Ufrivillig barnløs pga alder

Mye sannhet her, denne likte jeg :)
Men åh så fantastisk det hadde vært hvis vi hadde 600.000kr i inntekt begge to :rolleyes:
 
Helt klart viktig. Men det er ikke bare slik at folk har et karrierejag eller massevis av drømmer de vil realisere så de ikke innser at det blir vanskeligere å få til barn. Det er noe i samfunnet nå, generasjon prestasjon og fasader og i det hele tatt. Jeg skulle ønske jeg var ferdig utdannet før jeg fikk barn, men jeg klarte det jo etterpå også. Verden eller livet stopper ikke fordi man får barn. Så på den ene siden er det nok mange som har i overkant høye krav til hva som må være på stell før man får barn, men på den andre siden føler jeg at det ikke er bare noe man legger på seg selv, det kommer liksom utenfra.

Vanskelig å balansere, for en del ting syns jeg jo man bør ha på plass før man planlegger et barn, rent optimalt.
 
Veldig bra innlegg.
Ser vi har mye på den "smørbrød-listen" nå, men dengang vi bestemte oss for at vi ville ha barn var det heller stusselig.
Det et barn trenger er først og fremst foreldre som elsker dem og tar vare på dem, ikke alt det materielle.
 
Syns dette var satt vel mye på spissen, jeg. Jeg er helt enig i at barn ikke trenger store materielle goder for å ha det godt; man kommer langt med kjærlige og oppmerksomme foreldre med humor, godt humør, fornuftig grensesetting og en stor dose tålmodighet. Og at det biologisk sett er best å prøve å få barn mens man er i tyveårene, er det vel heller ingen tvil om.

Men derfra til å si at folk venter for lenge med å få barn fordi de skal ha mastergrad, SUV, dra på jordomseiling, au pair, to inntekter på 600,000+, osv på plass før de prøver å få barn, og at dette er grunnen til at folk blir stadig eldre før de før de får barn, syns jeg blir å forenkle årsakene vel mye.

Som jeg har sagt på forumet flere ganger før, er det ikke gitt at alle er klare for å få barn når det biologisk sett er best: 1) noen har ikke truffet den rette partneren ennå, 2) samfunnet premierer kvinner som venter til de har jobbet en stund i form av høyere lønn og høyere utbetalinger under permisjonen, 3) langt ifra alle menn er klare for å få barn så tidlig, 4) dersom man har tatt høyere utdannelse, bør man jobbe i en del år for å opparbeide relevant arbeidserfaring før man går ut i permisjon (hvis ikke risikerer man å sitte der med høyt studielån, "utdatert" studiekompetanse, manglende relevant arbeidserfaring, osv), 5) noen er ikke mentalt klare for det ansvaret det innebærer å få barn før de er 30+, osv. (Sikkert mange andre grunner også som jeg ikke kommer på i farten.)
 
Hihi, så sant så sant. Da vi ble gravid første gang hadde vi lite fra den smørbrød-lista. "Dessverre" (eller heldigvis, øyet som ser) har vi omtrent hele den lista nå til tross for at vår første ikke er 2 år. Hadde det like fint da som nå, men jo, mer praktisk med hus og store biler når man han barn fremfor en liten trang leilighet som vi ikke så gulvet på pga vogn og stellebord (bl.a.). Så det går jo litt om hverandre det der. Det ideelle er nok og ha litt orden i livet sitt, ja.
 
Gjelder sikkert mange, men selv ventet jeg på den rette å få barn med selv om jeg var i et langt og seriøst forhold den tiden jeg "burde" fått barn. For min del er det uaktuelt å få barn med noen jeg egentlig ikke vil ha barn med og jeg ønsker heller ikke barn med flere fedre og dine og mine, osv.
 
Syns dette var satt vel mye på spissen, jeg. Jeg er helt enig i at barn ikke trenger store materielle goder for å ha det godt; man kommer langt med kjærlige og oppmerksomme foreldre med humor, godt humør, fornuftig grensesetting og en stor dose tålmodighet. Og at det biologisk sett er best å prøve å få barn mens man er i tyveårene, er det vel heller ingen tvil om.

