Trudde ikkje det kom til å bli sånn

[MammAnn]

Sitter å venter på telefon frå jordmora no. Då eg fann ut at vi var gravide vart eg super lykkelig og det var veldig etterlengta. Men no i ettertid har den bekymringa begynt å melde seg og eg klarer ikkje gå å glede meg so mykje over det enda. Den glede forsvann sånn plutselig ut av meg og eg sitter å er redd for at det skal gå gale. Eg veit ikkje korleis dette skal gå, eg føle etter å vore inn på "før svangerskapet" og sett dei som kjempe tilbake med ma og sa, so kjenne eg på redselen at det skal skje meg. Det virka som det e so mange som har opplevd det og det gjer at eg ikkj klar å vere lykkelig gravid.

Misforstå meg rett, eg e veldig glad for at eg e gravid og ser veldig fram til å kunne gå gravid og få en baby, men den lykken blir overskygga av redselen min.

Er det noken som har noken trøstande ord til meg? håpe det hjelpe å prat med jordmor

 

[NerdyGirl]

Når man leser på et forum hvor folk er prøvere, så er det selvfølgelig mere triste historier en solskinnshistorier, derfor virker det som det skjer mye oftere enn det gjør. Det er "tabu" å snakke om SA, mtp 12 ukers regelen osv, så før man blir med på et slikt forum så har man omtrent ikke hørt om at det går galt, og virker derfor veldig mye og deprimerende ut. Det er egentlig størst sannsynlighet for at svangerskapet faktisk går bra. Statistikken sier at det er 85% sannsynlig at det går bra når du har funnet ut du er gravid. Ja, det kan gå galt, men det å tenke negativt og bekymre seg for mye er nok heller ikke bra for spiren, så bare tenk positivt og nyt graviditeten. Les heller på de forumene som snart har termin og se hvor mange det har gått bra med!

 

[Sukkerungen]

Trøst vet jeg nå ikke men at du ikke er alene kan vi vel trygt slå fast ;-) Desuten, leter man opp sa og ma historier eller ser i mange forum, så virker det som dete r voldsomt mange tilfeller av nettop det. Men hva med å heller velge å se på alle solskinnshistoriene? De er det tross alt mange, mange flere av vi har statistikken på vår side å det er vel egentlig den eneste trøsten jeg kan gi både deg og meg selv som desverre er i samme paniske situasjon som deg hehe alltid bekymret.

 

[MammAnn]

Trøst vet jeg nå ikke men at du ikke er alene kan vi vel trygt slå fast ;-) Desuten, leter man opp sa og ma historier eller ser i mange forum, så virker det som dete r voldsomt mange tilfeller av nettop det. Men hva med å heller velge å se på alle solskinnshistoriene? De er det tross alt mange, mange flere av vi har statistikken på vår side å det er vel egentlig den eneste trøsten jeg kan gi både deg og meg selv som desverre er i samme paniske situasjon som deg hehe alltid bekymret.

Veit at det ikkje er so lett å kome med noke trøstande, men det er trøstande og høyre at det er fleire som har det sånn. Og du har heilt rett, tenk positivt og glede meg over at eg faktisk har blitt gravid skal til lege på første kontroll, da er eg i veke 8

 

[Sukkerungen]

Veit at det ikkje er so lett å kome med noke trøstande, men det er trøstande og høyre at det er fleire som har det sånn. Og du har heilt rett, tenk positivt og glede meg over at eg faktisk har blitt gravid skal til lege på første kontroll, da er eg i veke 8

Det er sant bekymret meg hele første svangerskapet mitt å men alt gikk tross alt fint hehe. Satser på det nå å. Hvor mange uker er du nå da?

 

[MammAnn]

Eg er 4+5 i dag. Trudde ikkje eg kom til å vere meir nervøs andre gongen

 

[her er jeg]

Hei jeg har hatt to sa. Like trist hver gang! Men det er faktisk kroppen sin måte å "rydde" opp på. Jeg synes iallefall det hjelper å tenke slik. Det er bare 2 måneder siden sist jeg hadde en sa og jeg er redd for at det skal skje igjen.. men jeg vet og at det ikke er noe å gjøre fra eller til. Det er bare slik som skjer.. Vi får krysse fingrene for at det går bra denne gangen sender deg en god klem

 

[MammAnn]

Hei jeg har hatt to sa. Like trist hver gang! Men det er faktisk kroppen sin måte å "rydde" opp på. Jeg synes iallefall det hjelper å tenke slik. Det er bare 2 måneder siden sist jeg hadde en sa og jeg er redd for at det skal skje igjen.. men jeg vet og at det ikke er noe å gjøre fra eller til. Det er bare slik som skjer.. Vi får krysse fingrene for at det går bra denne gangen sender deg en god klem

Det er heilt sant, og eg kan ikkje tenke korleis dåkke som har opplevd dette både 1 og fleire gonga. Krysser fingrane for at det går bra for deg og alle andre her

 

[MammAnn]

Det er heilt sant, og eg kan ikkje tenke korleis dåkke som har opplevd dette både 1 og fleire gonga. Krysser fingrane for at det går bra for deg og alle andre her

Det eg ikkje fekk med var korleis dåkke som har opplevd sa har det med tanke på dette

 

[snuppelupp]

Hadde en veldig fint første svangerskap tross for at jeg nettopp hadde en xu og var veldig redd at var noe feil med meg og kroppen min. Når jeg ble gravid med nr2 gikk jeg hele tiden å engste meg for alt, for at det skulle gå galt. Men alt gikk bare fint!!! I etter tid tenkt jeg at jeg har på en måte kastet bort den fantastisk tiden pga uroen min...
Lovet meg selv at denne gangen skal jeg prøve å slappe av og tenke på alt som kan gå BRA ikke det som kan gå galt!!! Enklere sagt enn gjort! Håper samtalen med jordmoren kan hjelpe deg.
Er veldig urolig nå også men av helt annet grunn. Er ganske redd for familiens reaksjon når de får vite...Og føler ikke at min kjære er like glad for dette svangerskap enn det jeg er...

 

[her er jeg]

Jeg har det helt fint. Det er normalt at det skjer. Ble selvsagt veldig trist når det skjedde, men det hjalp meg veldig at jeg viste det ikke var min feil. .. det skjedde og ganske tidlig, så jeg slapp utskraping. Her ordnet kroppen opp alt selv.

 

[MammAnn]

Jeg har det helt fint. Det er normalt at det skjer. Ble selvsagt veldig trist når det skjedde, men det hjalp meg veldig at jeg viste det ikke var min feil. .. det skjedde og ganske tidlig, så jeg slapp utskraping. Her ordnet kroppen opp alt selv.

Godt å høyre det da