Uføre barneforsørgere mister barnetillegget??!?

Føler med deg! Har selv mann som er uføre og det har vært/og er tøft. Han tjente masse penger og jobbet hele tiden før han skadet ryggen. Ikke nok med at han mistet masse penger,i tilegg må han bruke masse tid på å kjempe mot nav. De VILLE han skulle bli uføretrygded, noe han ikke ville innfinne seg med. Nå- 10år etter- har han gitt opp å få hjelp fra nav- og uføretrygdet seg med tungt hjerte. Hans største ønske var og er og kunne jobbe 100% . Prisen han måtte betalt for det ville vært å ødelagt ryggen fulllt og helt. Det er tøft å havne i en slik situasjon og ikke minst deprimerende. Spesielt for en som elsket og jobbe.
Ja, er utrolig tungt når NAV ikke kan eller er villig til å gjøre mer. Er tungt å være pårørende, å se at mannen ikke har det bra og det er så lite forståelse fra folk. Han får ofte høre av friske at han er heldig som nå slipper å jobbe mer. Men nå har han jo ikke noe å fylle dagene med som gir han noe tilbake. Og han mister mye av den sosiale biten som vi får gjennom jobb. Og det ønsker han mer enn noe annet, selv om mange tror livet som ufør er en dans på roser. Det kan jeg skrive under på at det ikke er.
 
Ja, er utrolig tungt når NAV ikke kan eller er villig til å gjøre mer. Er tungt å være pårørende, å se at mannen ikke har det bra og det er så lite forståelse fra folk. Han får ofte høre av friske at han er heldig som nå slipper å jobbe mer. Men nå har han jo ikke noe å fylle dagene med som gir han noe tilbake. Og han mister mye av den sosiale biten som vi får gjennom jobb. Og det ønsker han mer enn noe annet, selv om mange tror livet som ufør er en dans på roser. Det kan jeg skrive under på at det ikke er.
Ja det er som å beskrive vår situasjon. Det er ikke lett eller moro å ikke ha noe å stå opp til. Det krever mye av en å finne noe å fylle dagene med og ikke føle seg ensom.
 
Ingen andre land i verden har flere uføretrygdede enn i Norge. Viser at uføretrygden er altfor bra, ellers ville flere valgt å finne en måte å ta en annen jobb selv om man kanskje ikke kan fortsette i nåværende.
Og , hvis mannen din velger å uføretrygde seg, så får dere mindre å rutte med. Slik burde det være.I alle andre land må man da finne seg et annet alternativ for å fø seg og sine. I Norge trenger man bare å gå til NAV.
Har selv bodd over halvparten av livet mitt i andre land (både vestlige og 3. verdens), og vet faktisk hva jeg snakker om.
Velger å uføretrygde seg? Er det noen som vil bli uføretrygded? Min mann et 100% ufør, han blir nektet av lege og behandler p få seg jobb. Han har lyst og jobbe (noe som kommer til og ødelegge resten av kroppen hans), men får ikke lov. Han har nå 4 barn, og blir å tape mye! Har utbetalt ca 21.000 i mnd, og da når dette minsker? Tror nok at du skulle ha blitt uføretrygded selv så du får sett realiteten av den siden. Det er ikke en dans på roser å livets glade dager til man dør skal jeg si deg.
 
Ja, er utrolig tungt når NAV ikke kan eller er villig til å gjøre mer. Er tungt å være pårørende, å se at mannen ikke har det bra og det er så lite forståelse fra folk. Han får ofte høre av friske at han er heldig som nå slipper å jobbe mer. Men nå har han jo ikke noe å fylle dagene med som gir han noe tilbake. Og han mister mye av den sosiale biten som vi får gjennom jobb. Og det ønsker han mer enn noe annet, selv om mange tror livet som ufør er en dans på roser. Det kan jeg skrive under på at det ikke er.
Sign!
 
Back
Topp