Uønskede gaver fra svigermor

[Høstdrøm]

Helt siden svigermor fikk vite at jeg var gravid har det vært et mas om hva jeg må kjøpe, hva hun kan kjøpe, hva som må ordnes før babyen kommer osv. Jeg er veldig miljøbevisst, og har tidlig gitt beskjed om at vi får kjøpe det meste brukt fra min bror og hans kone, siden de har en datter på 6 måneder. Hun fortsetter likevel å mase, og ønsker å kjøpe ting til babyen. Jeg har sagt til henne at hun kan få strikke hentesett, og at hun kan få kjøpe bilstol til oss om hun ønsker å bidra. Dette gjorde hun allerede da jeg var 13 uker på vei.. I tillegg har hun hele veien kjøpt bittesmå kjoler, sokker, strømpebukser, bodyer og bukser, som jeg har tatt i mot. Hun leverer de på døren etter hvert, og termin er om 3 måneder!! Jeg har sagt fra at vi har nok babyklær nå, og at jeg ikke liker å sløse.

Det toppet seg for meg i dag, da hun kom med bleier, sinksalve og håndklær "for å fylle opp skapene i stellebordet" som hun sa. Jeg ble utrolig lei meg, da jeg har gledd meg masse til å kjøpe inn de første bleiene og diverse annet selv. Jeg ba henne ta det med seg, og ha det hjemme hos seg selv, siden jeg og sambo hadde sett frem til å gjøre disse innkjøpene når det nærmer seg termin (OM 3 MND). Hun brast i gråt, og unnskyldte seg med at hun vart rørt. Senere ringte samboeren min til henne, og spurte hva som var problemet. Hun sa da at jeg hadde irettesatt henne for å ville vere snill, og at det var utrolig unødvendig av meg å lage styr av en bleiepakke. Sambo prøvde å forklare at jeg både er hormonell, og at det er vår første baby som vi gler oss til å handle inn til.. men hun ser bare seg selv og sine behov. Både jeg og sambo mente at jeg hadde sagt fra på en veldig snill måte. Skulle mye heller hatt en dame som ringte meg for å spør hvordan jeg og babyen i magen har det, eller om det er noe hun kan gjøre for å hjelpe oss. Synes ikke det er gøy å få huset fylt opp av ting som jeg ikke vil ha. Jeg har ikke handlet inn noe JEG LIKER til babyen vår, siden jeg har dårlig samvittighet for at jeg har takket nei til svigermor....

Jeg gruer meg nesten til babyen kommer, fordi jeg vet at hun kommer til å ta over.. I tillegg tror jeg at huset vårt blir overfylt av unødvendige ting, og jeg tror også at hun kommer til å forlange at hun får komme på besøk annenhver dag... Min familie ønsker også å bidra, men jeg føler ikke at det er rom for det. I tillegg virker svigermor veldig bitter for at jeg er flink til å lage mat, vaske klær, ha det fint og ryddig hjemme osv og at sønnen hennes ikke trenger henne lenger. Vi har tidligere måttet si ifra om at hun ikke kan komme uanmeldt hver dag, at hun ikke kan ringe samboeren min tre ganger for dag, og at vi ikke ønsker å komme på middag hos henne to ganger i uken. Det er samboeren min og jeg i fellesskap som har satt grensene, men jeg føler hun hater meg og tror det er jeg som bestemmer... Jeg er ikke utakknemmelig, men jeg syns det må gå an å styre seg LITT. Vi har satt de samme kravene til min familie.

Hva skal vi gjøre??

 

[Klussedull]

Tror du bare må fortsette å gjenta det på fine måter, komme med konkrete ønsker når dere har noe og levere det som dere absolutt ikke vil ha til fretex, frivilligsentral, flyktningmottak etc, så kommer det ihvertfall mer til nytte enn om det står og blir ubrukt hos dere.

