Har klart å holdt meg positiv helt til nå, har tenkt at jeg ville nyte graviditeten så lenge den varer for det kan jo faktisk gå bra denne gangen. Men nå begynner nervene for hva jeg vil se på TUL. Sist så jeg bankende hjerte i uke 7, men 2 uker senere var det ikke liv. Det var den værste kjøreturen min hjem (50 min) alene.
Kjenner ekstra på presset om at det må gå bra nå pga min datter som ønsker så sårt søsken. Hun gråt til meg i går for venninnen hennes skulle bli storesøster, men ikke hun. Heldigvis er jeg gravid. Men kommer det til å vare.. huff, måtte bare lufte tankene mine. Noen andre som tenker slikt?
Kjenner ekstra på presset om at det må gå bra nå pga min datter som ønsker så sårt søsken. Hun gråt til meg i går for venninnen hennes skulle bli storesøster, men ikke hun. Heldigvis er jeg gravid. Men kommer det til å vare.. huff, måtte bare lufte tankene mine. Noen andre som tenker slikt?