Tungpustet

Hysalot

Blir kjent med forumet
Jeg har siden fjerde måned følt tidvis på litt pustebesvær, ikke noe ille men sånn at jeg blir obs på at det er trangt i brystet. Det skjer stort sett daglig, gjerne etter matinntak, og ulogisk nok blir det litt bedre når jeg beveger på meg. Dette går stort sett greit, men jeg bekymrer meg for at det skal bli mye verre fremover. Litt klaustrofobisk følelse når det står på, og orker egentlig ikke at det skal bli verre. Noen andre som har erfaringer med dette, eller tips til hvordan man håndterer det?
 
Ja har samme greia, spesielt hvis jeg lener meg bakover eller ligger etter at jeg har spist. Regner med det er veni cava eller hva det heter. Føler det er litt tidlig men han ligger vel sånn til at når det kommer mat inn blir det trangt inni der. Det forsvinner om jeg setter meg opp ihvertfall. Blir litt ør i huet hvis jeg ikke merker det med en gang.
 
Ja har samme greia, spesielt hvis jeg lener meg bakover eller ligger etter at jeg har spist. Regner med det er veni cava eller hva det heter. Føler det er litt tidlig men han ligger vel sånn til at når det kommer mat inn blir det trangt inni der. Det forsvinner om jeg setter meg opp ihvertfall. Blir litt ør i huet hvis jeg ikke merker det med en gang.

Har aldri tenkt over at hvordan jeg sitter/ligger påvirker det, men det skal jeg tenke på neste gang. Uansett godt å vite at man ikke er alene om det :angelic:
 
Ja, jeg får en følelse av at jeg ikke får nok luft, hvis du skjønner. Slik at jeg må trekke pusten ordentlig inn flere ganger. Nesten som å hive etter pusten. Hadde dette forrige gang også, men føler det kom tidligere denne gangen. Blir jeg for mett er det enda mer ubehagelig. Så jeg prøver å passe på å ikke spise så mye middag f eks. Stoppe før jeg blir helt stappa. Vanskelig!
 
Ja, jeg får en følelse av at jeg ikke får nok luft, hvis du skjønner. Slik at jeg må trekke pusten ordentlig inn flere ganger. Nesten som å hive etter pusten. Hadde dette forrige gang også, men føler det kom tidligere denne gangen. Blir jeg for mett er det enda mer ubehagelig. Så jeg prøver å passe på å ikke spise så mye middag f eks. Stoppe før jeg blir helt stappa. Vanskelig!


Ja, det er vanskelig å ikke spise seg mett :D Jeg og har det akkurat sånn som du beskriver. Ble det mye verre i slutten sist gang?
 
Ja, det er vanskelig å ikke spise seg mett :D Jeg og har det akkurat sånn som du beskriver. Ble det mye verre i slutten sist gang?
Ja, det var litt plagsomt og man blir jo sliten av det. Jeg husker jeg følte meg så utrolig full av baby og alt blir jo presset oppover og presser på lunger og andre innvoller. I tillegg var gutten stor, så ikke rart jeg følte meg stappfull:angelic:
 
Måtte åpne bh'n når jeg var ute å kjørte idag. Den prøvde å kvele meg :shifty:

:laughing025

Synes det er veldig tidlig å begynne å slite med sånt. Får bare ta det med ro.
 
Har det også slik, veldig tidlig for min del også i dette svangerskapet. Men for meg hjelper det å vere aktiv når det er verst, og prøve å ete lite til kvart måltid, så ein slepp føle at all maten presser på. :happy:
 
Åh! Jeg visste ikke det var vanlig nå føler jeg meg lettet. Har skjedd med meg mens jeg holder på å sovne og så våkner jeg veldig brått med panikk følelse av å ikke få puste. Trodde jeg hadde fått angst eller lignende :/
Men er glad i kvelds og drikker mye så er sikkert litt full i magen da
 
Åh! Jeg visste ikke det var vanlig nå føler jeg meg lettet. Har skjedd med meg mens jeg holder på å sovne og så våkner jeg veldig brått med panikk følelse av å ikke få puste. Trodde jeg hadde fått angst eller lignende :/
Men er glad i kvelds og drikker mye så er sikkert litt full i magen da

Ja, jeg har og lurt på om det er angst, men har hatt det før, og det er ikke som dette. Sikkert bare tarmene som presser opp i lungene, men det er vel tidlig å være så plaget synes jeg :eek:
 
Jeg er også plaget, spesielt hvis jeg er veldig mett eller ligger på rygg. Så prøver å unngå det og spesielt kombinasjonen av de to :p
 
Back
Topp