Har det litt slik (men ikke så ille) hos begge sett besteforeldre her.. Begge vil overøse med klær og leker ved enhver anledning, og det blir rett og slett for mye. 90% har vi ikke ønsket oss og har ikke behov for, og guttungen ser knapt på det lengre. Noen ting er skikkelig fine da, men ønsker oss heller ting vi faktisk trenger, og er behovet for å gi så innmari stort har guttungen sparekonto som ikke sier nei til påfyll! Jeg og skulle ønske de kunne bruke tid og penger på å besøke oss og bruke TID med guttungen (og blivende baby) heller enn alskens - sorry, men ræl - vi ikke visste vi ville ha og stort sett ikke vil ha heller.. Har blitt litt bedre, ihvertfall ene settet besteforeldre har roet seg litt, men mye igjen på andre settet besteforeldre. "Måtte jo bare kjøpe" får vi høre hver gang. Håpløst!

Vi og prøver å være miljøbevisste og heller kjøpe brukt/låne (og for det meste har vi jo gjort det og), men DET perspektivet tar IHVERTFALL ikke besteforeldrene, her skal det pøses på ting til enhver anledning

 

[Invent26]

Jeg har gitt beskjed om at det ikke er aktuelt å gi ungene noe hver gang de ser de. Å det har de respektert... de var ikke så gale når jeg gikk gravid med første iallefall!

 

[Nordlys2018]

Hun høres jo egentlig utrolig god og snill ut, bare at det kommer helt feil ut. Hva om dere tar dere en tur på et helt nøytralt sted, som en kafe, rolige omgivelser, og du sier at du vil legge alle kortene på bordet og forklare hvordan det er for deg. Forsøk å møte henne et sted på vegen, høres ut som hun elsker sin sønn og går veldig opp i det Kanskje dere kan finne ut av det med litt mer samtale?

Skjønner deg veldig med dette miljøbevisste, har selv en svigermor som gjerne handler fra sånne kataloger... urk. Vil jo ikke ha sånne kina-drit-greier Vil heller ha én kvalitetsting. Så der står enda en "stor" samtale utestående for meg!

 

[Husfrue]

Helt siden svigermor fikk vite at jeg var gravid har det vært et mas om hva jeg må kjøpe, hva hun kan kjøpe, hva som må ordnes før babyen kommer osv. Jeg er veldig miljøbevisst, og har tidlig gitt beskjed om at vi får kjøpe det meste brukt fra min bror og hans kone, siden de har en datter på 6 måneder. Hun fortsetter likevel å mase, og ønsker å kjøpe ting til babyen. Jeg har sagt til henne at hun kan få strikke hentesett, og at hun kan få kjøpe bilstol til oss om hun ønsker å bidra. Dette gjorde hun allerede da jeg var 13 uker på vei.. I tillegg har hun hele veien kjøpt bittesmå kjoler, sokker, strømpebukser, bodyer og bukser, som jeg har tatt i mot. Hun leverer de på døren etter hvert, og termin er om 3 måneder!! Jeg har sagt fra at vi har nok babyklær nå, og at jeg ikke liker å sløse.

Det toppet seg for meg i dag, da hun kom med bleier, sinksalve og håndklær "for å fylle opp skapene i stellebordet" som hun sa. Jeg ble utrolig lei meg, da jeg har gledd meg masse til å kjøpe inn de første bleiene og diverse annet selv. Jeg ba henne ta det med seg, og ha det hjemme hos seg selv, siden jeg og sambo hadde sett frem til å gjøre disse innkjøpene når det nærmer seg termin (OM 3 MND). Hun brast i gråt, og unnskyldte seg med at hun vart rørt. Senere ringte samboeren min til henne, og spurte hva som var problemet. Hun sa da at jeg hadde irettesatt henne for å ville vere snill, og at det var utrolig unødvendig av meg å lage styr av en bleiepakke. Sambo prøvde å forklare at jeg både er hormonell, og at det er vår første baby som vi gler oss til å handle inn til.. men hun ser bare seg selv og sine behov. Både jeg og sambo mente at jeg hadde sagt fra på en veldig snill måte. Skulle mye heller hatt en dame som ringte meg for å spør hvordan jeg og babyen i magen har det, eller om det er noe hun kan gjøre for å hjelpe oss. Synes ikke det er gøy å få huset fylt opp av ting som jeg ikke vil ha. Jeg har ikke handlet inn noe JEG LIKER til babyen vår, siden jeg har dårlig samvittighet for at jeg har takket nei til svigermor....

