uff, for en natt

¤Ida

Gift med forumet
gikk å la meg klokken 11 i går kveld stup trett og slapp.
våknet i 3 tia igjenn av at det bobblet i magen å tenkte at jeg måtte på do, så satt jeg der å bare kjente kvalmen kom sigende i ei rasende fart, sambo lå å kasta opp natt til søndag men jeg skulle IKKE bli syk!! men så kom det ut over heeeeeele badgulvet[:'(][:'(] sambo er jo reist på jobb så jeg satte meg å tørket opp, å ringte mamma sånn at hun kunne ta seg av martin når han våknet, heldigvis kom hun raskt. men allerede da lå jeg over do igjenn[>:] 
 
men så kom jeg til å tenkte på, hva gjør dere når dere blir skikkelig syk å er alene??
får dere hjelp eller må dere bare stålsette dere å ta vare på barna selv??
jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mamma i mårrest jeg.
 
stort sett stålsetter jeg meg selv, men blir det så ille at jeg ligger på bedegulvet å spyr utover så ringer jeg mamma ja gitt.[8D]
 
Da jeg mistet vannet i uke 14 og hadde blødninger så kom mamma og hjalp til med Emma. Veldig greit å få litt hjelp når en ikke føler seg på topp.
 
Jeg har heldigvis svigermor som nok kunne ha kommet og hjulpet til, og så har sambo en tante også i byen som sikkert hadde gitt en hjelpende hand. Men jeg har tenkt tanken ja, enn om jeg blir kjempesyk og er alene med snuppa. Man må vel bare ta seg sammen så godt man kan, så lenge det ikke går mot forsømmelse.
 
[:)]Da eldstemann var liten var det bare å bite tennene sammen,og greie seg selv. Nå er eldstemann så stor,at når jeg var veldig syk for noen uker siden,tok han å leverte lillebror i barnehagen før han gikk på skolen,og hentet ham når han var ferdig for dagen. Gubben drar jo på jobb ca klokka 6 om morgenen,og ante jo ikke at jeg var syk.(Dessuten tror jeg at jeg må dø før han tar fri fra jobb....)
 
Back
Topp