Etter å ha blitt alene og lillingen har slitt med sovingen helt siden hun var liten dro jeg til helsestasjonen i ren desperasjon i oktober. Der nevnte de at barnevernet kunne hjelpe til med å ordne barnehageplass til henne slik at jeg kunne få avlastning og mulighet til å hvile ut.
Jeg var skeptisk til å ta kontakt med barnevernet for jeg har jo ikke gjort noe galt, men gjorde det nå likevel. De pratet vel og lenge med meg på møte og de sa at det bare er 3% av sakene deres som faktisk omhandler barn som blir mishandlet osv, og at de fleste sakene deres handlet om å hjelpe enslige til en bedre hverdag med barna sine. Da ble jeg lettet, for da følte jeg meg ikke mistenkligjort lenger.
Jeg søkte barnehageplass i september 08, men fikk fort vite at jeg lå laaaangt nede på søknadslisten og at jeg måtte se langt etter plass, men da barnevernet kom inn og skrev brev på mine vegne fikk jeg plass i januar i år.
Dette har reddet meg og sinnet (ikke som i aggresjon, men som i hodet/tanker osv) mitt, og jeg anbefaler slitne mødre som ikke har barnehageplass å gjøre det samme. De tar ikke inn saken fordi man har gjort noe galt, men fordi de vil hjelpe, og jeg har fått den beste hjelpen jeg kunne ønske.
Nå er "saken" lukket, altså de har gitt meg plass, så da trekker de seg ut igjen, så det er ikke slik at barnevernet hoder øyet med meg eller noe slikt, det trodde jo jeg i begynnelsen, for jeg følte jo at når barnevernet blir trukket inn,ja da har man gjort noe galt.
Men jeg sier bare TUSEN TAKK!!!!!
Jeg var skeptisk til å ta kontakt med barnevernet for jeg har jo ikke gjort noe galt, men gjorde det nå likevel. De pratet vel og lenge med meg på møte og de sa at det bare er 3% av sakene deres som faktisk omhandler barn som blir mishandlet osv, og at de fleste sakene deres handlet om å hjelpe enslige til en bedre hverdag med barna sine. Da ble jeg lettet, for da følte jeg meg ikke mistenkligjort lenger.
Jeg søkte barnehageplass i september 08, men fikk fort vite at jeg lå laaaangt nede på søknadslisten og at jeg måtte se langt etter plass, men da barnevernet kom inn og skrev brev på mine vegne fikk jeg plass i januar i år.
Dette har reddet meg og sinnet (ikke som i aggresjon, men som i hodet/tanker osv) mitt, og jeg anbefaler slitne mødre som ikke har barnehageplass å gjøre det samme. De tar ikke inn saken fordi man har gjort noe galt, men fordi de vil hjelpe, og jeg har fått den beste hjelpen jeg kunne ønske.
Nå er "saken" lukket, altså de har gitt meg plass, så da trekker de seg ut igjen, så det er ikke slik at barnevernet hoder øyet med meg eller noe slikt, det trodde jo jeg i begynnelsen, for jeg følte jo at når barnevernet blir trukket inn,ja da har man gjort noe galt.
Men jeg sier bare TUSEN TAKK!!!!!