Uke 11 abort

[Frumammaliv]

Jeg går inn i uke 11+0 i morgen. Måtte sniklese i appen, babyen er nå 4 cm og kan smile og sutte på tommelen! <3
Så kom jeg til å tenke på… det er fortsatt liv å ta abort. Nå er ikke dette noe sånn skam innlegg til de som velger det altså, jeg har aldri gjort det eller gått igjennom en SA, men det fikk meg veldig til å tenke på hvordan det foregår..
En må jo få ut dette her… er det spnn man ser en miniatyr baby i do liksom?
Virker sykt traumatiserende! Og om en opplever noe slikt og faktisk ønsker babyen.. fy søren :’(

 

[Lykkekløver]

Jeg går inn i uke 11+0 i morgen. Måtte sniklese i appen, babyen er nå 4 cm og kan smile og sutte på tommelen! <3
Så kom jeg til å tenke på… det er fortsatt liv å ta abort. Nå er ikke dette noe sånn skam innlegg til de som velger det altså, jeg har aldri gjort det eller gått igjennom en SA, men det fikk meg veldig til å tenke på hvordan det foregår..
En må jo få ut dette her… er det spnn man ser en miniatyr baby i do liksom?
Virker sykt traumatiserende! Og om en opplever noe slikt og faktisk ønsker babyen.. fy søren :’(

Du kan Google fetus 11 weeks og se hvordan et forster ser ut i samme alder.

jeg har og hadde ingen emosjonell tilknytning til noen av ungene mine før jeg var godt inni graviditeten- og det tror jeg nok på sett og vis er sunnere enn det motsatte. Et foster som aborteres ved 11 uker er framdeles et stykke unna å være en baby.
Jeg tenker at om noen velger å ta abort har man gode grunner for det og jeg er glad vi lever i et flott samfunn hvor man kan ta abort.

 

[Frumammaliv]

Du kan Google fetus 11 weeks og se hvordan et forster ser ut i samme alder.

jeg har og hadde ingen emosjonell tilknytning til noen av ungene mine før jeg var godt inni graviditeten- og det tror jeg nok på sett og vis er sunnere enn det motsatte. Et foster som aborteres ved 11 uker er framdeles et stykke unna å være en baby.
Jeg tenker at om noen velger å ta abort har man gode grunner for det og jeg er glad vi lever i et flott samfunn hvor man kan ta abort.

Jeg har googlet.. ha såklart, bra man kan om man vil, man må få bestemme selv!
Du ser jo at fosteret er en baby, at det er det det blir når det er så gammelt, og det er ikke mikroskopisk.
Det jeg mente var bare at det må være helt grusomt om en fortsatt gjennomfører en abort hjemme og får ut den klumpen.. selvom man gjør det frivillig virker det tøft og vondt å skulle se. Og spesielt om en går igjennom noe slikt ufrivillig!

jeg selv har ikke akkurat noe særlig tilknytning til babyen nå heller, og vi vurderte alle muligheter når vi fant ut at det var en Som hadde sneket seg inn.. var virkelig ikke noe dårlig ment!
Mer en tanke om at fy søren.. om du mister, enten spontant eller frivillig, så må det være jævli tøft, spesielt om det fortsatt er slik at det utføres hjemme med piller..

 

[Smørblomst1]

Jeg har bilde av min som jeg mista i MA uke 10+4 det ser ut som en helt vanlig baby bare i miniatyr ja.

 

[Bolla87]

Jeg har googlet.. ha såklart, bra man kan om man vil, man må få bestemme selv!
Du ser jo at fosteret er en baby, at det er det det blir når det er så gammelt, og det er ikke mikroskopisk.
Det jeg mente var bare at det må være helt grusomt om en fortsatt gjennomfører en abort hjemme og får ut den klumpen.. selvom man gjør det frivillig virker det tøft og vondt å skulle se. Og spesielt om en går igjennom noe slikt ufrivillig!

jeg selv har ikke akkurat noe særlig tilknytning til babyen nå heller, og vi vurderte alle muligheter når vi fant ut at det var en Som hadde sneket seg inn.. var virkelig ikke noe dårlig ment!
Mer en tanke om at fy søren.. om du mister, enten spontant eller frivillig, så må det være jævli tøft, spesielt om det fortsatt er slik at det utføres hjemme med piller..