Men derfra til å si at folk venter for lenge med å få barn fordi de skal ha mastergrad, SUV, dra på jordomseiling, au pair, to inntekter på 600,000+, osv på plass før de prøver å få barn, og at dette er grunnen til at folk blir stadig eldre før de før de får barn, syns jeg blir å forenkle årsakene vel mye.

Som jeg har sagt på forumet flere ganger før, er det ikke gitt at alle er klare for å få barn når det biologisk sett er best: 1) noen har ikke truffet den rette partneren ennå, 2) samfunnet premierer kvinner som venter til de har jobbet en stund i form av høyere lønn og høyere utbetalinger under permisjonen, 3) langt ifra alle menn er klare for å få barn så tidlig, 4) dersom man har tatt høyere utdannelse, bør man jobbe i en del år for å opparbeide relevant arbeidserfaring før man går ut i permisjon (hvis ikke risikerer man å sitte der med høyt studielån, "utdatert" studiekompetanse, manglende relevant arbeidserfaring, osv), 5) noen er ikke mentalt klare for det ansvaret det innebærer å få barn før de er 30+, osv. (Sikkert mange andre grunner også som jeg ikke kommer på i farten.)
Nå skriver vel bloggeren i starten av innlegget at det er veldig satt på spissen, så det stemmer jo :) mye sannhet og noen rare punkter.
 
Gjelder sikkert mange, men selv ventet jeg på den rette å få barn med selv om jeg var i et langt og seriøst forhold den tiden jeg "burde" fått barn. For min del er det uaktuelt å få barn med noen jeg egentlig ikke vil ha barn med og jeg ønsker heller ikke barn med flere fedre og dine og mine, osv.
Samme her :) Jeg traff ikke den rette å få barn med før etter fylte tredve, men han var til gjengjeld vel verdt å vente på :)
 
Syns dette var satt vel mye på spissen, jeg. Jeg er helt enig i at barn ikke trenger store materielle goder for å ha det godt; man kommer langt med kjærlige og oppmerksomme foreldre med humor, godt humør, fornuftig grensesetting og en stor dose tålmodighet. Og at det biologisk sett er best å prøve å få barn mens man er i tyveårene, er det vel heller ingen tvil om.

Men derfra til å si at folk venter for lenge med å få barn fordi de skal ha mastergrad, SUV, dra på jordomseiling, au pair, to inntekter på 600,000+, osv på plass før de prøver å få barn, og at dette er grunnen til at folk blir stadig eldre før de før de får barn, syns jeg blir å forenkle årsakene vel mye.

Som jeg har sagt på forumet flere ganger før, er det ikke gitt at alle er klare for å få barn når det biologisk sett er best: 1) noen har ikke truffet den rette partneren ennå, 2) samfunnet premierer kvinner som venter til de har jobbet en stund i form av høyere lønn og høyere utbetalinger under permisjonen, 3) langt ifra alle menn er klare for å få barn så tidlig, 4) dersom man har tatt høyere utdannelse, bør man jobbe i en del år for å opparbeide relevant arbeidserfaring før man går ut i permisjon (hvis ikke risikerer man å sitte der med høyt studielån, "utdatert" studiekompetanse, manglende relevant arbeidserfaring, osv), 5) noen er ikke mentalt klare for det ansvaret det innebærer å få barn før de er 30+, osv. (Sikkert mange andre grunner også som jeg ikke kommer på i farten.)
For det første så skriver han at det er satt på spissen. Det er bare et virkemiddel for å få fram poenget.

For det andre så synes jeg dine meninger om hva man "bør" ha gjort før man får barn (høyere lønn og arbeidserfaring) går under like dårlige grunner til å vente på lik linje med eksemplene han kommer med om utdanning og lønn.

For det tredje så handler det ikke om de som ikke får til å få barn tidligere fordi de ikke har møtt en partner eller ikke blir gravide.
 
Last edited:
For det første så skriver han at det er satt på spissen. Det er bare et virkemiddel for å få fram poenget.

For det andre så synes jeg dine meninger om hva man "bør" ha gjort før man får barn (høyere lønn og arbeidserfaring) går under dårlige grunner til å vente på lik linje med eksemplene han kommer med om utdanning og lønn.