Jeg gruer meg nesten til babyen kommer, fordi jeg vet at hun kommer til å ta over.. I tillegg tror jeg at huset vårt blir overfylt av unødvendige ting, og jeg tror også at hun kommer til å forlange at hun får komme på besøk annenhver dag... Min familie ønsker også å bidra, men jeg føler ikke at det er rom for det. I tillegg virker svigermor veldig bitter for at jeg er flink til å lage mat, vaske klær, ha det fint og ryddig hjemme osv og at sønnen hennes ikke trenger henne lenger. Vi har tidligere måttet si ifra om at hun ikke kan komme uanmeldt hver dag, at hun ikke kan ringe samboeren min tre ganger for dag, og at vi ikke ønsker å komme på middag hos henne to ganger i uken. Det er samboeren min og jeg i fellesskap som har satt grensene, men jeg føler hun hater meg og tror det er jeg som bestemmer... Jeg er ikke utakknemmelig, men jeg syns det må gå an å styre seg LITT. Vi har satt de samme kravene til min familie.

Hva skal vi gjøre??

Uff, det er ikke lett med svigerforeldre. Pleier svigermoren din å gi mye gaver generelt? Eller er det bare nå? Kan det hende hun prøver å «kjøpe» dere litt og ble derfor ekstra lei seg? Ikke lett å si ifra til svigermødre når de fort setter seg i offerrollen :/ Jeg ville fått samboeren mer på banen, kanskje han kan si ifra? Det har en tendens til å bli mer akseptert når det kommer fra sønnene deres.

 

[Nette85]

Jeg skjønner veldig godt at det blir for mye for deg, ihvertfall når det er svigermor og ikke din egen mor. Selv om det er veldig godt ment, er det skikkelig vanskelig å si ifra uten å såre dem. Jeg ville kanskje ha prøvd å ha en ordentlig samtale med henne, enten du eller mannen din (ellers føles det kanskje som en sammensvergelse dersom dere er «to mot en»). Prøv å få frem at det er deres første og at innkjøp er de små tingene du har gledet deg til. At hun heller kan sette over penger til dere sånn at DERE kan kjøpe disse tingene.. så kan hun heller få komme med råd og tips (selv om det også kan være plagsomt, men bedre enn at hun kjøper alt uoppfordret).

Jeg sliter med det samme, men med mamma... vi skal besøke henne i påsken, og som jeg har skjønt har hun to bokser med strikkede klær til mini pluss en hel haug med andre greier. Jeg er ikke en gang så glad i så mye strikk, og hadde ønsket hun heller spurte om det var noe jeg ville ha enn å bare kjøre på. Heldigvis er hun i en annen by enn oss, men frykter at hun kommer til å stå på døren her når vannet går.

Det er masse bøker om hvordan å være foreldre, men det burde pinadø vært en bok for vordende besteforeldre også

 

[Høstdrøm]

Tror du bare må fortsette å gjenta det på fine måter, komme med konkrete ønsker når dere har noe og levere det som dere absolutt ikke vil ha til fretex, frivilligsentral, flyktningmottak etc, så kommer det ihvertfall mer til nytte enn om det står og blir ubrukt hos dere.