Man blir anbefalt å gjøre det på sykehuset etter uke 9.. men det er jo selvfølgelig frivillig..

 

[Anleggsfrue]

Jeg er 11+2 i dag, var på ultralyd i går å fikk se hjerte som slo, hender og ben, og antydninger til fingre. Tenker det samme som deg, vist jeg mister hjemme nå kommer jeg faktisk til å stå der med en bitte liten baby.. For min del tror jeg det kommer til å bli veldig traumatiserende, har fra før ptsd å ønsker heller ingen nye traumer…

 

[Advokato]

Jeg tok abort i uke 10-11 når jeg var 18 år. Jeg har aldri angret, og enda jeg i dag har en 2 åring og har et fullgått scangerskap vil jeg aldri kunne dømme noen for å ta samme valget, uansett alder eller livssituasjon. Det var kanskje ikke hensikten heller, men når man kommer inn på at "det fortsatt er lov å ta abort" så er regla ganske klar...

 

[Lykkekløver]

Jeg tok abort i uke 10-11 når jeg var 18 år. Jeg har aldri angret, og enda jeg i dag har en 2 åring og har et fullgått scangerskap vil jeg aldri kunne dømme noen for å ta samme valget, uansett alder eller livssituasjon. Det var kanskje ikke hensikten heller, men når man kommer inn på at "det fortsatt er lov å ta abort" så er regla ganske klar...

Jeg er enig.

Kvinners kropp kvinners rett. Fosteret er bare er foster. Før moderne tider visste man ikke om graviditet før 3-4 mnd inn og 1/3 del altså 33% av svangerskap ender i sp.abort. Det er naturlig og ikke trist- fosteret er som oftest ikke levedyktig.

jeg er to friske og sunne barn og er ikke en kjemper for abort. Valget er tungt , valget er som oftest nødvendig. Og så føler jeg at man ikke skal synes og synses så mye om hvordan det er for de involverte. Rett og slett.

 

[Frumammaliv]

Jeg tok abort i uke 10-11 når jeg var 18 år. Jeg har aldri angret, og enda jeg i dag har en 2 åring og har et fullgått scangerskap vil jeg aldri kunne dømme noen for å ta samme valget, uansett alder eller livssituasjon. Det var kanskje ikke hensikten heller, men når man kommer inn på at "det fortsatt er lov å ta abort" så er regla ganske klar...

jeg er ikke noe abortmotstander! Absolutt for at en kan velge, du vet din situasjon best! Det jeg tenkte og mente var mer at, fy søren så tøft det må være å gå igjennom det! Om du og skulle sett fosteret..
Må være tungt bare. Selvom det er det riktige valget for den som gjør det

 

[Proverpånummerto]

Virker helt utenkelig for meg at noen ønsker å fjerne et liv, spesielt nå som det i tillegg ser ut som et barn! Nå er jeg generelt i mot abort der babyen kan reddes og leve et fullverdig liv.

 

[ElskerJesus♡]

Eg fødte to babyer i fjor i som var 13+5 og 16/17 uker. Begge var nydelige ❤ fantastiske perfekte babyer begge to, som heile familien holdt og hadde tid med før me begravde dei.

Ein ting er abort før uke 12, men det eg har tenkt mykje på er dette med at forkjempere vil at abort skal bli lovlig fram til uke 18/22. Eg klare ikkje å skjønna korleis noken kan klare å fullføre ein abort i de ukene, altså en frisk og fint utviklet baby. Ein går jo gjennom rier (mine var ma, så blei satt igang) og må presse babyen ut. Eg trur oppriktig at når ein kjemper for dette og fører ein slik sak så aner ein virkelig ikkje ka ein faktisk går til og ka disse kvinnene blir utsatt for. Det samme gjelder nok kvinner i uke 9-12 idag, eg trur mange får seg ein støkk når (eller om) dei ser babyen som kjem ut. For ein snakker om Embryo, celleklump etc. Men celleklump er bare babyen fram til egget fester seg i livmor, og embryo er bare ein betegnelse på eit tidlig stadium av menneskeliv.

