Uønskede gaver fra svigermor

Uff, ja dette er slitsomt! Vi er nok mange i samme situasjon. Kan tenke meg at det har tatt tid å få ordnet opp. Hvordan takler du å føle deg så lite respektert?
Takler det dårlig, så det er ofte at jeg går i vranglås når det oppstår noe med de. Kan dra hjem tidligere eller ikke dra på et planlagt besøk likevel.

Det går mye bedre etter vi fikk førstemann, heldigvis. Tror de er redd jeg skal «ta han fra de» eller at vi ikke skal komme på besøk. Samboer har også åpnet øynene mer og mer for hvordan de faktisk har behandlet meg og nå er han ikke redd for å si klart i fra om hva som er greit og ikke. Viktig at når han tar ting opp med de, så kommer det ikke fra meg gjennom han, men fra han fordi han mener det! Det er veldig godt:)

Svigermor hadde nok litt separasjonsangst i starten og la all skyld på meg. Noe som skapte et veldig dårlig utgangspunkt. Jeg tar ikke ufortjent dritt, men syns det var vanskelig å si i fra til svigermor når forholdet var nytt, så det ble en drakamp om samboer heller, og den vant jeg heldigvis, så hun måtte bare godta det til slutt hvis hun ville være i livet vårt.:laughing002

Nå kan vi dra på bytur sammen og har en fin tone, det er veldig godt. Merker at hun prøver å begrense seg i hva hun sier og gjør, det setter jeg pris på og gjør at jeg får lyst til å inkludere de enda mer:) Det oppstår ofte situasjoner hvor vi ikke er enig og jeg må gi beskjed, men jeg føler de prøver i hvert fall!
 
Huff, vanskelig dilemma...

Svigermoren din virker veldig snill og engasjert da, men burde lytte mer til hva DU mener.

Jeg har det litt på samme måte med min mor. Verdens snilleste altså, og hun gir og gir og gir... til både storebroren og den i magen. Og det er kun fordi hun gleder seg sånn og synes det er så gøy å kjøpe inn til de små. Storebroren har leker til et helt liv, og jeg synes det blir for mye og kaster/gir bort i det skjulte, men likevel har hun stadig vekk med noe nytt når vi treffes. Når det er sagt, bidro aldri hennes foreldre i samme grad til sine 15 barnebarn, så kanskje det var noe hun selv savnet som mor.

Jeg er også en mor som liker å ha kontroll på hva barna mine har. Før bursdager og nå fødsel, har jeg full formening om hva vi trenger til babyen, og jeg vet godt hva jeg liker. Svigermor er nok litt mer avventende og ber meg velge ut før hun strikker eller kjøper noe.

Kanskje det hjelper å fortelle at du i stedet for klær/leker heller ønsker penger til å handle det dere trenger? Når det gjelder mamma pleier jeg alltid å fortelle hva for noe konkret storebroren ønsker/trenger til bursdag/jul og da er det han får også (pluss noen ting til!!). Ellers prøver jeg bare å vise takknemlighet selv om jeg forklarer at jeg ikke vil ha ting utenom, men jeg har også gitt det litt opp og prøver å tenke at hun gjør det i beste mening.
 
Huff, vanskelig dilemma...

Svigermoren din virker veldig snill og engasjert da, men burde lytte mer til hva DU mener.

Jeg har det litt på samme måte med min mor. Verdens snilleste altså, og hun gir og gir og gir... til både storebroren og den i magen. Og det er kun fordi hun gleder seg sånn og synes det er så gøy å kjøpe inn til de små. Storebroren har leker til et helt liv, og jeg synes det blir for mye og kaster/gir bort i det skjulte, men likevel har hun stadig vekk med noe nytt når vi treffes. Når det er sagt, bidro aldri hennes foreldre i samme grad til sine 15 barnebarn, så kanskje det var noe hun selv savnet som mor.

Jeg er også en mor som liker å ha kontroll på hva barna mine har. Før bursdager og nå fødsel, har jeg full formening om hva vi trenger til babyen, og jeg vet godt hva jeg liker. Svigermor er nok litt mer avventende og ber meg velge ut før hun strikker eller kjøper noe.

Kanskje det hjelper å fortelle at du i stedet for klær/leker heller ønsker penger til å handle det dere trenger? Når det gjelder mamma pleier jeg alltid å fortelle hva for noe konkret storebroren ønsker/trenger til bursdag/jul og da er det han får også (pluss noen ting til!!). Ellers prøver jeg bare å vise takknemlighet selv om jeg forklarer at jeg ikke vil ha ting utenom, men jeg har også gitt det litt opp og prøver å tenke at hun gjør det i beste mening.


