Ja, jeg vet det...
Jeg tok litt hardt i der :D
Men det er da massevis av unger som starter i barnehage før de er 1år også!
Hva som får meg til å tro at 2åringer har det bedre hos besteforeldre enn i barnehage?
Må jeg virkelig svare på det?
Jeg vil si at det først og fremst er vitkig å knytte realasjoner til foreldre, besteforeldre og den nærmeste familien.
De får tidsnok tid til å bli kjent med andre barn og voksne når de evt. senere begynner i barnahage, skole osv osv
Og angående læring, er folk så uvitende og dumme idag at de ikke har kapasitet til å lære barna sine disse tingene uten hjelp av en pedagog???
Nei, jeg har ikke flere barn :)
Hvorfor skulle det utgjøre noen forskjell?
Har det seg sånn at jeg ikke aaaaner hva jeg snakker om siden jeg ikke har vert igjennom det før og vet hva jeg vil støte på av utfordringer når det kommer til å oppdra sønnen min selv?
Du vet det at i dagens Norge er det VELDIG mange som ikke bor i nærheten av besteforeldre og nærmeste familie? Eneste vi har av nær familie er svigerforeldrene mine, men de er for skrøpelige til å ta seg av småbarn. Svigermor surrer alt for mye til at vi kan slippe dem løs som barnevakt med mindre ungene sover. Broren min og ekskona hans bodde i Oslo da de fikk førstemann og uten så mye som en eneste nær slektning i nærheten, da far er fra Vestlandet og mor er fra Nord-Norge.
Studier viser forresten at barnehagebarn klarer seg best her i verden, men det er jo enkelte her som ikke stoler på forskning og studier, såeh.
Minsten vår begynte i barnehagen i august nå, dagen før han fyllte 1 år. Han stortrives der. Og jo, han viser glede av å få være sammen med andre små. Han har så absolutt utbytte av å være sammen med de i barnehagen, akkurat som han stråler når han får være med storebror å leke. Han har ikke lange dager, leveres som regel en gang mellom 9.30 og 10.00 og hentes 15.30, da fordi de spiser frukt kl 15.00, ellers hadde jeg hentet ham 15.00, tidligere går ikke da han som regel sover fram til de spiser frukt. Han har full plass men vi har han hjemme 1-2 dager i uken allikevel. Barnehagen våre unger går i er ikke veldig stor, og avdelingen til minstemann har 10 barn og er ikke bråkete og uoversiktlig. Han er dessuten minstemann i hele barnehagen og får mer enn nok oppmerksomhet. Han er hele barnehagens maskot. Alle de ansatte gledet seg til han skulle begynne. De synest også det er fint å ha ham der for, som vi får høre hver gang han hentes, han er så blid og fornøyd.
Storebror var hjemme med oss til han var 19 mndr., for han hadde ikke rett på barnehageplass før den tid. Fant ut i løpet av den tiden han var hjemme med oss at han hadde hatt godt av å få være i barnehagen tidligere, noe vi fikk bekreftet da han begynte der. Da han begynte hadde han halv plass og ped.leder anbefalte oss å søke full plass for ham året etter og det gjorde vi. Vi har verken familie eller venner å sosialisere småttisene med, så derfor ble det altså lite sosial omgang på storebror. Joda, det finnes åpne barnehager, men det er ikke alle her i verden som trives med å gå slike plasser. Selv sliter jeg dessuten med mye migrene og hodepine og har ofte lite energi til slikt. På grunn av erfaringene med storebror valgte vi å la lillebror få begynne nå. Ja han har blitt forkjølet etter han begynte, men det har storebror også, til tross for at det er 3 året han har begynt på nå, så forkjølet hadde lillebror blitt selv om han ikke hadde startet bhg nå. Vi er også forkjøla, såeh..
JEG mener VÅRE barn har godt av å være sammen med både pedagogisk personale og andre unger, ikke bare sammen med oss. Joda, vi hadde fint klart å lage folk av ungene selv om de ikke hadde vært i barnehage med pedagogisk personale, men ser bare på det som en fordel at de får tatt del i det som skjer der. Svigers er forrestenb enda mindre pedagogiske enn oss og har riset storebror på rompa når han har vært vanskelig, for sånn gjorde de i deres generasjon da de hadde små barn, og ikke minst da de selv var små. Jada, de har fått høre det, slapp av... Dessuten er de jo nå da blitt så skrøpelige at de ikke får passe. Mormoren bor på andre siden av landet og har selv 100% jobb og mer til, så der hadde man ikke kunnet plassere unger om vi ikke ville ha dem i barnehagen.
Jeg mener så absolutt ikke at unger tar skade av å være hjemme med mamma/pappa til de begynner på skolen, da måtte det i såfall være noe galt med foreldrene, men de går jo glipp av litt da. Men nå viser altså studier at ungene heller ikke tar skade av å være i barnehagen fra de er 1 år. Og oppdragelsen må vi jammen meg ta oss av selv om ungene er i barnehagen, forstår ikke hvordan noen kan tro at man slutter helt å oppdra ungene bare fordi de er i barnehagen?
Er fint det da å ha så stor tro på seg selv at man bare blåser i seriøs forskning og studier, som enkelte i tråden her gjør.
.lykken er jo å hente dem i barnehagen ...4 små som kommer lykkelig springenede i mot meg og gir meg verdens største klem ... hver dag