Uke 35 og aldri følt meg værre, flere?

[Casel]

sorry langt innlegg og syting, men nå sitter jeg faktisk å mimrer om at jeg engang var et levende og fungerende individ og lurer veldig på om jeg noen sinne blir det igjen.

Er 35 uker på vei, førstegangsgravid, vil også bare si at jeg ikke har noen depresjon, jeg hater livet mitt pga plagene, men jeg gleder meg også helt sykt til å få lille på utsiden og kunne ikke vært mer lykkelig. Eyes on the price!

-jeg har diabetes type 1
-Har hatt ekstrem svangerskapskvalme fra ca uke 6, holder på enda (etter å ha prøvd og feilet alt fikk jeg Zofran smeltetabl. I ca uke 22, så klarer å stoppe oppkastet på det værstt men er konstant kvalm/spy i halsen følelse)
-vært sykemeldt siden uke 8 (hadde aldri brukt en egenmelding engang før dette, jeg ELSKER å jobbe)
-har lav blod% på 10,0
-alltid lavt blodtrykk på ca 90/60 så er svimmel hele tiden
-hatt sykt vondt i korsrygg siden uke 8
-fra ca uke 4 har jeg ikke kunne gå ut døra uten å føle som at jeg har løpt maraton engang, blir driiiitsliten, puster og peser og blir uvel (trente styrke 3 ggr i uka og elsket å jogge masse før gravid)
- har karpaltunellsydrom (hender og føtter sovner totalt i ny og ne) siden ca uke 12
-hatt noen tilfeller av aura/migrene spesielt 1. Og 2.tri)
-konstant vondt i hodet (mild hodepine, ikke panne)
-gått opp 17 kg(!!!!!!!) siden uke 22
-er konstant sulten
-aldri vært så bleik men kaster opp bare tanken på varme (satt å gråt i skyggen i sommerens hetebølger når jeg måtte bevege meg ute lol)
-blir kvalm hvis jeg beveger meg for fort, fokuserer på feks en setning eller et punkt, er i bevegelse feks tbane eller bil osv etc)
-tar jerntilskudd men har visst ikke jern (6 på forrige test)
-er tett i nese og hals og snorker som et uvær og har sldri vært så slimete i hals/nese yukk
- totalt forstoppet
-har soppinfeksjon annen hver uke
-begynte få ødem forrige uke, så det blir sikkert bare værre
-ekstrem svangerskapskløe!! (Har prøvd alt men noen ganger våkner jeg og må ta meg en kald dusj gråtende for ikke å klø meg til blods) HELE kroppen
-skikkelig kynnere bare jeg beveger meg nå siste måneden
Og nå tror jeg jaggu lille jenta har sparka hull på et ribbrin inni der haha, er så sykt vondt og aktivitet så fort jeg skulle ha lyst til å slappe av= null søvn
-trøtt hele tiden
-sykt søtsug
-

etc etc

Som dere skjønner så har jeg tydeligvis vært litt uheldig.. og jeg har brukt maaange tusenlapper på alle kjerringråd, medisiner, apotekets/jordmødres/legers anbefalinger osv, uten hell. Ting er visst hormonellt ja..

MEN, det værste er at jeg er så sykt sliten, uansett hvor lite/mye jeg sover og slapper sv osv så føler jeg meg ikke som et menneske. Jeg husker ikke hvordan jeg fungerte med lange arbeidsdager, lite søvn og masse trening før jeg ble gravid, men det var sånn jeg elsket å leve, i går feks henta mannen min ny vaskemaskin, han monterte, han bar, jeg bare trykka på døråpnern og sto og så på litt innimellom og sa han var flink og vet dere hva?? Jeg ble så sliten at jeg kastet opp!!! Altså?!

Gynekologen på ullevål (er der hver 2.uke) sier at det meste blir bra i sekundet man føder og resten går seg til når hormonene er ute av kroppen men det jeg lurer på nå er : gjør det virkelig det!? Kommer jeg til å ha energi og ikke være kvalm og utslitt igjen? Blir man virkelig fungerende etter å ha vært så skjæært et helt svangerskap? Hmm.. vil gjerne høre meninger/erfaringer og evt gode tips/ord

Sorry langt og sytete som sagt, men føler jeg har mista håpet nå as..

