Takk alle! Her er det nok over og ut, da vet dere alle hva som skjer. Har jo opplevd dette før så... Siden jeg har diagnosen hab abort, så får jeg hormon sprøyter for å beholde.. Men det gikk ikke denne gangen heller. Føler meg så j.... mislykka! Det er ikke no i veien med oss, og hadde mannen min funnet en annen hadde han sikkert hatt barn nå. Men han vil heldigvis bare ha meg, med eller uten barn!!! Godt vi har et supert forhold og snakker oss gjennom dette. (Dvs. Jeg snakker meg gjennom...) Ikke har jeg noen å snakke med heller, bare dere... Var på byn etter siste SA og ble sykemeldt i 3 uker, så hører jeg damene (dvs. "venninder" av min mann) si hun tar det altfor hardt, herregud sykemeldt i tre uker, lat, det var jo ingenting... Etter fire år, jo da ER DET no, DET er hardt, og jeg er ikke lat! Jeg er lei meg! For meg var det et barn, det var drømmer, det var navn, barnevogn, pusse opp min egen vugge, håp, og mye mye mer!!! Det er fælt å ønske at alle damer hadde mistet en gang....
Takk for all støtte! Lykke til dere alle!
Smask i panna:)
Må nok igjen takke for meg og ønsker dere masse lykke til. Håper dere alle sitter med en nydelig liten i november