Eg er veldig for myyyykje meir info rundt abort, og då spesielt seinabort debatten. Ein kjemper for abort stort sett for kvinner sin del, og når babyen blir glømt oppi det heile så kan det skape mykje problemer psykisk for kvinnene i ettertid. Viktig å se heile bildet og faktisk snakke om babyen i sammenheng med abort, så eg syns tråden din var veldig fin ❤

 

[Bolla87]

Debatten om senabort handler om kvinner må gjennom abortnemd eller ikke. Det er kun snakk om et fåtall som tar senabort, og omtrent alle får ja fra abortnemd. Det betyr at det er snakk om foster som ikke er levedyktige eller fare for mors liv. Det er ytterst få som tar abort "for gøy". De aller fleste som tar abort fordi di ikke ønsker barn gjør det før uke 9. Så den debatten handler om at kvinner som står i svært krevende situasjoner skal få bestemme selv, og at ikke et panel med (veldig ofte) mannfolk skal få bestemme deres skjebne.

 

[Frkd]

Debatten om senabort handler om kvinner må gjennom abortnemd eller ikke. Det er kun snakk om et fåtall som tar senabort, og omtrent alle får ja fra abortnemd. Det betyr at det er snakk om foster som ikke er levedyktige eller fare for mors liv. Det er ytterst få som tar abort "for gøy". De aller fleste som tar abort fordi di ikke ønsker barn gjør det før uke 9. Så den debatten handler om at kvinner som står i svært krevende situasjoner skal få bestemme selv, og at ikke et panel med (veldig ofte) mannfolk skal få bestemme deres skjebne.

Det jeg er litt bekymret for, er om det blir en lik "trend" som i enkelte stater i USA, hvor det er normalisert å ta senabort. Om et foster er sykt, eller det er skjerpende omstendigheter, er en annen ting. Da synes jeg henvisende lege kan gi tillatelsen selv og innvilge senabort, uten en nemd.

 

[Advokato]

Jeg er hverken for eller i mot fri abort til uke 18, da jeg aldeles ikke har satt meg godt nok inn i saken til å ha en rasjonell mening. Men når det nevnes det psykiske en kvinne må igjennom - så kan man snu på krona. Hva med det psykiske en kvinne må igjennom dersom hun må fullføre et svangerskap hun ikke ønsker? Det er fullstendig umulig for oss å sette oss inn i en slik situasjon om vi aldri før har vært i tilsvarende. Vi er prøvere, og vi er mødre, vi har kjent på ønsket etter disse babyene. Men det er langt fra alle som kjenner på disse følelsene, det er mange årsaker til at man endte opp som gravid, overgrep er det åpenlyse, men feilet prevensjon er også en av de. Til og med sterilisering kan feile. Og det er kvinner i alle mulige livssituasjoner, som kanskje lever med en fysisk voldelig mann, psykisk syke kvinner, personlighetsforstyrrelser. Dette er kvinner du møter på jobb, men som kan bære på store hemmeligheter privat. Man kan fungere til en viss grad i hverdagen, men det skal ikke mye til for å knekke sammen. Et svangerskap kan være en ekstremt traumstiserende opplevelse for noen, langt mer traumstiserende enn en abort. Det er kanskje vanskelig for noen å forstå, men det er ikke alt i verden vi skal forstå heller. Jeg vet om ei jente som ble upla lagt gravid, som valgte å beholde og ønsket barnet, men likevel gikk inn i en voldsom psykose uker etter fødsel. Det var ingen fødselsdepresjon, det var bare hele virkeligheten som ble snudd opp ned for henne. Jeg kan forstå det, for det kvinner går gjennom som gravid og gjennom en fødsel(!) er noe helt ekstremt.

Men jeg er ikke i mot en nemd, tror jeg. Men jeg er i mot at den skal bestå av menn utelukkende eller i flertall, og syns at medlemmene av en slik nemd skal gjennomgå en streng vurdering før de tas inn for å utelukke blandt annet sterke troende som baserer sine meninger basert på en bok.

