Ul og time på sykehuset

Oisann4

Oisann4

Betatt av forumet
Ville bare si at alt stod bra til med den lille. Perfekt bamsemums på 2 cm og hjertet slo og alt var som det skulle.


Men samboeren og jeg er om mulig mer splitta nå. Det et tøft. Han vil ikke ha ett barn til og forstår ikke at jeg ikke klarer å bare ta abort som han ønsket. Jeg bare griner og han er bare sur.
 
Huff :(
Hurra for den perfekte bamsemumsen, ikke hurra for splittelsen.. Du er der jeg trodde vi skulle være, når jeg sa at jeg var gravid.. Vi "slapp" heldigvis det, men forstår deg veldig godt !! Har ingen kloke ord å komme med, beklager :(
 
Oisann4 skrev:
Ville bare si at alt stod bra til med den lille. Perfekt bamsemums på 2 cm og hjertet slo og alt var som det skulle.


Men samboeren og jeg er om mulig mer splitta nå. Det et tøft. Han vil ikke ha ett barn til og forstår ikke at jeg ikke klarer å bare ta abort som han ønsket. Jeg bare griner og han er bare sur.
Klikk for å utvide …
Gjør det DU føler er riktig! Hvis han elsker deg, så støtter han deg i din avgjørelse :) Jeg valgte selv barnet fremfor kjæresten som ikke ville stille opp og prøvde å presse meg til abort, og angrer ikke et sekund :) er nå i uke 14, og gleder meg til lille kommer i januar :)
 
For en grusom situasjon å havne i. Kan ikke forstå hvordan det må være. Sender deg en klem :( Jeg er enig med at dette må være ditt valg. Ikke ta en beslutning på bakgrunn av en annen, du må gjøre det som føles riktig. Velger du å ta valget på bakgrunn av kjærestens ønske, kan du ende opp med å føle avsky for hva han "tvang" deg til å ofre. Håper dere kommer til enighet, og at situasjonen bedrer seg for deg <3
 
Ble selv presset en gang i tiden,"heldigvis" mistet jeg, slapp å ta avgjørelsen selv (regner ikke med denne når jeg prater om min og mannens historie for å få barn).

Om han får viljen sin er det fare for at du aldri klarer å tilgi. Kan han leve med det? Er det å ikke få barn såpass viktig at han, i værste fall, ofrer forholdet? Og er det å få barn såpass viktig for deg at du, i værste fall, ofrer forholdet? Det er en forferdelig situasjon dere er i - kan dere ikke søke hjelp/støtte noe sted?

Husk at dette er din kropp og din avgjørelse. Du bestemmer. Ingen kan tvinge deg til noe som helst ❤️
 
Huff...Så leit at dere ikke er enige om hva dere vil gjøre fremover. Sender deg en klem og gode tanker!
 
Håper dere finner ut av det:(
Velg ut fra ditt ønske! Man angrer ikke på barn man får, men en stor sjangse å heller angre på de man ikke får..
 
klarer du å leve med ham om du blir overtalt til abort og du ikke selv ønsker det? Hvis jeg forsøker å se meg selv i din situasjon kan jeg si at svaret er nei. Samlivet ville opphørt.

Klarer han å leve med det ekstra barnet dere fikk på tross av at han ikke ønsket det nå? Jeg ser da for meg min mann, og regner med at barnet blir så elsket at striden blir en bagatell så snart barnet er født.

Men så spørs det da, om han er staere enn sitt eget hjerte? Det finnes vel de menn som klarer å fraskrive seg et barn, men de tror jeg det er langt mellom altså.
 
Vi har tre fra før, dette var ikke planlagt og jeg hadde spiral, vi er slitne og det er jo hektisk til tider og hans argumentasjon er at han ikke orker ett barn til, vi har ikke råd, han føler han vil knekke sammen,
Mens jeg klarer ikke tanken på abort og er redd jeg da går helt i kjelleren, har opplevd å miste tre ganger og vi hadde denne samme diskusjonen en av de gangene, men da valgte naturen for oss. Nå ser det ut til at naturen ha valgt ett lite nurk til. Jeg er redd jeg ikke kan leve med ett valg om velge det bort, og vil tro jeg kommer til å bære nag til samboeren resten av livet og være sint på han. Han mente det var helt greit men jeg tviler på han forstår omfanget. Hsn tror nok at en Evt abort vil "gå over " etter noen uker og at jeg dermed bør føye meg etter hans ønske om å ikke få ettbarn denne gangen. Jeg tenker at han mister meg i såfall. Jeg vil ikke ha psyken til det og vil slite med det hele tiden. Jeg er i utgangspunktet veldig imot abort under normale omstendigheter.., er det liv laga så er det en mening med det og jeg ser jo på de tre fantastiske barna vi alt har og vet vi er heldige og er takknemlige for at vi er så heldige å ga fått de. Ett barn til vil bare berike livene våre mer. Ja litt mer kaos, litt mer mat, litt mer utgifter, litt mindre søvn, litt mer rot, og litt mer frustrasjon men desto med glede og kjærlighet.
Det er vanskelig og ett umenneskelig valg når vi er så uenige. Jeg har jo småpanikk jeg også og syns vi allerede har en håndfull, men jeg ser ikke de "problemene " som mannen
 
Jeg støtter opp under alt jentene før meg har skrevet her ❤️
Lykke til, kjære deg! ❤️
 
Dette er ikke lett.. Har selv vært i situasjonen, og jeg har aldri følt meg så elendig og nedfor. Mannen min angret når vi skulle på timen på sykehuset, så vi beholdt, men det endte i MA.

Det er DU som må ta dette valget. Jeg tror du alt har tatt det :). Vi er her for deg uansett ♡

Lykke til søte du :) ♡
 
Jeg får helt vondt av deg når jeg leser hvilket valg du står over. Husk at det til sist er ditt valg, og derfor er det så viktig å følge ditt hjerte, ikke hans ønske. Masse lykke til, kjære deg! jeg håper og tror at han til slutt vil være glad for at du valgte det du gjorde <3
 
Sender deg en stor klem og masse varme og støtte ❤ Dere er to om å få barn, men det er din kropp og din psyke og ingen kan tvinge deg til noe du ikke ønsker. Men skjønner at det er utrolig vanskelig når.mannen er så bastant. Er det ikke noen profesjonelle dere kan prate med?
 
Håper han snur etter hvert. Kan være slik an føler det nå men betyr ikke det vill fortsette den veien. Håper for dere begge at han snur om å støtter deg gjennom dette istedenfor.. Visst han virkelig elsker deg så gjør han det.
 
Vi skal på amathea å prate med noe. Der i morgen tidlig. Foreløpig bare krangler vi når vi begynner å snakke om det så vi trenger en nøytral tredjepart ja... Jeg pakka baggen og var klar til å dra tidligere i dag men han fikk stoppa meg og roa meg ned. Ikke lett med alle disse hormonene i tillegg
 
Har ikke så mye å si til dette, ord strekker ikke til. Men en ting jeg tenker på er at ting skjer av en grunn :)
 
Praten på amathea gjorde godt. Skal tilbake på mandag. Utsatte timen på sykehuset til tirsdag... Tror ikke jeg ombestemmer meg men jeg ser jo så klart mannens synspunkter osv...
 
Oisann4 skrev:
Praten på amathea gjorde godt. Skal tilbake på mandag. Utsatte timen på sykehuset til tirsdag... Tror ikke jeg ombestemmer meg men jeg ser jo så klart mannens synspunkter osv...
Klikk for å utvide …

Så bra at det gikk fint å prate sammen! Du ser mannens synspunkter, men ser han dine..?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp