Ufrivillig gravid

[20helene95]

Hei, jeg er en jente på 24 år som er student. Begynte på p-pillen loette 28 i oktober, men denne har altså ikke fungert.. Har hatt mange graviditetssymptomer, noe som resulterte i at jeg tok en test, jeg er nå 2 dager FØR ikm, testen ser slik ut



Er igrunn veldig fortvilet, jeg og kjæresten har et veldig godt og sunt forhold, men har kun vert sammen i 6mnd, så vi har ingen garanti for at det vil vare. I tillegg til dette er jeg arbeidsledig...

Kjæresten har leilighet og meget god inntekt, så på kort sikt vil det gå bra. Men jeg må på et punkt tilbake på skolebenken og har forståelse for at dette er vanskelig med et lite barn. Kjæresten jobber turnus på sjøen og er borte annenhver mnd..

Noen som kan hjelpe en fortvila sjel med noen kloke råd? Typen er som meg usikker, men han støtter meg uansett

 

[Desember2016]

Hei.
Det er nok sånn av og til at pillen ikke fungerer som de skal, men håper du nå har sluttet å ta de nå. Har ikke så mange råd å komme med, men du kan jo ta kontakt med lege, helsesøster eller jordmor de er gode å snakke med. Om du heller ønsker å være mer anonym kan du jo ta kontakt med amathea på: https://www.amathea.no/
Det er bra han støtter deg uansett, det er nok ingen enkel sak når det blir så uplanlagt og dere ikke har vært sammen så lenge.
Men uansett vil jeg gratulere deg med graviditeten, uansett hva du velger å gjøre videre.

 

[20helene95]

Hei.
Det er nok sånn av og til at pillen ikke fungerer som de skal, men håper du nå har sluttet å ta de nå. Har ikke så mange råd å komme med, men du kan jo ta kontakt med lege, helsesøster eller jordmor de er gode å snakke med. Om du heller ønsker å være mer anonym kan du jo ta kontakt med amathea på: https://www.amathea.no/
Det er bra han støtter deg uansett, det er nok ingen enkel sak når det blir så uplanlagt og dere ikke har vært sammen så lenge.
Men uansett vil jeg gratulere deg med graviditeten, uansett hva du velger å gjøre videre.

Tusen takk for svar Har sluttet på p pillene nå ja, og har legetime førstkommende torsdag.. skal prøve ut amathea Har du noen erfaring fra de?

 

[Snurri]

Hei, jeg er en jente på 24 år som er student. Begynte på p-pillen loette 28 i oktober, men denne har altså ikke fungert.. Har hatt mange graviditetssymptomer, noe som resulterte i at jeg tok en test, jeg er nå 2 dager FØR ikm, testen ser slik ut

Vis vedlegget 318127

Er igrunn veldig fortvilet, jeg og kjæresten har et veldig godt og sunt forhold, men har kun vert sammen i 6mnd, så vi har ingen garanti for at det vil vare. I tillegg til dette er jeg arbeidsledig...

Kjæresten har leilighet og meget god inntekt, så på kort sikt vil det gå bra. Men jeg må på et punkt tilbake på skolebenken og har forståelse for at dette er vanskelig med et lite barn. Kjæresten jobber turnus på sjøen og er borte annenhver mnd..

Noen som kan hjelpe en fortvila sjel med noen kloke råd? Typen er som meg usikker, men han støtter meg uansett

Ut fra livssituasjonen din ser jeg ingen negative punkter, for å være ærlig. Her har du jo mye bra på gang. Mange som studerer og får barn samtidig. Mange som har mann som jobber offshore og får barn. Mange som har vært sammen like lenge som dere eller kortere, og som får barn. Man må ikke på død og liv være gift med 100% fast jobb og hus med stakittgjerde før man får barn.

Så jeg vil kalle utgangspunktet ditt for godt. Ingen grunn til bekymring der.

Spørsmålet er heller hvordan du forholder deg til abort. Og om du vil beholde eller ikke. Velger du å beholde barnet, så får du dette fint til. Folk med barn får jobber de også, og gifter seg, kjøper hus osv. Folk med barn reiser også ut i verden, får seg nye kjærester osv. Livet ditt slutter ikke selv om du får barn. Alt må ikke «være på plass».

 

[Desember2016]

Tusen takk for svar Har sluttet på p pillene nå ja, og har legetime førstkommende torsdag.. skal prøve ut amathea Har du noen erfaring fra de?