 

[Bolla87]

Jeg er hverken for eller i mot fri abort til uke 18, da jeg aldeles ikke har satt meg godt nok inn i saken til å ha en rasjonell mening. Men når det nevnes det psykiske en kvinne må igjennom - så kan man snu på krona. Hva med det psykiske en kvinne må igjennom dersom hun må fullføre et svangerskap hun ikke ønsker? Det er fullstendig umulig for oss å sette oss inn i en slik situasjon om vi aldri før har vært i tilsvarende. Vi er prøvere, og vi er mødre, vi har kjent på ønsket etter disse babyene. Men det er langt fra alle som kjenner på disse følelsene, det er mange årsaker til at man endte opp som gravid, overgrep er det åpenlyse, men feilet prevensjon er også en av de. Til og med sterilisering kan feile. Og det er kvinner i alle mulige livssituasjoner, som kanskje lever med en fysisk voldelig mann, psykisk syke kvinner, personlighetsforstyrrelser. Dette er kvinner du møter på jobb, men som kan bære på store hemmeligheter privat. Man kan fungere til en viss grad i hverdagen, men det skal ikke mye til for å knekke sammen. Et svangerskap kan være en ekstremt traumstiserende opplevelse for noen, langt mer traumstiserende enn en abort. Det er kanskje vanskelig for noen å forstå, men det er ikke alt i verden vi skal forstå heller. Jeg vet om ei jente som ble upla lagt gravid, som valgte å beholde og ønsket barnet, men likevel gikk inn i en voldsom psykose uker etter fødsel. Det var ingen fødselsdepresjon, det var bare hele virkeligheten som ble snudd opp ned for henne. Jeg kan forstå det, for det kvinner går gjennom som gravid og gjennom en fødsel(!) er noe helt ekstremt.

Men jeg er ikke i mot en nemd, tror jeg. Men jeg er i mot at den skal bestå av menn utelukkende eller i flertall, og syns at medlemmene av en slik nemd skal gjennomgå en streng vurdering før de tas inn for å utelukke blandt annet sterke troende som baserer sine meninger basert på en bok.

Jeg leste en sak på NRK om en som mistet i uke 16/17 tror jeg. Fostervannet gikk altfor tidlig, og barnet kunne ikke overleve. Dette var midt i jula. Da hadde de i nemnda juleferie. Så hun måtte vente i flere dager på å få satt inn gang aborten. Dette er sånne tilfeller hvor nemndene ikke er greit i det hele tatt.

Jeg er imidlertid enig med deg i at det kan være så utrolig mange grunner til at kvinner ønsker å ta abort. Hvem er vi eller politikerene til å bestemme over disse kvinnene sine skjebner? Tallene i Norge viser i alle fall at de som tar abort fordi de ble uplanlagt gravid gjør det lenge før uke 12. De som gjør det senere har i all hovedsak veldig gode grunner til det (fordi bortimot alle får ja fra nemndene). Da er det synd å lage et regelverk for den ene personen som kanskje gjør et dumt valg som ikke alle er enige i.

 

[Bolla87]

Det jeg er litt bekymret for, er om det blir en lik "trend" som i enkelte stater i USA, hvor det er normalisert å ta senabort. Om et foster er sykt, eller det er skjerpende omstendigheter, er en annen ting. Da synes jeg henvisende lege kan gi tillatelsen selv og innvilge senabort, uten en nemd.

Enig i at legen bør kunne gi tillatelse

 

[Bolla87]

Eg fødte to babyer i fjor i som var 13+5 og 16/17 uker. Begge var nydelige ❤ fantastiske perfekte babyer begge to, som heile familien holdt og hadde tid med før me begravde dei.

Ein ting er abort før uke 12, men det eg har tenkt mykje på er dette med at forkjempere vil at abort skal bli lovlig fram til uke 18/22. Eg klare ikkje å skjønna korleis noken kan klare å fullføre ein abort i de ukene, altså en frisk og fint utviklet baby. Ein går jo gjennom rier (mine var ma, så blei satt igang) og må presse babyen ut. Eg trur oppriktig at når ein kjemper for dette og fører ein slik sak så aner ein virkelig ikkje ka ein faktisk går til og ka disse kvinnene blir utsatt for. Det samme gjelder nok kvinner i uke 9-12 idag, eg trur mange får seg ein støkk når (eller om) dei ser babyen som kjem ut. For ein snakker om Embryo, celleklump etc. Men celleklump er bare babyen fram til egget fester seg i livmor, og embryo er bare ein betegnelse på eit tidlig stadium av menneskeliv.