Har det litt slik (men ikke så ille) hos begge sett besteforeldre her.. Begge vil overøse med klær og leker ved enhver anledning, og det blir rett og slett for mye. 90% har vi ikke ønsket oss og har ikke behov for, og guttungen ser knapt på det lengre. Noen ting er skikkelig fine da, men ønsker oss heller ting vi faktisk trenger, og er behovet for å gi så innmari stort har guttungen sparekonto som ikke sier nei til påfyll! Jeg og skulle ønske de kunne bruke tid og penger på å besøke oss og bruke TID med guttungen (og blivende baby) heller enn alskens - sorry, men ræl - vi ikke visste vi ville ha og stort sett ikke vil ha heller.. Har blitt litt bedre, ihvertfall ene settet besteforeldre har roet seg litt, men mye igjen på andre settet besteforeldre. "Måtte jo bare kjøpe" får vi høre hver gang. Håpløst!

Vi og prøver å være miljøbevisste og heller kjøpe brukt/låne (og for det meste har vi jo gjort det og), men DET perspektivet tar IHVERTFALL ikke besteforeldrene, her skal det pøses på ting til enhver anledning

Ja, har allerede blitt en tur til fretex - og det allerede så lenge før termin! syns nesten det blir komisk.. Uff, det er godt at jeg ikke er alene om å se på alle disse gavene som ræl som "MÅTTE kjøpes". Håper det går seg til. Er jo så synd når en prøver å gjøre noe riktig selv, og så blir man ikke respektert.

 

[Høstdrøm]

Hun høres jo egentlig utrolig god og snill ut, bare at det kommer helt feil ut. Hva om dere tar dere en tur på et helt nøytralt sted, som en kafe, rolige omgivelser, og du sier at du vil legge alle kortene på bordet og forklare hvordan det er for deg. Forsøk å møte henne et sted på vegen, høres ut som hun elsker sin sønn og går veldig opp i det Kanskje dere kan finne ut av det med litt mer samtale?

Skjønner deg veldig med dette miljøbevisste, har selv en svigermor som gjerne handler fra sånne kataloger... urk. Vil jo ikke ha sånne kina-drit-greier Vil heller ha én kvalitetsting. Så der står enda en "stor" samtale utestående for meg!

Ja, jeg tror alt er godt ment. Det er et veldig godt råd, og jeg har faktisk prøvd akkurat det du sier her. Hun later som om hun forstår, og så skjer det samme igjen og igjen likevel. Hun tørr ikke si til meg hva hun føler, eller svare på hvorfor det er så viktig for henne å kjøpe så mye.

Helt enig! Kvalitetsting med god samvittighet fremfor feks store kosedyr fra billigkroken på ikea (som var det vi fikk sist hun var her)

 

[Høstdrøm]

Uff, det er ikke lett med svigerforeldre. Pleier svigermoren din å gi mye gaver generelt? Eller er det bare nå? Kan det hende hun prøver å «kjøpe» dere litt og ble derfor ekstra lei seg? Ikke lett å si ifra til svigermødre når de fort setter seg i offerrollen :/ Jeg ville fått samboeren mer på banen, kanskje han kan si ifra? Det har en tendens til å bli mer akseptert når det kommer fra sønnene deres.

Hun gir mye gaver generelt. Samboeren min har sagt fra til henne om gaver til oss før, og det har hun respektert til en viss grad. Men nå virker det som om hun bare prøver å trosse oss for å ta sin plass som farmor. Han har sagt fra med tidligere anledninger, men da bare gråter hun og sier at hun har det vanskelig osv.. Så han får jo dårlig samvittighet - noe hun kanskje vet?

 

[Høstdrøm]

Jeg skjønner veldig godt at det blir for mye for deg, ihvertfall når det er svigermor og ikke din egen mor. Selv om det er veldig godt ment, er det skikkelig vanskelig å si ifra uten å såre dem. Jeg ville kanskje ha prøvd å ha en ordentlig samtale med henne, enten du eller mannen din (ellers føles det kanskje som en sammensvergelse dersom dere er «to mot en»). Prøv å få frem at det er deres første og at innkjøp er de små tingene du har gledet deg til. At hun heller kan sette over penger til dere sånn at DERE kan kjøpe disse tingene.. så kan hun heller få komme med råd og tips (selv om det også kan være plagsomt, men bedre enn at hun kjøper alt uoppfordret).

