, en bil som kanskje ikke har plass til stor vogn, bilstol, tre barn og hund osv. En stram økonomi fra før blir strammere med flere barn, ja. Men et barn kan arve klær. Et barn trenger ikke den dyreste vogna, den nyeste senga, de fineste klærne. Barnet trenger kjærlighet og omsorg. Og jeg tror - selv om samboeren din ikke ser det nå - at han kommer til å elske dette barnet hemningsløst straks han får det i armene sine.
Da vi ventet vår første, følte jeg meg relativt alene. Samboeren min sa aldri at han ikke ønsket seg barnet, men han sa heller ikke at han ønsket seg det. Jeg fant alt av utstyr, kjøpte inn, ordnet osv. Han viste lite interesse for spark, hvordan barnet vokste og utviklet seg - men det var inntil den dagen jeg kom i fødsel. Da han så barnet, ble alt virkelig. Da dro han ut, kjøpte alt mulig av barneting som vi kunne trenge; bleier, badebalje, sokker, gulpekluter, vaskekluter, salver osv. Og etter det har han vært en vidunderlig pappa.
Og jeg tror - basert på at dere har barn fra før - at også samboeren din vil komme dithen at han ikke kunne tenke seg å være fouten barnet dere nå venter. Selv om tiden nå er tung og vanskelig. Du må gjøre det som er riktig for deg
Samboeren din tenker praktisk - selvfølgelig, det er slik de er anlagt. De tenker økonomi, plass, bil osv. Vi kvinner er laget mer følsomme. Vi - enten vi vil eller ikke - knytter oss til barnet det sekundet vi skjønner at vi er gravide - eller når vi får en positiv test. Vi er laget slik. Og vi tenker at vi får ting til å fungere - uansett. Og man får som regel ting til å fungere. Selv om vi har et soverom for lite, en bil som kanskje ikke har plass til stor vogn, bilstol, tre barn og hund osv. En stram økonomi fra før blir strammere med flere barn, ja. Men et barn kan arve klær. Et barn trenger ikke den dyreste vogna, den nyeste senga, de fineste klærne. Barnet trenger kjærlighet og omsorg. Og jeg tror - selv om samboeren din ikke ser det nå - at han kommer til å elske dette barnet hemningsløst straks han får det i armene sine.
Da vi ventet vår første, følte jeg meg relativt alene. Samboeren min sa aldri at han ikke ønsket seg barnet, men han sa heller ikke at han ønsket seg det. Jeg fant alt av utstyr, kjøpte inn, ordnet osv. Han viste lite interesse for spark, hvordan barnet vokste og utviklet seg - men det var inntil den dagen jeg kom i fødsel. Da han så barnet, ble alt virkelig. Da dro han ut, kjøpte alt mulig av barneting som vi kunne trenge; bleier, badebalje, sokker, gulpekluter, vaskekluter, salver osv. Og etter det har han vært en vidunderlig pappa.
Og jeg tror - basert på at dere har barn fra før - at også samboeren din vil komme dithen at han ikke kunne tenke seg å være fouten barnet dere nå venter. Selv om tiden nå er tung og vanskelig. Du må gjøre det som er riktig for deg