Eg er veldig for myyyykje meir info rundt abort, og då spesielt seinabort debatten. Ein kjemper for abort stort sett for kvinner sin del, og når babyen blir glømt oppi det heile så kan det skape mykje problemer psykisk for kvinnene i ettertid. Viktig å se heile bildet og faktisk snakke om babyen i sammenheng med abort, så eg syns tråden din var veldig fin ❤

Det er jo kvinnen som skal leve videre, så man må heller ikke glemme kvinnen!

 

[ElskerJesus♡]

Debatten om senabort handler om kvinner må gjennom abortnemd eller ikke. Det er kun snakk om et fåtall som tar senabort, og omtrent alle får ja fra abortnemd. Det betyr at det er snakk om foster som ikke er levedyktige eller fare for mors liv. Det er ytterst få som tar abort "for gøy". De aller fleste som tar abort fordi di ikke ønsker barn gjør det før uke 9. Så den debatten handler om at kvinner som står i svært krevende situasjoner skal få bestemme selv, og at ikke et panel med (veldig ofte) mannfolk skal få bestemme deres skjebne.

Nei, debatten handler om fri abort fram til uke 18 hovedsakelig. Per dags dato er det ikkje lov å ta abort etter uke 12, så ingen, verken du eller andre i Norge kan sei noko som helst om kva grunnlag folk kommer til å ta abort på fram til uke 18 om det blir lovlig. Det finnes nok av mennesker i Norge som ønsker å ta abort når dei finner ut at dei er gravide, men så er dei faktisk lenger enn 12 uker.

Og du, berre fordi eg poengtere at det er viktig å huske på babyen så betyr jo ikkje det på nokon måte at eg meiner me skal glømma kvinnen eller? Er vell nettopp pga kvinnen eg sa akkuratt det. Så skjønner ikkje heilt poenget ditt her.

 

[Bolla87]

Nei, debatten handler om fri abort fram til uke 18 hovedsakelig. Per dags dato er det ikkje lov å ta abort etter uke 12, så ingen, verken du eller andre i Norge kan sei noko som helst om kva grunnlag folk kommer til å ta abort på fram til uke 18 om det blir lovlig. Det finnes nok av mennesker i Norge som ønsker å ta abort når dei finner ut at dei er gravide, men så er dei faktisk lenger enn 12 uker.

Og du, berre fordi eg poengtere at det er viktig å huske på babyen så betyr jo ikkje det på nokon måte at eg meiner me skal glømma kvinnen eller? Er vell nettopp pga kvinnen eg sa akkuratt det. Så skjønner ikkje heilt poenget ditt her.

De som ønsker svangerskapsavbrudd etter uke 12 må få tillatelse i abortnemd. I 2020 ble det gjennomført 508 nemdbehandlede avbrudd og 498 ble innvilget i primærnemd. Så påstanden om at ingen får abort i Norge etter uke 12 er feil. Men man må få det godkjent i en nemd. Noen andre får altså bestemme det for kvinnen. Mange kvinner beskriver det ekstra krevende i en ellers svært vanskelig situasjon å være avhengig av hva en nemd skulle mene om hennes situasjon. Debatten om fri abort til uke 18 handler om man må gjennom nemd eller ikke mellom uke 12 og 18.

Mer om tall for aborter i Norge kan du lese her: https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/

Jeg synes heller ikke det er greit å bruke abort som prevensjon, eller å ta abort "uten grunn" frem til uke 18. Men det er det veldig få som gjør, altså. Det store flertallet gjør det før uke 9. De som gjør det så sent har som regel en veldig god grunn, og da mener jeg det må være et informert valg kvinnen selv skal få ta.

Det er kvinnen som skal leve livet sitt videre, med eller uten barnet, så jeg mener kvinnen (sammen med sin partner) må få være med å ta det valget over sin egen fremtid. Men her kan man jo være enige om å være uenige

 

[Gråspurv]

*Sniker fra februar*

Jeg hadde sa i uke 11 med en baby som døde i uke 9.
Plutselig satt jeg der på do med baby i hånda. Kan ikke si jeg syntes hun var så fin. Bare en veldig rar og absurd situasjon.
Det var det siste jeg forventet.