Jeg sliter med det samme, men med mamma... vi skal besøke henne i påsken, og som jeg har skjønt har hun to bokser med strikkede klær til mini pluss en hel haug med andre greier. Jeg er ikke en gang så glad i så mye strikk, og hadde ønsket hun heller spurte om det var noe jeg ville ha enn å bare kjøre på. Heldigvis er hun i en annen by enn oss, men frykter at hun kommer til å stå på døren her når vannet går.

Det er masse bøker om hvordan å være foreldre, men det burde pinadø vært en bok for vordende besteforeldre også

Ja, det er nok lurt å ikke gå sammen mot henne. Jeg er dessverre bare så redd for å bli sett på som "sjefen" som bestemmer alt. Hun har sagt ved flere anledninger at sønnen hennes har endret seg, og at han alltid har vært så snill mot henne. Føler at hun hinter til at det er min skyld at han setter ned foten. Skal prøve å ønske meg en voksi-pose med henne etterhvert, og si at de er dyre og at det er slike ting vi trenger hjelp til å kjøpe.

Uff, det kan jeg tenke meg er litt ubehagelig for deg. Hvorfor skal man som mor ikke få ha kontroll på hva man skal kle den lille i? Det både koster og tar tid å strikke, og tenk så mye hyggeligere det hadde vært om en kunne brukt all tid og penger på hverandre i steden for på materielle ting?

 

[Nordlys2018]

Ja, jeg tror alt er godt ment. Det er et veldig godt råd, og jeg har faktisk prøvd akkurat det du sier her. Hun later som om hun forstår, og så skjer det samme igjen og igjen likevel. Hun tørr ikke si til meg hva hun føler, eller svare på hvorfor det er så viktig for henne å kjøpe så mye.

Helt enig! Kvalitetsting med god samvittighet fremfor feks store kosedyr fra billigkroken på ikea (som var det vi fikk sist hun var her)

Så slitsomt Meh. Da kan jeg egentlig bare gi mitt "backupråd": si det enda en gang og si at jeg virkelig ikke vil ha slikt i hus, og om det enda ikke går gjennom så ville jeg gitt de videre til en god sak.

 

[Evlina]

Okei, dette kommer til å høres fælt ut, men du er nødt til å etablere din plass som mamma FØR ting går bananas. Dette er deres baby, hun har hatt sin tur til å oppleve disse tingene. Si i fra til henne på en ordentlig måte, selvfølgelig.. til å begynne med

Og ja, hun mener det vel og er kjempesnill som gjør dette, men disse handlingene handler ikke om pengene som brukes men om opplevelsene rundt. Bare tenk deg hvordan det blir etter fødselen. Skal hun være første til å gjøre bade? Den første til å ta med på ferie? Lære babyen til å si farmor som første ord? Dette er deres tid, deres første gang. Det må hun faktisk forstå! Hun kan jo ta igjen for pengebruken med å spandere tid på babyen når den kommer heller?

Jeg har samme svigermor på mange måter. Så lykke til

 

[Høstdrøm]

Okei, dette kommer til å høres fælt ut, men du er nødt til å etablere din plass som mamma FØR ting går bananas. Dette er deres baby, hun har hatt sin tur til å oppleve disse tingene. Si i fra til henne på en ordentlig måte, selvfølgelig.. til å begynne med

Og ja, hun mener det vel og er kjempesnill som gjør dette, men disse handlingene handler ikke om pengene som brukes men om opplevelsene rundt. Bare tenk deg hvordan det blir etter fødselen. Skal hun være første til å gjøre bade? Den første til å ta med på ferie? Lære babyen til å si farmor som første ord? Dette er deres tid, deres første gang. Det må hun faktisk forstå! Hun kan jo ta igjen for pengebruken med å spandere tid på babyen når den kommer heller?

