Tror jeg må kvitte meg med katten - litt lang...

[Cizza03]

Tror ikke jentene her mente å være harde eller slemme mot deg...,
men vi har oxo 2 katter, de blir 3 år rett etter termin...svigermor har gnålet fra dag 1 om at vi må kvitte oss med kattene når babyen kommer, hun har gjentatt en en episode fra hennes søsters katt hele tiden som de måtte kvitte seg med, har nå skjønt at vi ikke bryr oss om den og bynt med en enda en episode om samme katten og barnet for å få oss til å kvitte oss med kattene....hennes datter har hatt 3 katter og avlivet alle pga at hun mener de ikke har vært "friske" da hun gikk gravid og var hormonell....synes det er tragisk og håper hun ikke skaffer seg katt igjen...
 
MEN hun må si ka hun vil...vi skal ikke kvitte oss med de, ja de vil bli sjalu, men man må jobbe med kattene og babyen, overser man kattene såklart de blir sjalu...her har vi prøvd å holde kattene når barn er på besøk...da går det greit og de skjønner at barnet ikke er farlig...jeg tror man må hjelpe kattene til å forstå...her skyr de andre folk og barn, men det er for de ikke er trygge...det er en ekstra jobb å ha dyr og barn, men man må prøve det ut å se det an...jeg mener at det er feil å ta konklusjonen på forhånd, men det er min mening...kansje jeg tenker sånn pga oppførselen til min manns søster og min svigermor....
 
Men uanz...man må finn ut av det selv...[;)]

 

[Trultepus]

Som så mange har nevnt tidligere, er nok dette først og fremst en tilvendingssak. Vi har også en omplasseringskatt som kan være litt sær til tider, sikkert pga ting den har opplevd de første leveårene før den kom til oss. Hun liker ikke å være alene og mjauer gjerne litt når hun lurer på hvor vi er eller når hun vil inn til oss om natten. Veldig glad i oppmerksomhet og kos altså [:)] Vi har jo merket at hun har vært litt ekstra sær under graviditeten min - før koste hun mest med meg, men i perioder nå har hun bare villet kose med samboeren min og magen min har tydeligvis bare vært i veien. Ikke like god å ligge på eller noe? Men nå har det snudd seg helt igjen! Magen min skal passes på, ligges på, males til og av og til trampes litt på! [:)] 
 
Selvfølgelig er vi spent på hvordan det blir med ei lita tulle i leiligheten, men ville så absolutt ikke tatt sorgene så på forskudd! Om du skyver hormoner og mammainstinkt litt til side nå og fokuserer litt på mulighetene så tror jeg dette kommer til å gå helt fint! Vi kommer f.eks til å anskaffe oss en lekegrind og passe på at den som ikke steller og koser med babyen tar seg litt ekstra tid til å kose med pus, så hun ikke føler seg oversett. Man må være sitt ansvar bevisst!
 
Pusen vår har vært babyen min frem til nå og det kommer hun også til å fortsette å være! Oppmerksomheten må bare fordeles litt annerledes [:)]

 

[Angelicka]

Det jeg reagerte på er selvsagt ikke at du ønsker å omplassere katten. Om ting er skikkelig galt, så har jeg forståelse for det. Det jeg reagerte på her er at du ikke engang er villig til å prøve å se hvordan det går, men velger, for meg, den letteste utvei ved å kvitte deg med den på forhånd. Jeg ser på kattene mine som medlemmer i familien, og for meg blir det totalt feil å ikke engang gi det ett forsøk. Men, det er ditt valg selvsagt[;)] Lykke til!