Det finnes de sykdommer som gjør at det ikke er liv laga utenfor livmoren feks. At barnet kan kun overleve på innsiden, men ikke utsiden. Det har skjedd med noen jeg kjenner og de fant ut dette på oul. Og måtte ta tabletter for å "avlive" barnet (hulk!) og kjenne at sparkene sakte men sikkert ble borte. Også ligge på føden med rier og føde det døde barnet sitt.
Og det har blitt sagt etterpå at de skulle ønske de dro på tidlig ul og fant det ut der. Det hadde vært grusomt det også, men på et annet nivå.
Det sitter i meg.
Supert at dere kan takle slike utfordringer. Jeg tror faktisk ikke jeg har det i meg å kunne gi like mye oppmerksomhet til alle barna mine hvis det ene krever mye mer enn det andre. Dessverre.
Også sitter det i meg da min bestevenninne med en bror med store utfordringer sa at den dagen han ble født ble livet hennes ødelagt. (vi var barn da hun sa det, men hun har i senere tid sagt at det var grusomt vanskelig å være det barnet som måtte klare seg selv og alltid være flink fordi broren krevde all energien og ressursene til foreldrene)
All ære til de som takler det. Jeg skulle ønske jeg visste jeg kunne.
Det er klart det er en annen sak når det uansett ikke vil være liv, det er klart! Jeg får helt vondt i hjertet av å lese om hun du kjenner!
Og det er klart det er trist at det går utover de andre barna. De jeg kjenner som har søsken som er hardt rammet på en eller annen måte, sier jo også at det er vanskelig, men at de aldri ville vært foruten.
Og man vet aldri hvordan man vil takle forskjellige situasjoner i livet! Jeg jobber selv på et sted hvor vi har mye å gjøre med foreldre til barn som er hard skadet i forskjellige ulykker, og de blir ikke spurt om å ta et valg, de får bare livet sitt totalt snudd på hodet i løpet av ett sekund og ofte er det andres uaktsomhet som er skylden. Men jeg blir helt rørt når jeg ser hvordan disse foreldrene takler den situasjonen!
Men, folk er forskjellige, og heldigvis kan vi kun ta valg for oss selv
