MammaiMai
Flørter med forumet
Oppdaterer dette innlegget i stede for å lage et nytt innlegg , så her kan dere lese litt mer om ankomsten til tvillingene :-)
27.03.2012 kom våre to små tvillinggutter til verden. Jeg var da akkurat 35+0 uker på vei, de ble forløst med keisersnitt pga dårlig blodtilførsel i navlestrengen til Benjamin, vekstavvik hos Emilian, i tillegg til at svangerskapsforgitfningen min ble forverret. Heldigvis ble det planlagt dagen i forveien, slik at vi slapp noe hastesnitt.
Emilian kom ut kl 08:53, vekten viste da 1480gr og han er 43cm lang. Benjamin kom bare 1 minutt senere, vekten viste da 2290gr, og målebåndet viste 45cm.
Jeg ble liggende i 9 timer på overvåkning etter keisersnittet, pga blodtrykket mitt var på rundt 180/110, og ikke ville roe seg. Så bortsett fra noen få sekunder med et syn av barna på operasjonsstuen, så fikk jeg ikke muligheten til å se de på 9 timer. Like etter keisersnittet tenkte jeg aldri igjen, men nå allerede 1 uke etter så husker jeg ikke hvorfor jeg ikke ville gjennom det en gang til. Tror kanskje det var pga legen som bommet 5 ganger med spinalbedøvelsen, før det ble riktig.
Emilian hadde lavt blodsukker, og fikk derfor glukose intravenøst det første døgnet, bortsett fra det var han så frisk og sterk som overhode mulig. Benjamin hadde "våte lunger", og ble liggende med noe som heter c-pap for å få hjelp til å puste bedre, og måtte ligge i en åpen kuvøse. Etter to døgn klarte han seg med vanlig oksygen trakt, og nå, litt over en uke etter så klarer han seg helt fint på egen hånd. Det eneste er at de ligger fortsatt på varmemadrass, siden Emilian er så liten enda.
Ammingen begynner å komme i gang, og melken bokstaveligtalt renner ut fra brystene i tid og utid. Midlertidig får de mat gjennom sonde, også prøver vi å amme før hvert sondemåltid i tillegg. Barna har kommet opp til fødselsvekten sin igjen i det minste, og stiger sakte men sikkert mer. Vi har noen uker igjen med sykehusopphold, men det går fremover for hver dag, og vi gleder oss utrolig mye til vi kan dra hjem med de søte små englene våre <3
27.03.2012 kom våre to små tvillinggutter til verden. Jeg var da akkurat 35+0 uker på vei, de ble forløst med keisersnitt pga dårlig blodtilførsel i navlestrengen til Benjamin, vekstavvik hos Emilian, i tillegg til at svangerskapsforgitfningen min ble forverret. Heldigvis ble det planlagt dagen i forveien, slik at vi slapp noe hastesnitt.
Emilian kom ut kl 08:53, vekten viste da 1480gr og han er 43cm lang. Benjamin kom bare 1 minutt senere, vekten viste da 2290gr, og målebåndet viste 45cm.
Jeg ble liggende i 9 timer på overvåkning etter keisersnittet, pga blodtrykket mitt var på rundt 180/110, og ikke ville roe seg. Så bortsett fra noen få sekunder med et syn av barna på operasjonsstuen, så fikk jeg ikke muligheten til å se de på 9 timer. Like etter keisersnittet tenkte jeg aldri igjen, men nå allerede 1 uke etter så husker jeg ikke hvorfor jeg ikke ville gjennom det en gang til. Tror kanskje det var pga legen som bommet 5 ganger med spinalbedøvelsen, før det ble riktig.
Emilian hadde lavt blodsukker, og fikk derfor glukose intravenøst det første døgnet, bortsett fra det var han så frisk og sterk som overhode mulig. Benjamin hadde "våte lunger", og ble liggende med noe som heter c-pap for å få hjelp til å puste bedre, og måtte ligge i en åpen kuvøse. Etter to døgn klarte han seg med vanlig oksygen trakt, og nå, litt over en uke etter så klarer han seg helt fint på egen hånd. Det eneste er at de ligger fortsatt på varmemadrass, siden Emilian er så liten enda.
Ammingen begynner å komme i gang, og melken bokstaveligtalt renner ut fra brystene i tid og utid. Midlertidig får de mat gjennom sonde, også prøver vi å amme før hvert sondemåltid i tillegg. Barna har kommet opp til fødselsvekten sin igjen i det minste, og stiger sakte men sikkert mer. Vi har noen uker igjen med sykehusopphold, men det går fremover for hver dag, og vi gleder oss utrolig mye til vi kan dra hjem med de søte små englene våre <3
Kos dere masse, håper de blir store og sterke fort 
kose deg masse med de søte små <3