Gratulerer med morsdag alle der ute<3

 

[Trudemor]

Jeg har også vært i elendig form som gravid, ekstremkvalme, halsbrann, svangerskapsdiabetes, svimmelhet og totalt utmattet. Dette blir tredje og siste var barnet her for jeg orker ikke gjennomgå dette igjen. Jeg tenkte også i første graviditet at jeg hadde mistet meg selv og slet med å se for meg at jeg noensinne kunne bli bra igjen. Men, i det øyeblikket ungen er ute har alt vært som før! Helt fantastisk å få tilbake seg selv etter så lang tid som «syk» og utmattet.

Hold ut og lykke til med siste innspurt!

 

[Veslejenta88]

Det er sant at energien kommet tilbake ved fødsel, men man er også sliten men på en annen måte. Vanskelig å forklare det der. Å være drit lei av å bære gravid er ikke akkurat unormalt. Jeg holdt på å bli gal med eldste som jeg hadde mest plager med. Jeg ville ha hu ut fortest mulig. Med nr 2 var jeg helt frisk hele veien og hadde det ikke så travelt, men ble fortsatt lei av å være tung ikke få på meg skoa osv. Et slitsomt å være gravid på både sykdommer og følelser. Jeg er gravid med nr 3 så man savner det jo etterhvert.

 

[Ceccii86]

Kvalmen min og oppkast forsvant sekundet fødselen var over (hyperemesis). Dessverre ble kroppen verre etter en hard fødsel og jeg var utslitt på en helt annen måte. Men dette er veldig individuelt.

 

[Casel]

Hadde nesten glemt halsbrannen hehe, en dag uten nexium og jeg våkner av følelsen som om noen stumper røyk i halsen min! Jeg blir så glad av å lese at dere er på barn nummer 3, jeg vil ikke ofre flere barn bare fordi det er slitsomt, jeg regner med at det er garantert verdt det. Så takk for svar! Og jeg gleder meg virkelig til å være utslitt på en annen måte! Hehe! I starten levde jeg i håpet om at neste uke ble bedre, men nå kan jeg ihvertfall telle ned dager til selve fødselen! Og DET har jeg lengtet etter i maaange måneder nå!

 

[Stolt mamma]

Jeg har to svangerskap med ekstrem kvalme og var helt utslitt før fødsel. Alt endrer seg i det ungen var ute. Det er helt utrolig. Ingen kvalme og full av endorfiner (lykke hormoner) og energi (selv etter haste ks). Nå må det sies at man fortsatt er hormonell en periode etterpå og kroppen har fått gjennomgå under fødsel, men jeg følte meg som super mamma.

 

[Krølle88]

Herreguuud, vil bare gi deg en MEGA stor klem! Jeg har 1/3 av plagene og jeg syter hver dag. Det er drit slitsomt å være en "syk" gravid, at noe likt kan oppleves så forskjellig fra kropp til kropp er virkelig fascinerende. Det som kanskje kan hjelpe på at nå er du i aller siste innspurt...

Og de sier at alle svangerskap er forskjellig... Tvi tvi og lykke til

 

[Aaavinter]

Åååh kjære deg jeg føler så med deg:-/

Jeg hadde ikke på langt nær så mange plager som deg men fra uke 32 var jeg helt ødelagt, følte meg helt utslitt bare å gå meølom soffaen og toalettet ( hadde mye bekkenplager da, og sov dårlig)

All disse gravid plagene jeg hadde og den tunge slitene følelsen i kroppen gikk overraskende nok ganske fort over etter fødselen, men som ei anna her skriver. Har absolutt vært mye trøtt og sliten i etterkant og det har gått litt opp og ned men sliten på en helt anen måte.

Men du bør nok forvente å kjenne på krippen etter fødselen for det første, min fødsel var normal og en «fin fødsel» men det er litt av en «treningsøkt» det døltes litt ut som å ha sprunget et maraton jeg ikke var helt forberedt på fysisk, så blør man gjerne endel og har en baby som kanskje skriker litt og ikke har helt døgnrytme med det første. Så det er greit å ikke forvente at man skal være opplagt og full i energi med det samme men som sagt så føles den type slitenhet nå i etterkant på en helt anen måte

 

[Casel]

Tusen takk for fine svar! Dere er så snille, hadde holdt langt med enav plagene, så jeg har sympati for absolutt alle gravide, ikke visste jeg hva man gikk til hehe!