Nei jeg har ingen personlig erfaring med de. Men jeg håper du blir litt klokere etter legetimen du skal på, og at du finner ut hva du ønsker.
Men som kabakaba skriver, du har et veldig godt utgangspunkt.

 

[Seawave]

Jeg syntes det er veldig ansvarlig av deg å tenke over disse punktene. Forholdets lengde betyr ikke at det ikke går bra, men det gir såklart ett dårligere utgangspunkt å bli kastet ut i foreldrerollen så tidlig i forholdet, og skal man se på statistikk så går det desverre oftere galt enn bra (tenker på samlivsbrudd i graviditet/etter fødsel). Men så er det sånn at det er ingen andre enn dere som vet hvor dere er i forholdet og hvordan dere vil takle dette sammen. For det er ENORM forskjell på hvor i forholdet ett par er etter 6mnd.
Vi hadde kjøpt leilighet sammen og snakket om barn etter 6 mnd. Kuttet prevansjon etter 10mnd (dog glad i ettertid at vi måtte prøve lenge og dermed fikk mer tid sammen som kjørester før vi var foreldre). Mens andre knapt har begynt å egentlig bli kjent eller ha ett felles liv etter ett år. Jeg har til og med ett vennepar som har bodd sammen i 3 år, som fortsatt er kommet kortere i forholdet og «felles liv» enn jeg og mannen min hadde etter 3 mnd. Dem omtaler seg selv fortsatt som å «være i starten på forholdet».

Og jeg tenker at derfor er det helt umulig for oss utenfor å si noe om dere er klare for å ta dette steget, eller om dere burde vente.

Det er bra du har bestilt deg legetime, for jeg tenker det blir bra for deg å snakke med helsepersonell. Og så har amathea allerede blitt nevnt, dem bør du kontakte. Demmes formål er å KUN hjelpe deg til å ta det valget som er riktig for deg, dem er hverken for eller imot abort! Mange tror at demmes formål er å hjelpe igjennom abort, men dem er altså der for å hjelpe folk å finne utav hva som er riktig. Slagordet demmes er «det er ditt valg».

masse lykke til uansett hva du velger. Det er ingen andre enn du og kjæresten din som kan si hva som er riktig for dere

 

[20helene95]

Jeg syntes det er veldig ansvarlig av deg å tenke over disse punktene. Forholdets lengde betyr ikke at det ikke går bra, men det gir såklart ett dårligere utgangspunkt å bli kastet ut i foreldrerollen så tidlig i forholdet, og skal man se på statistikk så går det desverre oftere galt enn bra (tenker på samlivsbrudd i graviditet/etter fødsel). Men så er det sånn at det er ingen andre enn dere som vet hvor dere er i forholdet og hvordan dere vil takle dette sammen. For det er ENORM forskjell på hvor i forholdet ett par er etter 6mnd.
Vi hadde kjøpt leilighet sammen og snakket om barn etter 6 mnd. Kuttet prevansjon etter 10mnd (dog glad i ettertid at vi måtte prøve lenge og dermed fikk mer tid sammen som kjørester før vi var foreldre). Mens andre knapt har begynt å egentlig bli kjent eller ha ett felles liv etter ett år. Jeg har til og med ett vennepar som har bodd sammen i 3 år, som fortsatt er kommet kortere i forholdet og «felles liv» enn jeg og mannen min hadde etter 3 mnd. Dem omtaler seg selv fortsatt som å «være i starten på forholdet».

Og jeg tenker at derfor er det helt umulig for oss utenfor å si noe om dere er klare for å ta dette steget, eller om dere burde vente.

Det er bra du har bestilt deg legetime, for jeg tenker det blir bra for deg å snakke med helsepersonell. Og så har amathea allerede blitt nevnt, dem bør du kontakte. Demmes formål er å KUN hjelpe deg til å ta det valget som er riktig for deg, dem er hverken for eller imot abort! Mange tror at demmes formål er å hjelpe igjennom abort, men dem er altså der for å hjelpe folk å finne utav hva som er riktig. Slagordet demmes er «det er ditt valg».

masse lykke til uansett hva du velger. Det er ingen andre enn du og kjæresten din som kan si hva som er riktig for dere

Tusen takk for svar Ja det er mye man må tenke på når det kommer så brått på som dette.. heldigvis er det tidlig ennå og vi har ennå litt tid å bestemme oss på

 

[Nordlys2018]

Ei god venninne av meg ble gravid som 16 - hun klarte allikevel å fullføre skolegangen sin
Ei anna god venninne er kona til kapteinen ombord på skipet mannen min jobber. Turnusen der er 4mnd på, 2mnd av. De har 4 barn sammen. Så alt går an

Men voksent å tenke de tankene! Særlig når forholdet er så nytt.