Ja, jeg syns det er viktig at man som mor og foreldre får ha kontroll. Kanskje kjennes det spesielt viktig for meg siden det er første.. Men syns dette materialistiske samfunnet er veldig trist. Tenker at jeg fremover skal være glad om hun feks strikker noe, eller bruker tid på oss. Så kan jeg heller prøve å være bestemt og si nei takk om hun har kjøpt en haug med klær og leker i forbifarten som hun MÅTTE kjøpe :schocked028
 
Takler det dårlig, så det er ofte at jeg går i vranglås når det oppstår noe med de. Kan dra hjem tidligere eller ikke dra på et planlagt besøk likevel.

Det går mye bedre etter vi fikk førstemann, heldigvis. Tror de er redd jeg skal «ta han fra de» eller at vi ikke skal komme på besøk. Samboer har også åpnet øynene mer og mer for hvordan de faktisk har behandlet meg og nå er han ikke redd for å si klart i fra om hva som er greit og ikke. Viktig at når han tar ting opp med de, så kommer det ikke fra meg gjennom han, men fra han fordi han mener det! Det er veldig godt:)

Svigermor hadde nok litt separasjonsangst i starten og la all skyld på meg. Noe som skapte et veldig dårlig utgangspunkt. Jeg tar ikke ufortjent dritt, men syns det var vanskelig å si i fra til svigermor når forholdet var nytt, så det ble en drakamp om samboer heller, og den vant jeg heldigvis, så hun måtte bare godta det til slutt hvis hun ville være i livet vårt.:laughing002

Nå kan vi dra på bytur sammen og har en fin tone, det er veldig godt. Merker at hun prøver å begrense seg i hva hun sier og gjør, det setter jeg pris på og gjør at jeg får lyst til å inkludere de enda mer:) Det oppstår ofte situasjoner hvor vi ikke er enig og jeg må gi beskjed, men jeg føler de prøver i hvert fall!

Det kan jeg bare tenke meg. Ja, kanskje er det lurere at mannen tar dette med sin mor :) Jeg hadde tross alt tatt det opp dersom det var mine foreldre! Syns det er så rart hvordan svigermødre kan kjenne seg erstattet når sønnen deres får kjæreste/samboer :confused3 Hadde vært helt på trynet om pappa var sjalu på samboeren min fordi han fikk være mer sammen med meg enn pappa!! Uff...

Skal prøve å ha en god tone, selv om jeg er fornærmet på henne akkurat nå - og sikkert kommer til å bli det mange ganger i fremtiden også :)
 
Høres litt ut som min svigermor. Hun forstår ikke at mamma og farmor er to forskjellige roller. Har desverre ikke mye råd å komme med, men stå på deres. Snakk sammen, du og mannen din, så dere er på bølgelengde. Meg og min mann hadde vært skilt for 3 barn siden Hadde vi ikke klart å kommunisere så godt sammen, og at han ser galskapen hennes. Er nok som flere skriver over her at passer du ikke på kan det eskalere når babyen er født og vokser til. Mine er fra mageboer til 9 år og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet snakke med henne, om å kjøpe leker til de hver gang de er der( sist en ny babyborn(hun har 2) og en ny radiostyrt bil(driten kostet 1700kr!!) Ikke godteri og søtt flere ganger om dagen når de er der. Og at det faktisk er våre barn og nei jeg er ikke egoistisk fordi jeg ikke ønsker at de skal sove hos besteforeldrene minst 2 netter i uken. Så ta din plass som mamma og snakk sammen du og mannen!
 
Tror du bare må fortsette å gjenta det på fine måter, komme med konkrete ønsker når dere har noe og levere det som dere absolutt ikke vil ha til fretex, frivilligsentral, flyktningmottak etc, så kommer det ihvertfall mer til nytte enn om det står og blir ubrukt hos dere.

Har det litt slik (men ikke så ille) hos begge sett besteforeldre her.. Begge vil overøse med klær og leker ved enhver anledning, og det blir rett og slett for mye. 90% har vi ikke ønsket oss og har ikke behov for, og guttungen ser knapt på det lengre. Noen ting er skikkelig fine da, men ønsker oss heller ting vi faktisk trenger, og er behovet for å gi så innmari stort har guttungen sparekonto som ikke sier nei til påfyll! Jeg og skulle ønske de kunne bruke tid og penger på å besøke oss og bruke TID med guttungen (og blivende baby) heller enn alskens - sorry, men ræl - vi ikke visste vi ville ha og stort sett ikke vil ha heller.. Har blitt litt bedre, ihvertfall ene settet besteforeldre har roet seg litt, men mye igjen på andre settet besteforeldre. "Måtte jo bare kjøpe" får vi høre hver gang. Håpløst!

