Vet ikke om dette ble den rette plassen, mitt forsøk på en dagbok....
På mandag er jeg kommet til den magiske grensen 8+1, det var da vi mistet sist...altså om 3 små dager, kjente jeg begynte så smått å senke skuldrene og puste litt lettere for hver dag. Men så for to dager siden oppdaget jeg til min store skrekk.... små lyserosa,slimete blodspor på papiret.... ikke hele tiden men innimellom når det har vært litt ekstra med bevegelse,(stress på jobb eller på tur for å hente størstemann på SFO) i dag våknet jeg og ingen spor, overlykkelig! Men så etter en tur til det lokale kjøpesenteret kom det brun/grålige spor i utfloden og da jeg kom hjem var det friskt rødt blod, kunn noen dråper men forandret fra hva det har vært før, ingen smerter men føler meg skikkelig oppblåst.
Skal heldigvis på Tul på onsdag så får avklart noe da (håper jeg)
Beklager langt innlegg men måtte få det ut noen plass og sambo blir så redd for at det har gått galt igjen... orker ikke den bekymringen i tillegg... Har heldigvis ikke sagt det til andre enn mine 2 sjefer.venninna mi er over himmelen lykkelig, da hun ble overraskende gravid samme uka som vi mista sist... helt naturlig og uplanlagt med trillinger... og da kjenner jeg det er ekstra tungt...!
På mandag er jeg kommet til den magiske grensen 8+1, det var da vi mistet sist...altså om 3 små dager, kjente jeg begynte så smått å senke skuldrene og puste litt lettere for hver dag. Men så for to dager siden oppdaget jeg til min store skrekk.... små lyserosa,slimete blodspor på papiret.... ikke hele tiden men innimellom når det har vært litt ekstra med bevegelse,(stress på jobb eller på tur for å hente størstemann på SFO) i dag våknet jeg og ingen spor, overlykkelig! Men så etter en tur til det lokale kjøpesenteret kom det brun/grålige spor i utfloden og da jeg kom hjem var det friskt rødt blod, kunn noen dråper men forandret fra hva det har vært før, ingen smerter men føler meg skikkelig oppblåst.
Skal heldigvis på Tul på onsdag så får avklart noe da (håper jeg)
Beklager langt innlegg men måtte få det ut noen plass og sambo blir så redd for at det har gått galt igjen... orker ikke den bekymringen i tillegg... Har heldigvis ikke sagt det til andre enn mine 2 sjefer.venninna mi er over himmelen lykkelig, da hun ble overraskende gravid samme uka som vi mista sist... helt naturlig og uplanlagt med trillinger... og da kjenner jeg det er ekstra tungt...!