 

[Tulipen]

Hei, jeg er en jente på 24 år som er student. Begynte på p-pillen loette 28 i oktober, men denne har altså ikke fungert.. Har hatt mange graviditetssymptomer, noe som resulterte i at jeg tok en test, jeg er nå 2 dager FØR ikm, testen ser slik ut

Vis vedlegget 318127

Er igrunn veldig fortvilet, jeg og kjæresten har et veldig godt og sunt forhold, men har kun vert sammen i 6mnd, så vi har ingen garanti for at det vil vare. I tillegg til dette er jeg arbeidsledig...

Kjæresten har leilighet og meget god inntekt, så på kort sikt vil det gå bra. Men jeg må på et punkt tilbake på skolebenken og har forståelse for at dette er vanskelig med et lite barn. Kjæresten jobber turnus på sjøen og er borte annenhver mnd..

Noen som kan hjelpe en fortvila sjel med noen kloke råd? Typen er som meg usikker, men han støtter meg uansett

Sniker fra juli.
Jeg var 24 år, student og i et funklende nytt forhold når jeg ble uplanlagt gravid på prevensjon, så dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i.

Selvfølgelig er det kun du/dere som kan ta avgjørelser i denne situasjonen, men jeg kan fortelle deg at for oss gikk det kjempebra! Vi fikk hevet oss rundt og flyttet sammen, anskaffet babyting og ordnet med permisjonssaker. Jeg fullførte faktisk masteren på normert tid (men det var fordi samboeren tok permisjonen siden jeg likevel jobbet hjemme og han hadde rett på foreldrepenger siden han var i jobb). Seks år senere er jeg i gang med phd etter en liten pause i akademia, vi er fremdeles i lag, har kjøpt egen bolig og venter barn nummer 2 Førstefødte har det som plommen i egget og gleder seg til å bli storesøster. Samboer er dessuten snart ferdig med en utdannelse han tok etter første barn.

Så du skal se at det løser seg. Det er selvfølgelig veldig rart, fortumlede og skummelt når det skjer, men sånn er livet noen ganger. Det vil aldri finnes et perfekt tidspunkt å få barn på.

Lykke til

 

[Druesaft]

Ble uplanlagt gravid som 21-åring etter å ha vært i et avstandsforhold i ett år. Begge studenter, jeg tok ekstravakter ved siden av studiene for å spe på stipendet. Vi tenkte først at det var krise, og den første vi fortalte om graviditeten til var en økonomisk rådgiver på universitetet. Hun gratulerte så mye, som føltes så rart, hva var det å gratulere for liksom men det gikk seg til, som det alltid gjør. Det ble etterhvert noe vi gledet oss til. Jeg synes det var fantastisk å være student med barn. Vi flyttet inn i en studentby for familier og fikk plass i en fantastisk studentbarnehage. En er mye mer avslappet enn hvis man er i full jobb, har stort hus- og billån osv. Da er det plutselig krise hvis en ikke får barnehageplass med en gang. Mye mer fleksibel ift ferier osv. Hvis du er fulltidsstudent har du rett på fødselsstipend, dette er kun stipend, ikke lån. Utgjør vel 10-11 tusen i måneden eller noe sånt. Barnetrygd skal også økes. Alt kan dessuten kjøpes brukt, klær, vogn osv. Håper det går seg til for dere, og at dette blir noe dere gleder dere over snart

 

[Moonstone]

Hei! Ville bare si at de jeg kjente under studietiden som allerede hadde barn eller fikk barn underveis var de flinkeste til å organisere/prioritere tiden sin på studiet og gjorde det veldig bra! Kanskje man kan snakke med en studieveileder og høre hvordan det er å studere mens man er gravid eller med små barn. De kjenner sikkert flere som har gått gjennom det samme. Det er jo også veldig forskjellig fra studie til studie hvordan opplegget er og om det kan tilpasses. Jeg også synes det høres ut som du har et godt utgangspunkt med en god og støttende kjæreste. Bare dere som sammen kan finne ut hva som er best for dere. Masse lykke til! Heier på dere!

 

[20helene95]

Til dere som måtte lure: Etter sjokket la seg og vi fikk tenkt oss litt om så har vi bestemt oss for å se på dette som en mulighet og åpne dørene for en liten en Tusen takk for alle gode innspill fra dere, det har virkelig vært til hjelp