Jeg har samme svigermor på mange måter. Så lykke til

Haha, nei det høres ikke fælt ut! Jeg er helt enig med deg, men aner ikke hvordan jeg skal gjøre det. Hvis jeg sier feks "jeg vet du gleder deg, men når du kjøper mitt første barn sine første bleier, blir jeg lei meg fordi jeg hadde gledet meg til å gjøre det", så sier hun "ok, jeg ville bare være snill, og dessuten vet alle at jeg elsker å kjøpe gaver - så det kan jeg ikke slutte med". Da blir jeg bare paff, og føler meg bare enda værre..

 

[Malvinka]

Hun prøver nok bare å være snill, men jeg har full forståelse for at det kan komme ut av kontroll for dere. Første babyen er spesiell og det er kos å handle ting selv. Men jeg vil komme med et tips da:
Selv om det er 6 måneder forskjell på den dere arver fra så vil det forskjellen fort jevne seg ut og det blir vanskligere å arve. Forklar svigemor at dere nå har nok klær for første månedene, men at dere ønsker dere ting i større størrelse. Ull er supert for vinteren, men blir fort dyrt så da kan dere heller skrive en ønskeliste så dere får få, men dyre ting i god kvalitet. Anbefaler nøstebarn i størrelse 74 (de bytter også størrelse uten problem så lenge ting ikke er kjøpt på salg). Da får dere kvalitetsklær, svigemor får brukt kortet og siden det er relativt dyrt så slipper dere unna med noen få plagg istedenfor mye dill

 

[Malvinka]

Skriv også opp for eksempel tripp trapp stol med spedbarnssete, en god ergonomisk bæresele, vognppose for vinteren med forlengerdel og tilsvarende ting. De er dyre, varer i mange år og er ikke så spennende å kjøpe selv. Samtidig så er det ting som man bruker mye og svigemor vil se nytten og gleden av det i mange år.
Tenker det er lettere for henne å kjøpe ting dere er fornøyd med om dere han en ønskeliste over ting dere faktisk trenger og ønsker. Lag gjerne en online versjon som er lett å oppdatere og lett tilgjengelig.

 

[Nikaline]

Huff, dette var ikke morsomt. Jeg skjønner så godt hva du mener, da jeg har hatt samme problemet selv, og til tider enda, men det er mye bedre nå!

Hvis hun er så lik min svigermor som det høres ut som er det kun samboeren din som kan gi beskjed hvor skapet skal stå. I hvert fall nå en stund fremover. Det virker som de blir smågale når første barnebarnet fra gullgutten kommer..

Hadde jeg vært deg hadde jeg levert tilbake det hun har kjøpt og brukt det på noe du vil ha/trenger til barnet.

Jeg er også veldig miljøbevisst og tok vare på alle de fine klærne vi hadde igjen fra storebror. Det er flere kasser med klær og utstyr i alle størrelser, som vi har sortert og lagt klart. Etter vi gikk gjennom alt så vi at det ikke var behov for så mye mer, kun enkelte størrelser hvor vi trenger en body eller to, og en bukse her og der. Jeg sa klart i fra til svigermor at vi vil kjøpe de få tingene selv, spesielt de minste størrelsene, så kan hun heller hjelpe på andre måter senere. Likevel står hun på døra her med klær i den minste størrelsen... Det jeg ikke vil ha blir levert tilbake.

Føler jeg må si at jeg er veldig takknemlig og glad i de også, men det tok noen år før vi er her vi er nå. Samboer er minstegutten i familien og svigermors største skatt, så hun var lite fornøyd når vi ble sammen

 

[Evlina]

Haha, nei det høres ikke fælt ut! Jeg er helt enig med deg, men aner ikke hvordan jeg skal gjøre det. Hvis jeg sier feks "jeg vet du gleder deg, men når du kjøper mitt første barn sine første bleier, blir jeg lei meg fordi jeg hadde gledet meg til å gjøre det", så sier hun "ok, jeg ville bare være snill, og dessuten vet alle at jeg elsker å kjøpe gaver - så det kan jeg ikke slutte med". Da blir jeg bare paff, og føler meg bare enda værre..