For det tredje så handler det ikke om de som ikke får til å få barn tidligere fordi de ikke har møtt en partner eller ikke blir gravide.
Helt i orden, vi får bare være enige om å være uenige :) Moren min fikk broren min mens hun var 22 og student, mens jeg selv er født fem år senere etter at hun hadde jobbet i flere år, hun har fortalt meg mange ganger at hun syns det var et slit å skulle studere som ung mor (både økonomisk og med tanke på å kunne skrive oppgaver og lese til eksamen o.l.) og at hun syns det var utrolig mye greiere å få barn etter å ha jobbet noen år. Jeg har derfor fulgt hennes råd om å vente og har aldri angret på det, men har full forståelse for at andre velger annerledes.
 
Helt i orden, vi får bare være enige om å være uenige :) Moren min fikk broren min mens hun var 22 og student, mens jeg selv er født fem år senere etter at hun hadde jobbet i flere år, hun har fortalt meg mange ganger at hun syns det var et slit å skulle studere som ung mor (både økonomisk og med tanke på å kunne skrive oppgaver og lese til eksamen o.l.) og at hun syns det var utrolig mye greiere å få barn etter å ha jobbet noen år. Jeg har derfor fulgt hennes råd om å vente og har aldri angret på det, men har full forståelse for at andre velger annerledes.
Mulig jeg misforstod innlegget ditt.

Men dette handlet jo kun om de som utsatte barn pga utdanning, lønn osv. Ikke de andre grunnene som kan komme. Han satte det på spissen og "forenklet" årsakene med å begrense det til å gjelde kun denne gruppen.
 
Likte den siste setningen: Planlegger vi så mye at barna sakte men sikkert planlegges BORT?

På en annen side, er det ikke litt skummelt å få barn med tanke på hvordan verden ser ut i dag?
 
Bra innlegg! Mange som burde lest dette, egentlig..

For det første så skriver han at det er satt på spissen. Det er bare et virkemiddel for å få fram poenget.

For det andre så synes jeg dine meninger om hva man "bør" ha gjort før man får barn (høyere lønn og arbeidserfaring) går under like dårlige grunner til å vente på lik linje med eksemplene han kommer med om utdanning og lønn.

For det tredje så handler det ikke om de som ikke får til å få barn tidligere fordi de ikke har møtt en partner eller ikke blir gravide.

Helt enig med deg!

Likte den siste setningen: Planlegger vi så mye at barna sakte men sikkert planlegges BORT?

På en annen side, er det ikke litt skummelt å få barn med tanke på hvordan verden ser ut i dag?

Tsk. Har ikke verden alltid vært gal? Med verdenskriger og alt.. Tror man bare må gjøre det beste ut av det man har her og nå :)
 
Jeg er så enig med innlegget. Og jeg synes det er litt galt når jeg på over tretti er en av de yngste mødrene til barna i klassen til min sønn.
Jeg ser på meg selv som seint ute med å få barn 25 år gammel :)
Kroppen vår er bygd til å få barn tidlig :)
 
Tja. Kan ikke si jeg føler meg veldig "truffet" selv om jeg kan huke av de fleste punktene. For meg var det viktig å være gift først og vi startet ikke å prøve før vi var det. Men vi var begge enig om at "skjer det så skjer det" for ingen prevensjon er 100% trygg og barnet hadde sikkert fått det like fint om h*n kom før 5år siden ;) Synes det må være opp til hver enkelt å bestemme når man er klar til å bli foreldre :)
 
Likte den siste setningen: Planlegger vi så mye at barna sakte men sikkert planlegges BORT?

På en annen side, er det ikke litt skummelt å få barn med tanke på hvordan verden ser ut i dag?

Barn var uaktuelt for meg. Jeg ønsket ikke noen barn..

Men så møtte jeg gubben. En partner jeg heller ikke trodde fantes. Og alt ble satt på hode. Og vi begynnte å planlegge barn

Siden vi må ha hjelp er det ikke sikkert om jeg for noen fler en lille gutt som sitter mellom beina mine. Men gubben og jeg har vært innom tanken å være fosterforeldre eller adoptere om vi ikke klarer å få en til.

Nå sliter ikke vi med å få barn pga alder. Men av andre årsaker.

Jeg mener at folk burde få barn viss de ønsker det før eller etter . Men når jeg leser om en kvinne for drar til damnark og er 54 år gammel for å bli gravid som. Alene mor.. Setter jeg noen spørsmål rundt alder.
 
Back
Topp