Uinteressert pappa.

[MammatilR]

Vet ikke helt hva jeg vil her, men må bare lufte ut litt.
Det er snart 3 måneder siden fødsel her, jeg har fått verdens fineste sønn med en mann jeg virkelig elsker! Vi har alltid hatt et veldig godt forhold oss to imellom, aldri kranglet eller vært sure på hverandre egentlig.. og de 2 første månedene etter sønnen vår kom var han verdens beste pappa, skiftet bleier pratet og lo, men nå har det avtatt veldig.. det er nå 3. dagen på rad hvor han sitter på PC-en sin og spiller mens jeg sitter med babyen, han går glipp av milepæler og gjør ikke mer enn han absolutt må. Han er uføretrygdet så han er hjemme hele tiden, gjør ikke husarbeid heller så jeg sitter litt med alt alene. Føler at når jeg prøver å si ifra så er jeg «sur» i hans øyne selvom jeg ikke er det i det, så det ender opp med at jeg bare «finner meg i det». Har hørt at noen ikke får «pappa-følelsen» før en god stund etterpå, men skal man gi totalt f? Tror han har gått lei, jeg begynner å lure litt på om han angrer…

Erfaringer? Tips? Råd?
Jeg blir så utrolig lei meg på sønnen vår sine vegne, og jeg føler at jeg har mistet kjæresten/ektemannen min

 

[Lil_sol]

I første omgang ville jeg satt meg ned med pappaen og snakket skikkelig om det, uten å legge så mye vekt på hva du føler i første omgang. Ville sagt at «i kveld må vi prate sammen» og spør han «hvorfor det» så kan man svare f.eks «jeg har lagt merke til at ting har endret seg litt og jeg er nysgjerrig på hvorfor.» også ville jeg stilt spørsmål om hvordan pappaen har det, om det er noe han synes har blitt vanskelig eller noe som har endret seg fordi du har lagt merke til at han den siste tiden har brukt mye tid foran pc skjermen. Da åpner du jo opp for en samtale som ikke ender opp i «beskyldninger» om det gir mening.
Det å ikke med en gang peke finger og si «jeg føler at sånn og sånn» eller «du er sånn og sånn» tenker jeg og er lurt for å unngå at han skal føle seg verre da. Man må jo få ha rom til det også, men kanskje det kan komme etter at han får mulighet til å fortelle hva han syns er vanskelig.

Så må man jo ta svarene i betrakting da, bør jo ha såpass selvinnsikt at han også har lagt merke til at han har trekt seg unna og derfor ha en viss anelse om hvorfor det. Snakket dere noe om forventninger til barselperioden og den første tiden i forkant av fødsel for eksempel? Er det noe informasjon i det dere snakket om da?

Skjønner veldig godt at du blir lei deg og frustrert, men dette tenker jeg en god samtale kan løse, og skulle dere trenge en tredjeperson til å nøste litt opp i ting er familievernkontoret et lavterskeltilbud hvor man kan snakke med en familieterapeut og få litt hjelp med kommunikasjon

 

[Tigerbaby]

Husk at menn også kan få fødselsdepresjon.. bare en tanke.

 

[MammatilR]

Husk at menn også kan få fødselsdepresjon.. bare en tanke.

Vi har snakket jevnlig om dette temaet og viktigheten av å snakke om det hvis det er noe spesielt, han har alltid vært veldig åpen og vi spør hverandre nesten daglig om hvordan det går. Men jeg skal sette meg ned med han og ta en skikkelig prat.