Vi og prøver å være miljøbevisste og heller kjøpe brukt/låne (og for det meste har vi jo gjort det og), men DET perspektivet tar IHVERTFALL ikke besteforeldrene, her skal det pøses på ting til enhver anledning :(

Dette kunne jeg skrevet!
Her har vi også besteforeldre som handler mye ræl. 90% av det bare tull som vi legger bort og ikke bruker. Jallaprodukter fra Kina som ikke er testet og kanskje ikke trygge engang. Nytter ikke å si i fra.
Men besøk er sjeldent.
Hadde vært så mye bedre om de ville tilbringe tid med datteren vår i stedet for å handle....
 
Høres litt ut som min svigermor. Hun forstår ikke at mamma og farmor er to forskjellige roller. Har desverre ikke mye råd å komme med, men stå på deres. Snakk sammen, du og mannen din, så dere er på bølgelengde. Meg og min mann hadde vært skilt for 3 barn siden Hadde vi ikke klart å kommunisere så godt sammen, og at han ser galskapen hennes. Er nok som flere skriver over her at passer du ikke på kan det eskalere når babyen er født og vokser til. Mine er fra mageboer til 9 år og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet snakke med henne, om å kjøpe leker til de hver gang de er der( sist en ny babyborn(hun har 2) og en ny radiostyrt bil(driten kostet 1700kr!!) Ikke godteri og søtt flere ganger om dagen når de er der. Og at det faktisk er våre barn og nei jeg er ikke egoistisk fordi jeg ikke ønsker at de skal sove hos besteforeldrene minst 2 netter i uken. Så ta din plass som mamma og snakk sammen du og mannen!

Har heldigvis god kommunikasjon med mannen, og han er helt enig i at dette ikke er greit. Min mor holder ikke på slik, og hadde blitt stoppet om hun gjorde det.

Utrolig at du ikke blir forstått etter så mange år! Man er ikke snill med barna bare fordi man gir dem leker og godteri - man er snill når man klarer å være der for dem og styrke dem :) du er ikke egoistisk nei :)
 
Her kom det rett fra levra, dessverre. Ble så lei av alt maset. Jeg er også et sånt "udyr" som forandra sønnen hennes :banghead:

Du får ta tilbake med samme mynt, gråte å sutre "men tenk på MINE føleser!" :hilarious: Du ER sjefen, og du har all rett til å bestemme over DIN familie og være så "hormonell" som du bare ønsker (jeg hadde nok gitt gubben en verbal ørefik om han hadde omtalt meg som dette under graviditeten :mad: ). Berømmer samboeren din at han faktisk sier i fra, det er ikke mange mannfolk som tør å si imot mamma :hilarious:
Kjenner meg igjen og er så enig i dette!!
 
Har vurdert å dra på handletur å kjøpe masse "gaver" til svigermor, og komme uanmeldt på døren med det. Skulle sett hvordan hun likte å få masse klær og gjerne ulike interiørartikler fra en billigkurv :hilarious:
 
Jeg skjønner veldig godt at det blir for mye for deg, ihvertfall når det er svigermor og ikke din egen mor. Selv om det er veldig godt ment, er det skikkelig vanskelig å si ifra uten å såre dem. Jeg ville kanskje ha prøvd å ha en ordentlig samtale med henne, enten du eller mannen din (ellers føles det kanskje som en sammensvergelse dersom dere er «to mot en»). Prøv å få frem at det er deres første og at innkjøp er de små tingene du har gledet deg til. At hun heller kan sette over penger til dere sånn at DERE kan kjøpe disse tingene.. så kan hun heller få komme med råd og tips (selv om det også kan være plagsomt, men bedre enn at hun kjøper alt uoppfordret).

Jeg sliter med det samme, men med mamma... vi skal besøke henne i påsken, og som jeg har skjønt har hun to bokser med strikkede klær til mini pluss en hel haug med andre greier. Jeg er ikke en gang så glad i så mye strikk, og hadde ønsket hun heller spurte om det var noe jeg ville ha enn å bare kjøre på. Heldigvis er hun i en annen by enn oss, men frykter at hun kommer til å stå på døren her når vannet går.

Det er masse bøker om hvordan å være foreldre, men det burde pinadø vært en bok for vordende besteforeldre også :rolleyes:


Likte heller ikke strikk så godt, men er gull verdt etterhvert ;) spesielt når de begynner i barnehagen!
 
Back
Topp