Jeg er 14+6, og føler heldigvis at kvalmen har gitt seg foruten noen bølger innimellom. Da kvalmen var som verst, var jeg sykemeldt 50 prosent noen uker, og jeg hadde full forståelse for at jeg ikke klarte å prestere så veldig de resterende 50 prosentene heller.
Selv om sykemelding satt veldig langt inne, var det en god løsning når jeg var så kvalm. Det var direkte noe som hindret meg i arbeidshverdagen, og som gjorde at jeg trengte mye hvile.
Nå har som sagt dette gitt seg, men jeg føler meg fortsatt helt totalt ubrukelig på jobben min som journalist. Hodet kjennes ut som en ihjel kokt potet. Ting går sakte, jeg får ingen mestringsfølelse etc. Det føles ut som at jeg absolutt ikke har noe å bidra med på jobb i det hele tatt.
Jeg føler meg ikke spesielt trøtt på grunn av svangerskapet, men tidvis mer slapp og tiltaksløs.
Nå har jeg hjemmekontor på grunn av pandemien, og vet ikke om det er det eller svangerskapet som gjør meg så ubrukelig på jobb, men jeg kjenner jeg sliter veldig med det. Har en veldig snill sjef, og får tilrettelagt så godt jeg trenger - men føles ikke ut som at noe hjelper for at jeg skal være mer tilstede i arbeidshverdagen.
Er det noen som har noen råd? Noen som opplever det samme? Er dette vanlig under svangerskapet? Må man bare ta seg selv i nakkeskinnet og skjerpe seg så godt det er mulig?
Selv om sykemelding satt veldig langt inne, var det en god løsning når jeg var så kvalm. Det var direkte noe som hindret meg i arbeidshverdagen, og som gjorde at jeg trengte mye hvile.
Nå har som sagt dette gitt seg, men jeg føler meg fortsatt helt totalt ubrukelig på jobben min som journalist. Hodet kjennes ut som en ihjel kokt potet. Ting går sakte, jeg får ingen mestringsfølelse etc. Det føles ut som at jeg absolutt ikke har noe å bidra med på jobb i det hele tatt.
Jeg føler meg ikke spesielt trøtt på grunn av svangerskapet, men tidvis mer slapp og tiltaksløs.
Nå har jeg hjemmekontor på grunn av pandemien, og vet ikke om det er det eller svangerskapet som gjør meg så ubrukelig på jobb, men jeg kjenner jeg sliter veldig med det. Har en veldig snill sjef, og får tilrettelagt så godt jeg trenger - men føles ikke ut som at noe hjelper for at jeg skal være mer tilstede i arbeidshverdagen.
Er det noen som har noen råd? Noen som opplever det samme? Er dette vanlig under svangerskapet? Må man bare ta seg selv i nakkeskinnet og skjerpe seg så godt det er mulig?
men håper at det går seg til etterhvert. I mitt tilfelle kan det være generell mistrivsel. Hater jobben.
Har ikke egentlig ikke noen gode råd annet enn å prøve å senke kravene. Desember og januar er årets mest hektiske måneder på jobb for min del, så det er hardt! Fungerer ikke som vanlig, selv om jeg ikke er kvalm mer så trenger jeg flere pauser i løpet av dagen. Hjemmekontor er fint sånn sett. Jeg ligger litt bak deg i løypa, akkurat bikka tolv uker, så har ikke fortalt noe til jobben enda. Gleder meg til det er ute, men vil ha TUL først for å være sikker.
Det er merkelig hvordan man alltid kan gi andre gode råd, men ikke følge dem selv. Er veldig vanskelig å roe ned tempoet, så forstår at du ikke klarer det helt. Men husk å ta vare på deg selv du også 
Jobben går ingen steder, så prøv å vær god med deg selv, hvil masse og gjør mest av det du vil og har lyst til, ikke det du må
Vi har 100 prosent hjemmekontor nå, gleder meg til det åpner mer opp og jeg kan se kollegaer igjen! Skal egentlig på TUL på fredag, men har vært syk siden lørdag, så ser ut som det utgår. Så sjefen får vente litt til
Sikkert veldig lurt å være åpen fra start, da trenger man iaf ikke føle så mye på at man er litt redusert på jobben.
det går greit nå siden vi har redusert åpningstid i bhg, men neste uke er det kanskje tilbake til normalt. Og det blie tungt. Blir jo fortsatt 8 timers dager, men nå er det mer voksen tetthet og tror egentlig det hjelper. Synd det ikke er sånn hele veien men men...