Her kom det rett fra levra, dessverre. Ble så lei av alt maset. Jeg er også et sånt "udyr" som forandra sønnen hennes

Du får ta tilbake med samme mynt, gråte å sutre "men tenk på MINE føleser!" Du ER sjefen, og du har all rett til å bestemme over DIN familie og være så "hormonell" som du bare ønsker (jeg hadde nok gitt gubben en verbal ørefik om han hadde omtalt meg som dette under graviditeten ). Berømmer samboeren din at han faktisk sier i fra, det er ikke mange mannfolk som tør å si imot mamma

 

[Høstdrøm]

Skriv også opp for eksempel tripp trapp stol med spedbarnssete, en god ergonomisk bæresele, vognppose for vinteren med forlengerdel og tilsvarende ting. De er dyre, varer i mange år og er ikke så spennende å kjøpe selv. Samtidig så er det ting som man bruker mye og svigemor vil se nytten og gleden av det i mange år.
Tenker det er lettere for henne å kjøpe ting dere er fornøyd med om dere han en ønskeliste over ting dere faktisk trenger og ønsker. Lag gjerne en online versjon som er lett å oppdatere og lett tilgjengelig.

Takk for tips

 

[Høstdrøm]

Huff, dette var ikke morsomt. Jeg skjønner så godt hva du mener, da jeg har hatt samme problemet selv, og til tider enda, men det er mye bedre nå!

Hvis hun er så lik min svigermor som det høres ut som er det kun samboeren din som kan gi beskjed hvor skapet skal stå. I hvert fall nå en stund fremover. Det virker som de blir smågale når første barnebarnet fra gullgutten kommer..

Hadde jeg vært deg hadde jeg levert tilbake det hun har kjøpt og brukt det på noe du vil ha/trenger til barnet.

Jeg er også veldig miljøbevisst og tok vare på alle de fine klærne vi hadde igjen fra storebror. Det er flere kasser med klær og utstyr i alle størrelser, som vi har sortert og lagt klart. Etter vi gikk gjennom alt så vi at det ikke var behov for så mye mer, kun enkelte størrelser hvor vi trenger en body eller to, og en bukse her og der. Jeg sa klart i fra til svigermor at vi vil kjøpe de få tingene selv, spesielt de minste størrelsene, så kan hun heller hjelpe på andre måter senere. Likevel står hun på døra her med klær i den minste størrelsen... Det jeg ikke vil ha blir levert tilbake.

Føler jeg må si at jeg er veldig takknemlig og glad i de også, men det tok noen år før vi er her vi er nå. Samboer er minstegutten i familien og svigermors største skatt, så hun var lite fornøyd når vi ble sammen

Uff, ja dette er slitsomt! Vi er nok mange i samme situasjon. Kan tenke meg at det har tatt tid å få ordnet opp. Hvordan takler du å føle deg så lite respektert?

 

[Høstdrøm]

Her kom det rett fra levra, dessverre. Ble så lei av alt maset. Jeg er også et sånt "udyr" som forandra sønnen hennes

Du får ta tilbake med samme mynt, gråte å sutre "men tenk på MINE føleser!" Du ER sjefen, og du har all rett til å bestemme over DIN familie og være så "hormonell" som du bare ønsker (jeg hadde nok gitt gubben en verbal ørefik om han hadde omtalt meg som dette under graviditeten ). Berømmer samboeren din at han faktisk sier i fra, det er ikke mange mannfolk som tør å si imot mamma

Hehe, jeg får gjøre det neste gang! Han tørr heldigvis å si ifra