Ja, er utrolig tungt når NAV ikke kan eller er villig til å gjøre mer. Er tungt å være pårørende, å se at mannen ikke har det bra og det er så lite forståelse fra folk. Han får ofte høre av friske at han er heldig som nå slipper å jobbe mer. Men nå har han jo ikke noe å fylle dagene med som gir han noe tilbake. Og han mister mye av den sosiale biten som vi får gjennom jobb. Og det ønsker han mer enn noe annet, selv om mange tror livet som ufør er en dans på roser. Det kan jeg skrive under på at det ikke er.Føler med deg! Har selv mann som er uføre og det har vært/og er tøft. Han tjente masse penger og jobbet hele tiden før han skadet ryggen. Ikke nok med at han mistet masse penger,i tilegg må han bruke masse tid på å kjempe mot nav. De VILLE han skulle bli uføretrygded, noe han ikke ville innfinne seg med. Nå- 10år etter- har han gitt opp å få hjelp fra nav- og uføretrygdet seg med tungt hjerte. Hans største ønske var og er og kunne jobbe 100% . Prisen han måtte betalt for det ville vært å ødelagt ryggen fulllt og helt. Det er tøft å havne i en slik situasjon og ikke minst deprimerende. Spesielt for en som elsket og jobbe.