Hvi
Men som sagt ingen garanti, har selv levd i voldelig forhold både fysisk og psykisk, han jeg var med var rusmisbruker i tillegg og det var våpen inni bilde, men kom meg ikke vekk før 3 år hadde gått, mistet alt av familie og venner, men klarte samle krefter på slutten...
Men det er du som må bestemme hva som føles rett for deg, men tenk at det er vanskeligere og gå når det er barn i bilde med tanke på meklingsmøte og alt sånt!...
Men sender deg styrke klem din vei og håper du tar det rette valget for deg, og vi kan gi råd og tips men husk ingen kjenner han på den måten du gjør, så er lett for utenforstående mennesker og si pakk og reis, men det er noe med de følelsene man har for en person, det er det jo bare du som kan kjenne etter, men når han skal i behandling så kjenn etter på følelsene dine ossen du har det når han er vekk, og med tiden se for deg live ditt hvordan det vill være når han ikke er tilstede og rundt deg, kjenn på freden, hvordan du spiser, sover og de tingene der fremfor når du er rundt han.
Ta gjerne kontakt har du behov for noen å prate med, kanskje få deg en egen psykolog når han er i behandling så kanskje du finner deg selv og får bygd opp styrken i deg selv til og ta de rette avgjørelsene.
Det er til Syden og sist ditt valg og bare du alene

Tusen takk for alle som har tatt seg tid til å svareHan skal i langvarig behandling for adferdsendring, men når den kommer på plass vet ikke jeg. Vi vil ikke bli boende sammen denne tiden da opplegget er ganske langt fra hjemmet vårt, er jeg dum som håper at ting skal bedres etter dette? Kommer ingen baby inni bildet før etter dette, men likevel er jeg redd jeg blir skuffet på lang sikt…
Jeg merker at han virkelig prøver, men det faller så fort tilbake. Og jeg tenker alltid «neste gang er siste gang». Men så føler jeg noe skyld som har vært utålmodig og kanskje startet med «kjefting». Jeg har forhold bak meg hvor det har vært mye krangling, så jeg vet jeg er en del av problemet og prøver å jobbe med meg selv. Skulle bare ønske at krangler ille trengte å bli trusler, hånlige kommentarer og personangrep. Noe han så klart ikke mener i fredstid..
Det er ingen garanti for at det vill hjelpe, men kanskje du burde høre med han om du kan få være en del av behandlingen hans, at kanskje de som skal hjelpe han kan forstå bedre hvis de også får høre de som står han nærmest, at han også kanskje da vill forstå mer og få ett bedre perspektiv på hvordan han faktisk behandler deg!.Tusen takk for alle som har tatt seg tid til å svareHan skal i langvarig behandling for adferdsendring, men når den kommer på plass vet ikke jeg. Vi vil ikke bli boende sammen denne tiden da opplegget er ganske langt fra hjemmet vårt, er jeg dum som håper at ting skal bedres etter dette? Kommer ingen baby inni bildet før etter dette, men likevel er jeg redd jeg blir skuffet på lang sikt…
Jeg merker at han virkelig prøver, men det faller så fort tilbake. Og jeg tenker alltid «neste gang er siste gang». Men så føler jeg noe skyld som har vært utålmodig og kanskje startet med «kjefting». Jeg har forhold bak meg hvor det har vært mye krangling, så jeg vet jeg er en del av problemet og prøver å jobbe med meg selv. Skulle bare ønske at krangler ille trengte å bli trusler, hånlige kommentarer og personangrep. Noe han så klart ikke mener i fredstid..
Men som sagt ingen garanti, har selv levd i voldelig forhold både fysisk og psykisk, han jeg var med var rusmisbruker i tillegg og det var våpen inni bilde, men kom meg ikke vekk før 3 år hadde gått, mistet alt av familie og venner, men klarte samle krefter på slutten...
Men det er du som må bestemme hva som føles rett for deg, men tenk at det er vanskeligere og gå når det er barn i bilde med tanke på meklingsmøte og alt sånt!...
Men sender deg styrke klem din vei og håper du tar det rette valget for deg, og vi kan gi råd og tips men husk ingen kjenner han på den måten du gjør, så er lett for utenforstående mennesker og si pakk og reis, men det er noe med de følelsene man har for en person, det er det jo bare du som kan kjenne etter, men når han skal i behandling så kjenn etter på følelsene dine ossen du har det når han er vekk, og med tiden se for deg live ditt hvordan det vill være når han ikke er tilstede og rundt deg, kjenn på freden, hvordan du spiser, sover og de tingene der fremfor når du er rundt han.
Ta gjerne kontakt har du behov for noen å prate med, kanskje få deg en egen psykolog når han er i behandling så kanskje du finner deg selv og får bygd opp styrken i deg selv til og ta de rette avgjørelsene.
Det er til Syden og sist ditt valg og bare du alene

